Okkupasjonsmaktens fangeleirer og fengsler i Norge
(Omdirigert fra «Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge»)
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge ble opprettet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Et stort antall fangeleirer ble etablert over hele landet, men særlig mange var i Nord-Norge. 709 fangeleirer[1][2] eller konsentrasjonsleirer, og noen dødsleirer er registrert av et prosjekt initiert av Randi Bratteli (forfatter og enke etter tidligere statsminister og konsentrasjonsleirfange Trygve Bratteli) med flere. En annen kilde sier om lag 620,[3] og en kilde sier omkring 500. I tillegg overtok okkupasjonsmakten norske fengsler og institusjoner.
Det virkelige antallet fangeleirer er vanskelig å fastslå. Den første utfordringen er å definere: Hva er en fangeleir? Det andre spørsmålet er hvor hver enkelt var i landskapet. Etter krigen ble mange leirer tilintetgjort og få spor er tilbake. Fangeleirene ble flyttet, og under bygging av vei og jernbane flyttet leirene etter anleggets utvikling. Krigen er nå 80 år tilbake i tid, og få har i tide samlet et uttømmende lokalt kildemateriale. Tallet øker også fordi interessen for de utenlandske krigsfangene i Norge har blitt større, både nasjonalt og lokalt. Det gjøres mer lokalt arbeid. Etter år 2000 er også arkeologiske undersøkelser tatt i bruk for å dokumentere fangeleirene.
Krigsfangene
redigerDet var 14 forskjellige kategorier fanger i tillegg til tvangsarbeidere, (østarbeidere) og de kom fra mange forskjellige land, ifølge Eivind Kosnes.[4]
Det store flertallet var sovjetiske krigsfanger som var tatt eller hadde overgitt seg under Operasjon Barbarossa i 1941. Jugoslaviske krigsfanger utgjorde også en stor gruppe, likeså polske krigsfanger. Det var også fangeleirer for tyske desertører og norske motstandsfolk og politiske fanger, samt sivile tvangsarbeidere fra ulike land. Felles for de fleste var at de ble satt til å gjøre arbeid okkupasjonsmakten hadde nytte av, særlig utbygging av kystfestninger og infrastruktur som veier og jernbane. Hele 27% av krigsfangene befant seg i Nordland fylke.
Liste over fangeleirer
rediger
Det ble opprettet fire store hovedleirer (Stalag) for de sovjetiske fangene: På Jørstadmoen ved Lillehammer, på Sagen ved Alta (i 1944 flyttet til Beisfjord ved Narvik), i Drevja på Oppdal og på Elvenes ved Kirkenes.
Fangene ble plassert i 500 ulike leirer, fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Ved krigens slutt var det 284 leirer i tillegg til de fire hovedleirene. Omkring 75 000 av fangene var plassert fra Nord-Trøndelag og nordover. Det var 30 000 i Nordland, der store vei- og jernbaneprosjekter var satt i gang. Det var også her forholdene var dårligst, og dødeligheten størst.
Finnmark
redigerI Finnmark var det ca 110 fangeleirer med til sammen ca 14 000 fanger. Noen var tatt til fange på Murmansk-fronten, men 10.000 var transportert fra Tyskland, via Oslo og videre til Trondheim og med båt nordover. Der var også noen tyske straffanger og flere norske fanger,[5] bl.a. lærere knyttet til Læreraksjonen i 1942.
- Estur og Skaidijokk - to fangeleirer med til sammen 60 sovjetiske fanger.[6]:6
- Kornes - fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
- Laukavann - fangeleir med 500 sovjetiske fanger (sommeren 1944).[6]:6
- Seidivann - to fangeleirer med til sammen 200 sovjetiske fanger.[6]:6
- «Fangeleiren ved Sauvann»[4]
- Skaidi - fangeleir med 100 sovjetiske fanger.[6]:6
Det var minst 75 fangeleirer i Sør-Varanger, og de hadde om lag 7 000 fanger.[4]
- Leirpollen fangeleir i Kirkenes[7] (eller Lerpollen-): Her lå «en norsk og en sovjetisk fangeleir».[4] Der var 150 fanger, blant disse sovjetiske fanger.[6]:6 Personar som var mistenkte for å vera med i Persfjord-gruppa på Varangerhalvøya satt i fangeleiren.[7] I 1943 ble 11 fanger slått i hjel med klubbe[7] eller spade.[8]
- Tofte, også kjent som Jarfjordbotn[7]
- Neiden - fangeleir for russiske[9] og andre sovjetiske fanger.
- Kjelmøy: Leiren hadde 80 sovjetiske fanger.[6]:6
- I bygda Tårnet ved Jarfjorden: Leiren hadde om lag 100 fanger, blant disse sovjetiske fanger.[6]:6
- Grense Jakobselv: Leiren hadde 100 fanger, blant disse sovjetiske fanger.[6]:6
- Storskog[7]
- Høybuktmoen fangeleir for sovjetiske krigsfanger og østarbeidere [4]
- Sandnes. en fangeleir der hadde norske lærare.[7]
- Elvenes i Kirkenes. Stalag 322, «Hovedleir 322», lå på Sandnes. Dette var en av de fire hovedleirene for sovjetiske krigsfanger i Norge.[4][6]:6 Denne fangeleiren hadde også norske lærere.[7]
- «Fangeleiren ved Grensefossmoen»[4] lå i nåværende Øvre Pasvik nasjonalpark.
- Vaggatem [i Pasvikdalen ] var stedet for en fangeleir med russiske og andre sovjetiske fanger.[10]
- Fangeleiren ved Banebekken[11]
- I området Langvasseid og Ørnevatnlå flere fangeleirer (og «arbeidsleir for sovjetiske frivillige» og «en stor forsyningsleir»).[4]
- Ved, eller «i Noselva» lå «leiren for tvangsutskrevne nordmenn, nederlendere og, på et senere tidspunkt, østarbeidere».[4]
- Oksbåsen - fangeleir med 20 sovjetiske fanger.[6]:6
- halvøya Ekkerøy - fangeleir med 30 sovjetiske fanger.[6]:6
- Vadsø eller Vadse[12]:6 var sted for en fangeleir med 200 sovjetiske fanger.
- Fangeleirene i Kiberg, - en fangeleir med 100 sovjetiske fanger og den andre med 400–500.
- Kvalnes - fangeleir med 30 sovjetiske fanger.[6]:6
- Vardø - fangeleir med 500 sovjetiske fanger.[6]:6
- Svartnes (Svarenes[6]:6 ) - to fangeleirer med 200 sovjetiske fanger.
- Bonakas - fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
- Gavesluft og Smalfjord fangeleir med 30 sovjetiske fanger.[6]:6
- I Hammerfest - fangeleir for 150 sovjetiske fanger.[6]:6
- «Gordijokk» i Skaidi i Repparfjorddalen - fangeleir med 150 sovjetiske fanger.[6]:6
- Hatter [nordsamisk Håhttir] - fangeleir med 200 sovjetiske fanger.[6]:6
- Karasjok fangeleir eller Lager 4 Karasjok som den het på tysk, var en serberleir,[13][14][15] lå i Karasjok, og den hadde om lag 400 fanger.[16] Karasjok kirkested hadde to fangeleirer.[6]:6
- Anárjohka (Anarjokka) - en fangeleir på grensa Norge/Finland med 100–400 sovjetiske fanger.[6]:6
- På tettstedet Kautokeino lå en fangeleir der skolen nå ligger.[17] Leiren hadde 200 sovjetiske fanger.[6]:6
- østre Laksefjorden - fangeleir med sovjetiske fanger. Den hadde adkomstvei Rv 888.[6]:6
- Kuelv, Lombola, Tornvikvatn (Tornvikvann) og Vuunjaljokk – hver sin fangeleir. Til sammen 150-200 sovjetiske fanger.[6]:6
- Tilknytt Gammelvær Kystfort på Gammelværneset på Øksfjordhalvøya - fangeleir for tyske desertører.[18]
- Vesterelv i Varangerbotn[19] - fangeleir med 300-400 sovjetiske fanger.[6]:6
- Gornitak fangeleir[20] var en fangeleir for sovjetiske fanger.
- Nyborg i Nesseby - fangeleir med 30 sovjetiske fanger[6]:6
- Fangeleirene i Lakselv hadde 20 sovjetiske fanger, en annen hadde 30, den siste hadde 50.[6]:6
- Banak var staden for en fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
- I grenda Ytre Billefjord, ved vika Ytre Billefjord, lå en fangeleir med 1 500 sovjetiske fanger.[6]:6
- Klubben i Indre Billefjord - fangeleir med 1.500 sovjetiske fanger.[6]:6
- Blant Fangeleirene i Brennelv hadde en fangeleir for russiske sivile, internering på ungdomshuset i Brennelv. fangene vart tatt under felttoget i Øst-Europa.[21] en fangeleir hadde 50 fanger, en annen hadde 250.[6]:6
- Gåradak (Goradak) hadde en fangeleir med 80 sovjetiske fanger.[6]:6
- Hamnbukt - fangeleir med 90 sovjetiske fanger.[6]:6
- Igeldas (nordsamisk Ikkaldas) - fangeleir med 80 sovjetiske fanger.[6]:6
- Kistrand kirkested: der lå en fangeleir med 50 til 200 sovjetiske fanger i 1942.[6]:6
- Luostejohka (Luostejokka) hadde en fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
- Nedrevatn (Nedrevann) hadde en fangeleir med 70 sovjetiske fanger.[6]:6
- Ráksevárri (Raksevarri) i Olderfjorddalen - fangeleir med 400–500 sovjetiske fanger.[6]:6
- Skoganvarre - fangeleir med 100 sovjetiske fanger.[6]:6
- Váldat (Valdak) - fangeleir med 80 sovjetiske fanger.[6]:6
- Aronnes (Arones) - fangeleir for sovjetiske fanger.[6]:6
- Elvebakken - fangeleir for sovjetiske fanger.[6]:6
- Kåfjord i Alta - fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
- Sagen ved Alta (i 1944 flyttet til Beisfjord ved Narvik) Stalag 330[6]:6
- Fangeleiren på Talvik kirkested - 100 russiske og andre sovjetiske fanger.[6]:6
- Toften i Talvik - fangeleir for sovjetiske fanger.[6]:6
- Saga hadde en fangeleir.[6]:6
- «Skaidi-Alta, Myrland» hadde en fangeleir for 200 sovjetiske fanger.[6]:6
- Trangdalselv - fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
- Strafgefangenenlager Nord var et nettverk av fangeleirer i Finnmark og Troms for tyske straffanger. Hovedleiren lå i Alta.
Troms
rediger- Veidal fangeleir, også kalt Gefangenenlager Veidal Kvænangen.[22]
- Baddereidet fangeleir i bygda Badderen, (òg kjent som Veiskaret fangeleir).[7][23]
- Skorpa fangeleir var i 1940 en norsk fangeleir for tyske krigsfanger.
- Gastein-leiren - fangeleir for russiske og andre sovjetiske fanger.[24] Den lå over skoggrensen.[24]
- Mallnitz-leiren i Norddalen - fangeleir for russiske og andre sovjetiske fanger.[24][25]
- Kvesmenes-leiren 4 leire, 890 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
- Kitdalen-leiren 2 leire, 515 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
- Sørdalen-leiren 178 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
- Skibotn-leiren 4 leire, 1385 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
- Falsnes-leiren, 465 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
- Bentsjord, 716 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
- Signaldalen-leiren, 728 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
- Lulle-leiren, 177 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
- Øvergård-leiren, feltlasarett, 45 fanger pr. 1. april 1945. Leir opprettet 1944 ved Lyngenlinja.[26]
- Krøkebærsletta i Tromsdalen
- Leiren på Isrenna - russiske og andre sovjetiske fanger, og i en annen periode serbiske og andre jugoslaviske fanger.[30]
- Sydspissen
- Bardufoss fangeleir 1944-45 500–600 russiske krigsfanger, fra 16. mars 1944–ut krigen. 650 fanger fra Grini og 100 fra Falstad. Underleir av Grini. Arbeidet med utvidelse av flyplassen.[31]
- Bardu fangeleir
- Fangeleiren på Trondenes - russiske (og andre sovjetiske) fanger.[32][33]
Nordland
redigerDet var over 50 fangeleirer i Nordland.[34] Minst 25 av disse var for sovjetiske krigsfanger.[35] Polske krigsfanger utgjorde størsteparten av fangene i minst to fangeleirer. Nesten 3 000 fanger mistet livet i fylket.[34]
Fangeleirene i Nordland var hovedsakelig knyttet til bygging av Nordlandsbanen og Polarbanen og Riksvei 50 (i dag E6). Ved Drag finnes de nordligste sporene etter jernbanebyggingen av den planlagte Polarbanen), en forlengelse av Nordlandsbanen.[36]
Ofoten
rediger- Beisfjord. Der lå Lager I Beisfjord, kjent på norsk som Beisfjord fangeleir. en serberleir,[37] Fra 1944 en av de fire hovedleirene for sovjetiske fanger, som da ble flyttet fra Sagen i Alta.)
- Ved Jernvatnet: Fangeleiren ved Øvre Jernvann[38] - på Bjørnfjell var en leir som vart administrert av Beisjord-leiren.[15]
-
- Kyrkjegarden i Narvik[6]:7
- Sjukehuset i Narvik: Fangeleiren hadde 120 fanger - derav sovjetiske fanger.[6]:8
- Framnæsodden i Narvik.[6]:7
- Dronningsgate i Narvik[6]:8
- Kongensgate i Narvik.[6]:8
- Lenvik[6]:7
- fangeleiren på Bergvikneset, sør for Bogen hadde russiske fanger.[39]
- Bogen i Ofoten[6]:7
- Drag[40]
- Korsnes[41]
- Tysnes i Tysfjord[42]
- Helland i Nordland[6]:8 (nord for Fauske)
Vesterålen
rediger- «I skogen i området ved Kråkmo» lå en fangeleir som «var i bruk høsten 1944», og som arkeologene fra Nordland fylkeskommune hadde lite kunnskap om i 2016.[34]
- På Tømmerneset fangeleir:[45] [46]
- Mørsry fangeleir ved Mørsvikbotn[47]
- Kroken fangeleir i Sørfold kommune[43]
- Silhopvatnet ved Mørsvikbotn [48]
- I Melgård - [en eller flere fangeleirer]:[34]
- Seines på Straumøya: «De norske fangene ble den 5. september sendt nordover [fra Andfjell fangeleir ] til en leir ... hvor det inntil nylig hadde vært sovjetiske krigsfanger.»[50]
- Teglværket hadde 200-400 fanger.[6]:8
- Det var flere fangeleirer i Fauske.[6]:8
Steder på kartet med fangeleirer: Setså, Stamnes, Langset og Rognan. Det blå kvadratet markerer fangeleiren i Botn. - Setså
- Stamnes-fangeleiren[51]
- Langset
- Botn fangeleir var en serberleir,[37][51][52] og hadde jugoslaviske,[43] sovjetiske og polske fanger.[6]:8
- I Saltdalen:
- Rognan. Der lå Lager 3 Rognan;[15]
- Saltnes
- Bakken fangeleir[51][53][54][55]
- Sundby[43] eller Nedre Sundby fangeleir[51]
- Brenne[43]
- Saltdal:[56]
- Pothus[43] (eller Potthus, Potshus): Først kom 692 jugoslaviske fanger til leiren, disse ble flyttet, var en serberleir.[37] Så kom [omlag] 800 russiske. «Leiren lå vest for Saltdalselva, ca 1 km syd for broen ved Røkland», ifølge nettstedet Polarbanen.[51]
- Russånes[43]
- Langånes[43] (tysk Lager Langaanes )
- På Varghol/Varghola: Berghulnes[43][51][57]
- Kjemåga leir.[58]:4 Kjemåga:[43] En bru ble bygget over Kjemågelva; spennet var om lag 12 meter. En hjelpebane ble bygd ved siden av hovedtogsporet mellom Lønsdal og Kjemåga.[58]:22 792 sovjetiske fanger var der i mai 1945.[58]:4
- Lønsdal [fangeleir],[51] eller Lønsdal leir.[58] Lønsdalsbrua[43] Omlag 270 fanger var der i mai 1945.[58]:4
- På Semska:
- Krokelva[43][51] eller Krokelva fangeleir (tysk Lager Krokelva)
- Saltfjellet fangeleir[59]
- Bjørnelv fangeleir[54][60][61] (eller Bjørnelva fangeleir[62])
- Rødelva [eller Rotelva ][43]
- Lager Polarkreis på Saltfjellet: i Rana kommune; var en serberleir,[13][63] på norsk i blant kalla Polarcirkel[43][64]
- Bolna[43]
- Randalsvollen[62][65] (eller Randalsvolden[43])
- Krokstrand i Dunderlandsdalen: Brennhei fangeleir,[66] eller fangeleiren på Brennhei[6]:8[67] eller Brennheia[65]
- Nabbvollen fangeleir i Dunderlandsdalen[68] (eller Nabbvolden)[43] hadde «426 russere, derav 20 friske og arbeidsdyktige.»[69]
- Hjertåsen i Dunderlandsdalen[43][68] òg kalla Raufjellforsen:[51] Hjartåsen fangeleir[69]
- Storvollen fangeleir[6]:7[69]
- Dunderland fangeleir i Dunderlandsdalen, i Rana. Russenlager Dunderland, på tysk.[69][70]
- Andfjell fangeleir på Andfjellet;[50] eller Andfjell[43] Leiren hadde russiske fanger.[65] Nettstedet historieblogg.no skriver at leiren hadde norske fanger fra august 1944: «Organisation Todt beordret evakuering av Andfjell allerede etter tre uker, for heller å fylle fangeleiren med sovjetiske krigsfanger ... De norske fangene ble den 5. september» sendt til en annen leir.[50]
- Eiterå eller Eiteråsen på Andfjellet:[43]
- Skonseng på Andfjellet:[43]
- Mo i Rana[43]
- I Gullsmedvika ved Mo i Rana[59]
- Fagerlimoen fangeleir i Korgen var i 1942 en serberleir[13][15][71]
- Bjerka fangeleir
- Osen fangeleir, eller Lager Osen i Knutlia var en serberleir,[6]:12[15][37][72] (Stedet hørte tidligere til den tidligere kommunen Elsfjord.)
- Drevjamoen ekserserplass
- Lager 2 Elsfjord,[15] kjent på norsk som Elsfjord fangeleir).
- Makkøyra ved Elvkroken[47]
- Lund[6]:13
- Nesna[6]:13
- Bjarkåsen[6]:7
- Nord for Stokkvågen: Grønsvik kystfort - [ved den] fantes en fangeleir.[65]
Trøndelag
rediger- Værnes fangeleir. Antall fanger 150. Arbeid med flyplass og befestninger rund denne.
- Drevja Stalag 308, var en av de fire store hovedleirer for sovjetiske fanger.[77]
- Vollan fengsel - Under den nazistiske okkupasjonen av Norge var Vollan fengsel for både krigsfanger og vanlige kriminelle. Vollan ble ikke regnet som konsentrasjonsleir.[1] I oversikten over krigsfanger i Norge finnes det flere fanger registrert på Vollan. En av funksjonene var som en transittleir for politiske fanger.
- På Trolla i Trondheim lå en fangeleir (en "OT-leir"- en leir tilhørende Organisation Todt; norske fanger.[50]
- Ørlandet[6]:12
- Austråttleiren var en serberleir,[6]:12[37] 350 Jugoslaviske partisaner ble her holdt i tysk krigsfangenskap 1942-45. 65 av dem mistet livet her. Fangenes arbeid var ved Austrått fort.
- Uthaug
- Hovde
- Bjugn[6]:12
- Fosenhalvøya[6]:12
- Brunsvika fangeleir, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 1.[78]
- Kvalvik fangeleir like ved Kvalvik fort[79]
- Sunndalsøra, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 70.[78]Hov antall 300 - 400 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.
- To fangeleirer ved Ergan kystfort. 150 krigsfanger (110 fra Polen og 40 fra Russland), innkvartert på to separate bosteder.
- Bud antall 22 mann, adkomstvei Rv 664, sørvest for Kristiansund.[78]
- Åndalsnes, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 9, sørøst for Molde.[78]
- Hen fangeleir i Isfjorden.[80] Omtalt som Hønsehuset, antall 80-130 mann,[78]
- Cecilienfryd, antall 15 mann,[78]
- Fjærlijordet, antall 15 mann,[78]
- Marinekornmando Molde, antall 4 mann, [78]
- Stützpunkt» Julsundet, antall 10-15 mann, disse leirene står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.[78]
Flere leirer, hovedleir –Riksfjord, mindre leirer på -Småge og på -Otterhalsen, antall 200-400 mann, adkomstvei Rv 662, nordvest for Molde. [78]
- Aukra fangeleir[31]
- Gossa fangeleir, Riksfjord (?), antall 1500 mann, står ikke på lista fra Krigsgravtjenesten.[78][81]
- Bjørnøya ved Ålesund, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 659, nord for Ålesund.[78]
- Ålesund, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 9.[78]
- Hakallestrand, antall oppgis ikke, adkomstvei Rv 61, sørvest for Ålesund.[78]
- Saltviki var en Ostarbeiterlager - leir for østarbeiderne i Årdal. Leiren bestod av omlag 15 brakker og var inngjerdet med piggtråd. I porten var det vakthold. Arbeidslagene avmarsjerte herfra hver morgen. Hver mandag fikk hver østarbeider utdelt to grovbrød og en halv kilo margarin. Til middag fikk de fire poeter, to skjeer saus og et lite stykke fisk.[82] [83]
- Årdal. Var det flere leirer i Årdal?[84]
- Matre fangeleir tilknyttet tysk forlegning
- Espeland fangeleir 1943 -1945 Først transittleir til Grini, deretter fengsel. Sipo og SD-leir.
- Storetveit skole hadde 268 fanger.[7][85] Skolen heter i dag (2021)Paradis skole.[86]
- Nygårdsmyren (Bergen) var en leir for sovjetiske fanger som ble brukt til å bygge ubåtbunker Bruno på Laksevåg.
- Saurås (Bergen) var en mindre leir.
- Russarleiren - Lager Felix ved Fjell festning på Sotra.[87][88] [89]
- På Framnes i Norheimsund ble et internat brukt til fangeleir.[7]
- Midthus ved Steinsdalsfossen var en tysk troppeleir med tre fengselsceller under bakken.
- Tvildemoen på Voss.
Rogaland
rediger- Vatneleiren - sommeren 1945 samleleir for russiske krigsfanger i Stavanger-området.[92]
Agder
redigerVest-Agder
Flekkefjord kommune
rediger- Søyland- Trellebakken - 60 fanger. Permanent[93]
- Lendemoen/ Sira - 60 fanger. Permanent
- (Idrettsforeningens klubbhus) - 40 fanger. Midlertidig
- Liknes - Losjen - 10 fanger. Midlertidig
- Ore - 120 fanger. Permanent leir.
- Kåde/ Østhassel - 600 fanger. Permanent leir.
- Tjørve - 200 fanger. Permanent leir.
- Ellenes - 150 fanger. Permanent leir.
- Eikvåg - 70 fanger. Permanent leir.
- Sunde og Råstad - 120 fanger. Permanent leir.
- Knaben gruver - 250 . For sivile fanger/østarbeidere.
- Kvåle ungdomshus og Drange - 30 fanger. Permanent leir.
- Hausvikodden - 30 fanger. Permanent leir.
- Å skole, Rom og Berge - 60 fanger. Permanent leir.
- Vemestad - 25 fanger. Permanent leir.
Hægebostad kommune
rediger- Snartemo - 40 fanger. Permanent leir.
- Øyslebø - 40 fanger. For sivile fanger.
- Landehobde - 25 fanger. Permanent leir.
- Ny-Hellesund - 80 fanger. Permanent leir.
- Lastadheia - 25 fanger. Midlertiig leir.
Kristiansand kommune
rediger- Arkivet - Gestapo- hovedkvarter for Sørlandet.
- Gimlemoen - 70 fanger. Permanent leir.
- Gimle gård, avd. av Gimlemoen leir - 12 fanger. Permanent leir
- Nodeland - 50 fanger. Permanent leir.
- Kjevik - 460 fanger. Permanent leir.
- Dalane - 50 fanger. Permanent leir.
- Augland - 200 fanger. Oppsamlingsleir.
- Bjørnestad - 59 fanger. Permanent leir.
- Kvadraturen - Elvegaten - 15 fanger. Permanent leir.
- Møvig fangeleir - 97 fanger. Permanent leir.
.
- Moseidmoen - ukjent antall fanger. Permanent leir.
- Stallemo - 10 fanger. Midlertidig leir.
- Homme - 500 fanger. Oppsamlingsleir.
- Kile skolehus - 15 fanger. Midlertidig leir.
- Hunsfoss - ukjent antall fanger. Permanent leir.
Aust-Agder
Evje og Hornnes kommune
rediger- Moisund - 50 fanger, permanent leir.
- Evjemoen, samt Evje skole og Syrtveit - 50 fanger, permanent leir.
- Svengestøl gård - 15 fanger. Permanent.
- Byglandsfjord skole - 20 fanger.
- Tollnesholta 20 fanger. Midlertidig leir.
- Gauslå på Herefoss. - 30 fanger. Permanent leir.
- Ytre Ramse i Tovdal. Ukjent antall. Midl. leir.
- Lunden fangeleir - 30 fanger. Midlertidig leir.[95]
Vestfold og Telemark
redigerTelemark
redigerVestfold
redigerHolmestrand kommune
rediger- Guriløkka fangeleir i Sande. Leiren sto ferdig sensommeren 1944.[97][98]
Sandefjord kommune
rediger- Lakskjønn leir i Andebu[99]
- Hovlandsbanen på veien til Gloppe. - antall ikke oppgitt. Lagerarbeid for Kriegsmarine. Nevnes første gang 1944.[96]
- Lager Briesen var okkupasjonsmaktens navn på Fredriksvern Verft i Stavern. Dette var en transittleir, Auffanglager, en leir for kortvarig opphold.[96]
- Berg interneringsleir - Åpnet høsten 1942 som transittleir for jøder under jødeaksjonen, deretter politisk fengsel. Adm. direkte under Politidepartementet.
- Teie - fangeleir tilknyttet tysk forlegning.
- Bergan fangeleir på Nøtterøy - tilknyttet bygging av kanonstilling på Vardås. Opprettet 1944.
- Mellom-Bolærne (også kalt Midtre Bolærne) var en dødsleir for sovjetiske soldater. Fangeleiren «var en av underleirene til hovedleiren Stalag 303 på Jørstadmoen ved Lillehammer. Den ble etablert i 1943 for 290 fanger som ble satt til tungt anleggsarbeid på festningen, de fleste av dem sovjetrussere».[100][101][102] Sovjetiske fanger som ble sendt til denne leiren høsten 1944 led av smittsomme sykdommer og ble sendt dit for å dø.[103]
- Nesbrygga på Nøtterøy - antall ukjent.[104] [105]
- Mågerø på Tjøme - antall 116 ved Frigjøringen.[106]
- Ormelet fangeleir på Tjøme.
Buskerud
rediger- Glitremoen - antall ikke oppgitt, nevnes første gang 1945.[107]
- Eggemoen - antall ca 500 mann. Arbeid på flyplassen.[107]
- Nes i Ådal- fangeleir beliggende 8 km nord for Nes i Ådal,[108] bruhode, på østsiden av Begna. 800 meter rett nord for Bjørkodden. En oppslagstable, et åpent skur med gjenstander fra 1945, piggtråd i lyngen rundt hele området.
- Bangløkka - antall ca 200 mann. Nevnes første gang juni 1944.[107]
- Brandengen ved Rundtom i Drammen.
- Spikkestad - antall ikke oppgitt.[107]
- Sætreskogen
- Tvangsarbeidsleiren i Hokksund - 99 sovjetiske tvangsarbeidere og 2 barn, såkalte østarbeidere, (1944-45?)
- Asker fangeleir Tvangsarbeidere og frivillige for Organisation Todt, arbeidet på Skaugum. Innkvartert på Jansløkka skole.[31]
- Kjeller
- Bergli fangeleir ovenfor Kjeller. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange.
- Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere.[110]
- SS-Sonderlager Mysen, også kjent som Mysen konsentrasjonsleir, var en tysk konsentrasjonsleir som ble påbegynt anlagt på Momarken. I januar 1945 ble SS-Sturmbannführer Hans Aumeier hentet inn som kommandant og ansvarlig for byggingen av leiren.
- Hamar fangeleir antall ca 100 mann pr feb 1945.[107]
- Haslemoen - antall 700 mann til feb 1945, etter dette ca 400. Arbeid på flyplassen.[107]
- Åsnes - antall ikke oppgitt. Sørøst for Haslemoen.[107]
- På Jørstadmoen leir ved Lillehammer lå Standort Jørstadmoen en av de fire store hovedleirer for de sovjetiske fangene, Stalag 303, («hovedleir 303»), beregnet på 30000 mann, med skiftende antall fanger.[100][112][113][114]
Lillehammer kommune
rediger- Lager Edelweiss ved Stampesletta - antall ca. 600 mann.[115][116]
- Dokka Vinjarmoen - antall ca. 100 mann.[107]
Oslo
rediger- Etterstadleiren 1942- 1945 Fangeleir for sovjetiske krigsfanger[31]
- Victoria terrasse, Gestapo-hovedkvarterer
- Møllergata 19 (Oslo kretsfengsel avd. A)
- Fangeleir Fiskevollen, også kalla Ljanskollen fangeleir, underlagt Grini.
- Akershus festning (Deutsches Kriegswehrmacht-Gefängnis)
- Åkebergveien fengsel ("Bayern", senere Oslo kretsfengsel avd. B)
- Bredtveit
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Rapporter fra Norge under okkupasjonen. Oversikt over antall sider i rapportene
- ^ Bache, Andrew. De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker
- ^ FORNYET INTERESSE FOR DE MANGE KRIGSFANGENE I NORGE: HVOR ER BESTEFAR BEGRAVET? Arkivert 11. mai 2018 hos Wayback Machine. Besøkt 2018-05-10
- ^ a b c d e f g h i Yngve Grønvik (30.01.2015). «– Her er det meste kartlagt». Besøkt 23. april 2018.
- ^ Samuelsen, Geir; Lieungh, Erik. Sergej ble «skutt under flukt» i Finnmark. NRK. besøkt 9. august 2020
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az aæ aø aå ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk bl bm bn bo bp bq br bs bt bu bv bw bx by bz bæ bø Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen"
- ^ a b c d e f g h i j k l m helsedepartementet, Sosial- og (1998-06-03) (på no), NOU 1998: 12, https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?docId=NOU199819980012000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=26, besøkt 2018-11-20
- ^ «Partisankrigen i nord: Nazistene slo i hjel 11 nordmenn med spader».
- ^ Samuelsen, Geir. «14.000 straffanger i Finnmark». NRK.
- ^ Nordseth, Kjell. Lokaliteter i norsk geoturisme 9 (pdf-fil) (2020) folk.uio.no. Vitja 9. juli 2020
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. juli 2018. Besøkt 17. mars 2021.
- ^ Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen". «Vardø-Vadsø. [...] Vadse; 200 mann, adkomstvei Rv 98.»
- ^ a b c d https://www.nb.no/items/801e23ee43497dac4bb160948afc41e6?page=5&searchText=botn%20fangeleir Cveja Jovanovic: Blodveien.Til Nordpartisanavdeling. 1988.
- ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-eirik-veums-liste-over-de-20-verste-torturistene-i-hirden/a/10144796/
- ^ a b c d e f Asbjørn Svarstad (8. november 2013). «Massakrer i Nord-Norge - utført av norske hirdmenn». Dagbladet. s. 19.
- ^ Følelsesladet møte med Karasjok
- ^ Om krigsminner – Kautokeino historielaget. iFinnmark. Besøkt 20. januar 2020
- ^ Loppa – Gammelvær kystfort 33/971 / Coastal fort 33/971. Travel-Finnmark. Vitja 8. juli 2020
- ^ http://haraldkyrrewahl.blogg.no/1377459312_drap_p_russefanger_i_.html Arkivert 4. juli 2018 hos Wayback Machine. . Vitja 2018-07-03
- ^ https://www.ifinnmark.no/nyheter/les-hans-dramatiske-fortelling-fra-brannhosten-1944/s/1-49-7735267
- ^ Tyske desertører og russefanger. historier.no. Vitja 8. juli 2020
- ^ Tore Hauge og Anders Ole Hauglid (1995): De brente våre hjem. Krig - brenning - nytt håp. En bildefortelling. Nord-Troms museum
- ^ Kulturminnesøk.no
- ^ a b c Samiske kulturminner langs 420 kV-ledning Balsfjord – Hammerfest. Sametinget. S. 30 Vitja 8. juli 2020
- ^ Bare 35 av 272 krigsfanger overlevde dødsleiren. NRK. Besøkt 9. juli 2020
- ^ a b c d e f g h i Slik var dødsleiren i Norge klikk.no
- ^ Russerleiren i Laksevatn. NRK. Vitja 8. juli 2020
- ^ de austeuropeiske krigsfangane budde svært trongt og kummerleg. NRK. Vitja 8. juli 2020
- ^ Forskning.no
- ^ «Tiltak mot glemselen». Nordnorsk Debatt. Arkivert fra originalen 29. september 2020. Besøkt 17. mars 2021.
- ^ a b c d https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fengsler_og_fangeleire_under_andre_verdenskrig
- ^ «Her var 1200 fanger stuet sammen i trange brakker». www.nordlys.no. 27. mars 2014.
- ^ Russemonumentet på Trondenes
- ^ a b c d https://www.nrk.no/nordland/udokumenterte-krigsminner-er-i-ferd-med-a-forsvinne-1.13183535 Vitja 2018-04-22
- ^ NSB sa ja til slavedrift - Disse russerfangene ble tvunget til å bygge Nordlandsbanen. Så skulle de glemmes.. Aftenposten A-magasinet. 27. februar 2015.
- ^ (på en) polarbanen, arkivert fra originalen on 2018-11-05, https://web.archive.org/web/20181105112155/http://polarbanen.no/Polarbanen/13.Drag.html, besøkt 2018-11-20
- ^ a b c d e https://www.nb.no/items/801e23ee43497dac4bb160948afc41e6?page=5&searchText=botn%20fangeleir Cveja Jovanovic: Blodveien. Til Nordpartisanavdeling. 1988.
- ^ https://www.nordlys.no/kronikk/krigsgraver-soker-namn/s/1-79-4253383 Vitja 2018-05-10
- ^ Thorsnæs, Geir. (2. november 2017). Evenes. I Store norske leksikon. Henta 24. mai 2018.
- ^ Bjørg Evjen: Tysfjord kommune. 1 : Et sammensatt fellesskap NB
- ^ Bjørg Evjen: Tysfjord kommune. 1 : Et sammensatt fellesskap NB
- ^ Bjørg Evjen: Tysfjord kommune. 1 : Et sammensatt fellesskap NB
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z «Utsultede fanger ble drevet til slavearbeid. NSB tiet om alt etter krigen». www.nordlys.no. 28. februar 2015.
- ^ a b «– Hvem var Fjodor?». www.lofot-tidende.no. 24. september 2016.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. april 2018. Besøkt 17. mars 2021.
- ^ Haugland, Magne (2008). Do svidanija - på gjensyn!. [Sandnes]: Commentum. s. 259. ISBN 9788292309117.
- ^ a b c (på en) 7.Elvkroken, arkivert fra originalen on 2016-08-09, https://web.archive.org/web/20160809085038/http://polarbanen.no/Polarbanen/7.Elvkroken.html, besøkt 2018-11-20
- ^ Fygle, Svein (1991). Steigen bygdebok. [Leinesfjord]: Steigen kommune. s. 525. ISBN 8274160290.
- ^ http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Forvaltningsnytt/Mange-gode-resultater-fra-krigsminneprosjekter
- ^ a b c d Gunnar D. Hatlehol. Fanget i tyskerarbeid. Vitja 2018-04-22
- ^ a b c d e f g h i http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/4.html Arkivert 21. april 2018 hos Wayback Machine. Vitja 2018-04-21
- ^ Dette er Nord-Norges ukjente bødler
- ^ (på nn) BAKKEN FANGELEIR., https://digitaltmuseum.no/021016999058/bakken-fangeleir, besøkt 2018-11-20
- ^ a b Fangeleirene i Saltdal Arkivert 6. februar 2017 hos Wayback Machine.. Henta 26. juni 2017
- ^ http://www.historieblogg.no/?p=3429 "... fangeleiren Bakken nær Rognan ..."
- ^ «Ny dokumentar om sovjetisk krigsfange blir vist under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim: Han berga seg med song - Konsentrasjonsleir, tvangsarbeid og venskap med den seinare spionen Gunvor Galtung Haavik er berre nokre av opplevingane Igor Trapitsin omskapte til song». Klassekampen. 3. mars 2015. s. 28.
- ^ Godtur.no - Artikkel: Krigsminne Varghola (Berghulnes), arkivert fra originalen on 2018-04-24, https://web.archive.org/web/20180424202322/http://www.godtur.no/godtur/nyartikkel/dbarticle_preview.aspx?id=3892, besøkt 2018-11-20
- ^ a b c d e Finn Rønnebu. "Kulturminner Lønsdal- Kjemåga":4
- ^ a b «Å lære seg norsk var for en serberfange ensbetydende med å bli henrettet. Hvordan greide så Cveja dette?». www.ranablad.no. 2. juni 2015.
- ^ «Grenseløs interesse for skjelettfunnet». www.ranablad.no. 20. august 2004.
- ^ NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. 27. februar 2015. s. 27.
- ^ a b Silje Løvstad Thjømøe: «Da regjeringen fikk krigsminnesmerker sprengt». VG. 2016-08-14. S. 16
- ^ 75 års markering jugoslaviske fanger Arkivert 14. august 2020 hos Wayback Machine.. Narviksenteret. Vitja 9. august 2020
- ^ http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Arkivert 7. april 2016 hos Wayback Machine. Vitja 2018-04-21 «Lager polarcirkel [sic!]. ... FANGER: ca. 800 ... ca. 1 km sør for polarsirkelen.»
- ^ a b c d http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Arkivert 7. april 2016 hos Wayback Machine. Vitja 2018-04-21
- ^ Opplevde fangeleirene på nært hold. Rana Blad. Vitja 10. august 2020
- ^ «(+) Opplevde fangeleirene på nært hold». www.ranablad.no. 27. februar 2015.
- ^ a b Jan H. Steen. «Hvem bygde banen i nord?» [Who built the railway of the North?] (19 July 2017) Klassekampen. s. 21
- ^ a b c d Bjørn Westlie. Fangene som forsvant Arkivert 22. april 2018 hos Wayback Machine.. S. 9
- ^ Flytter E6 600 meter for å berge krigsfangeleir
- ^ https://www.nb.no/items/ea8edeb8288dd8a9ed99620770310672?page=11&searchText=Fagerlimoen Jan Gaute Buvik: Krigsfangeleiren i Korgen. 1985
- ^ «Dette er Nord-Norges ukjente bødler». www.nordlys.no. 5. november 2013.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. april 2018. Besøkt 17. mars 2021.
- ^ Hofstad, Sigrun. «Jugoslaviske krigsfangers historie». NRK.
- ^ Woll, Vegard; Wilsgård;Randi. Skal dokumentere hvordan kommandantene i dødsleirene bodde. NRK. Vitja 7. juni 2020
- ^ "8. mars 1947" (6. mars 2017) Vi Menn. s. 5
- ^ NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. 27. februar 2015. s. 32.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. [1]
- ^ https://web.archive.org/web/20070304004505/http://www.kulturnett.no/organisasjoner/hovedorganisasjon.jsp?id=T11009743 kulturnet.no Frei kommune
- ^ Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 259 - 296
- ^ Andrew Backes liste over fangeleirer er en enestående kilde til en landsomfattende oversikt over fangeleirer i Norge under andre verdenskrig. Men kilden bærer preg av manglende geografisk kunnskap. Gossen er plassert i feil fylke. Dette er ikke et enkelttilfelle.
- ^ Haugland, Magne (2008). Do svidanija - på gjensyn!. [Sandnes]: Commentum. s. 315. ISBN 9788292309117.
- ^ norgeskart.no
- ^ 100-åringen som vart tvinga til å bygge Noreg
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. desember 2019. Besøkt 17. mars 2021.
- ^ Barna fra Telavåg - fanger av det tredje riket. NRK
- ^ Kulturminnesøk.no
- ^ Kulturminnesøk.no
- ^ Fjell
- ^ «Solabladet 2009.01.08». Norge;Rogaland;;Sola;;;;. 8. januar 2009. s. 8-9.
- ^ «Solabladet 2009.01.08». Norge;Rogaland;;Sola;;;;. 8. januar 2009. s. 8-9.
- ^ Vatneleiren 1940 - 1996. Utgitt av Hærens transportkorps. 1996.
- ^ * Sødal, Harald: Bare en vendte tilbake: Russiske krigsfanger på Sørlandet, 2006 ISBN 9788290581416
- ^ www.avtrykk.no
- ^ Vevstad, Andreas (1995). Kvardagssmil og alvor i Gjerstad 1940-1945. [Gjerstad]: Kommunen. s. 26.
- ^ a b c d e f Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. s. 11.
- ^ Malnes, Lena (18. november 2016). «(+) Fangene på Guriløkka». Sande Avis (på norsk). Besøkt 10. februar 2023.
- ^ Lønneberg, Wictor (2016). Bak piggtråd i Vestfold. Larvik: W. Lønneberg. ISBN 978-82-690336-0-1. OCLC 1028514237.
- ^ Rune Sørlie: Vestfold under krig og okkupasjon. 1984 NB
- ^ a b (på no) Djeveløya - Historie, http://www.side3.no/historie/djevelya/3423434188.html, besøkt 2018-11-20
- ^ Bay, Eirik Gripp (2014). «The Front-sisters: A new take on Norwegian women in the German Red Cross of WWII» (PDF). University of Oslo. s. 88. Besøkt 16. mars 2015.
- ^ Festningsverk.no. «Dødsleiren på Bolærne 1944».
- ^ Opplysningstekst på stedet.
- ^ Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. Ref til muntlig kilde
- ^ Trolig er denne identisk med Bergan fangeleir
- ^ Nevnes av Per Egil Hegge i Nicholas Berhells "Den siste hemmelighet".
- ^ a b c d e f g h i j k l m Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. s.12
- ^ https://base-elg.no/map/fangeleir-fagernesmoen-nes-i-adal
- ^ Joachim Grøgaar. Tre år under Kunze. (1945) Aschehoug
- ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tyske_fangeleire_i_Skedsmo Lokalhistoriewiki
- ^ festningsverk.no
- ^ Andrew Backe: De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1940-1945. s.12
- ^ https://milforum.net/node/17223
- ^ Dølaby, verdensby 2000
- ^ Andrew Backe:De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge1940-1945. s.12
- ^ Dølaby,verdensby 2000
Kilder
rediger- Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon. 1997
- Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker» i Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av prosjektet «Norge under okkupasjonen»
- Kosnes, Eivind. Sør-Varanger. Fangeleirer, andre typer leirer og fengsler i tiden 1940-1944. Fangeleiroversikt for Sør- Varanger kommune utgitt i 2015.
- Kosnes, Eivind. Fangeleirer i Finnmark under 2. Verdenskrig. Totaloversikt etter registrering, kartlegging og feltundersøkelser av fangeleirene i Finnmark fylke 2020.
- Petersen, Joachim. 1992. Hitlers Polar Eisenbahn
- Gunnar D. Hatlehol: Fangenskap og tvangsarbeid i det tyskokkuperte Norge 1940-1945 i Arbeiderhistorie: Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2020
Eksterne lenker
redigerAutoritetsdata