Øvre Pasvik nasjonalpark

nasjonalpark i Finnmark fylke, Norge

Øvre Pasvik nasjonalpark (skoltesamisk: Paččjooǥǥ meermeäʹcc, nordsamisk: Báhčaveaji álbmotmeahcci, finsk: Ylä-Paatsjoen kansallispuisto) er en norsk nasjonalpark som ligger i et urskogs- og våtmarkområde i Finnmark; mot treriksrøysa og grensene mot Finland og Russland. Parken ble opprettet i 1970, og utvidet i 2003 for å «ta vare på et stort, sammenhengende barskogområde som i det vesentlige urørt i forhold til tekniske inngrep, ta vare på et skogøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen samt ta vare på landskapsformer, særpregede geologiske forekomster og kulturminner.»[3] og den dekker et område på 119 km².

Øvre Pasvik nasjonalpark
Báhčaveaji álbmotmeahcci
LandNorge
Ligger iSør-Varanger[1]
OmrådeFinnmark
Nærmeste bosetningKirkenes
Areal119 km²[2]
Opprettet1970, utvidet 2003
Kart
Øvre Pasvik nasjonalpark
69°05′37″N 28°57′02″Ø

Nasjonalparken ligger i Sør-Varanger kommune; og den grenser opp til Øvre Pasvik landskapsvernområde; og derigjennom til Pasvik naturreservat og Gjøkvassneset naturreservat. Nasjonalparken grenser også til Vätsäri ødemarksområde i Enare, Finland og Pasvik Zapovednik i Petsjenga, Russland; og har et forsknings- og turismesamarbeid med disse to under navnet Pasvik-Enare. Det finnes et Treriksrøys ved nasjonalparkens kant.

Geografi, landskap, geologi

rediger
 
Kart over nasjonalparken og omkringliggende områder

Nasjonalparken omfatter urskog og våtmarksområder som er en del av den sibirske taigaen, landskapet består av glisne furuskoger med få og lave høydedrag, med mange små vatn og myrer. Geologien i parken er preget av gneis som gir et næringsfattig jordsmonn. Klimaet er innlandsaktig, med lite nedbør og kalde og tørre vintrer.

Flora og fauna

rediger

Øvre Pasvik domineres av den uberørte furuskogen med tallrike døde trær og nedfallstrær. I det myrlendte taigalandskapet er det registrert 190 plantearter. Noen karakterarter er finnmarkspors, lappsoleie, blokkevier, brannmyrull og finnmarksstarr.

Pasvikdalen har Norges tetteste bestand av brunbjørn. Jerv og mårhund streifer i området. Sjeldne arter som lappspissmus og skoglemen finnes her. Fuglelivet er preget av østlige arter, det vil si at det utgjør vestgrense for fuglearter som ellers har sin utbredelse på taigaen i Russland. Typiske slike arter er lappfiskand, sidensvans, konglebit og lavskrike.

Kulturminner

rediger

De eldste funnene etter menneskers aktivitet er datert til tidlig steinalder. I perioden 500-1800 var det en samisk bosetning i området som etterhvert ble fortrengt av «norsk» bufast jordbruk og skogbruk. Jakt og fangst har vært av stor betydning for begge gruppene, og det er funnet flere dyregraver.

Forvaltning og bruk av området

rediger

Verneforskriften sier at «Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift, naturopplevelse og utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv».

Øvre Pasvik nasjonalpark er lite tilrettelagt for friluftsliv, men området er likevel fint til turer. Det er også godt fiske i området.

Svanhovd forskningssenter er en avdeling av NIBIO, og er nasjonalparksenter for Øvre Pasvik. Den ligger i Svanvik, 75 km fra nasjonalparken.

Se også

rediger

Referanser

rediger
Fotnoter
  1. ^ SSR stedsnummer 450642, besøkt 22. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Øvre Pasvik nasjonalpark». Miljødirektoratet. 
  3. ^ Lovdata.no: Verneforskriften
Litteratur
  • Leif Ryvarden. Stabbursdalen, Øvre Pasvik og Øvre Anárjohka. Gyldendal, 2007 (Norges nasjonalparker; 3) ISBN 978-82-05-37638-0
  • Steinar Wikan. Bjørnens år : villmark og rovvilt i Pasvik. Schibsted, 1996. ISBN 82-516-1633-6
  • Steinar Wikan, mfl. Pasvik = Pasvik norsk-russisk naturreservat. Grøndahl Dreyer ; I samarbeid med Svanhovd miljøsenter, 1994. (Naturårbok for Pasvik naturreservat ; nr 1). Parallell norsk og russisk tekst. ISBN 82-504-2117-5
  • Steinar Wikan. «Fuglefaunaen i Øvre Pasvik». I: Fauna; 1972, side 163-180
  • Leif Ryvarden og Steinar Wikan. Øvre Pasvik. Stabbursdalen. Lutherstiftelsens forlag, 1972 (Norges nasjonalparker; 3).

Eksterne lenker

rediger