Altafjorden

Altafjorden (nordsamisk: Álaheaivuotna) er den vestligste av de fem store fjordene i Finnmark, og ligger i sin helhet i Alta kommune. Fjorden starter på utsiden av de tre store sundene Stjernsundet, Vargsundet og Rognsundet, som dannes av øyene Stjernøya og Seiland. Innerst i Altafjorden ligger byen Alta og tettstedet Rafsbotn.^[1]

Altafjorden sett fra Alta

FjordtypeRediger

Fjorden er en terskelfjord som er på det dypeste 488 m. Den dypeste terskelen i Stjernsundet er på ca. 250 m, noe som gir god utskiftning av bunnvann i fjordsystemet. Sammenlignet med andre terskelfjorder i Norge har Altafjorden god utskiftning av vann. Den store tilførselen av ferskvann fra elvene påvirker strømforhold i fjorden, i tillegg til tidevann og vind.

FiskeRediger

Det finnes et rikt antall av ulike marine fiskearter. I tillegg er det mye anadrome fiskearter som laks, ørret og røye p.g.a. et rikelig antall elver som munner ut i fjorden. Fiske etter laks med kilenot foregår i hele fjorden. Det er også en del sportsfiske og yrkesfiske etter de marine fiskeslagene i fjorden.

OppdrettRediger

Det drives et betydelig oppdrett av laks og regnbueørret i fjordsystemet. I 2003 var det 38 konsesjoner med tilsammen 20 500 tonn laks og 500 tonn ørret.^[2]

Andre verdenskrigRediger

Fra 1943 ble Altafjorden bygd opp som Nord-Europas største flåtebase.^[3] «Tirpitz» som var et av verdens største og mektigste slagskip, lå ankret opp i nærmere to år i Kåfjord. Også en rekke andre tyske krigsskip hadde Altafjorden som base, deriblant slagskipet «Scharnhorst» og slagkrysseren «Lützow» samt et titalls tyske destroyere og forsyningsskip.