Åpne hovedmenyen

Sidensvans

fugleart
Sidensvans
Sidensvans
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bombycilla garrulus
Norsk(e) navn: sidensvans
Hører til: spurvefugler,
moderne fugler,
fugler
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: skog, fortrinnsvis gammel barskog
Utbredelse: Nordvestre Nord-Amerika, Europas og Asias nordligste trakter

Sidensvans (vitenskapelig navn Bombycilla garrulus) er en fugl i spurvefamilien.

Utseende og låtRediger

Sidensvansen er rødgrå med svart strupe, et svart bånd gjennom hvert øye og med gul stjertspiss. Fjærdrakten, som er myk og fin, danner på hodet en svært lang tufs. Sidensvansen har kort nebb som er noe nedtrykt ved neseroten. Vingene er lange og flekkete. Vingefjær – av og til også halefjær – har røde, pergamentartede vedheng. Kroppslengde 19 cm, vingespenn 32-36 cm. Vekt 60 gram.

Den har en svært spesiell låt som ofte høres fra overflygende flokker. Låten beskrives i blant som klangen fra sølvklokker.

UtbredningRediger

Sidensvansen finnes i de nordligste trakter av Europa, Asia og nordvestre Nord-Amerika. Vinterstid forekommer fuglen over store deler av Norge, noen ganger i store skarer.

FødeRediger

Den livnærer seg av bær og insekter, og gjerne epler i overgangen til vinter.

 
Sidensvanser som spiser epler i en hage i Risør 24. oktober 2010.


HekkingRediger

Eggene er hvitaktige med mørkere, lysebrune eller fiolette flekker og punkter.

Eksterne lenkerRediger