Moderne fugler
Moderne fugler (Neoaves) er i særdeleshet den mest tallrike delgruppen med fugler. Med unntak av ande-, hønse-, strutsefugler og tinamuer inkluderer denne gruppen alle andre fuglearter – mer enn 9 000 arter i alt.
| Moderne fugler | |||
|---|---|---|---|
 Islom, Gavia immer
| |||
| Nomenklatur | |||
| Neoaves Sibley & Ahlquist, 1988 | |||
| Populærnavn | |||
| moderne fugler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Infraklasse | Moderne nåtidsfugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 9 000+ | ||
| Habitat: | alle | ||
| Utbredelse: | hele kloden | ||
| Inndelt i | |||
Navnet kommer av det vitenskapelige navnet Neoaves som betyr høyerestående, men det betyr ikke at disse artene er mer intelligente eller mer avanserte enn fuglene i de andre gruppene, men kun at deres delgrupper skilte lag på et senere tidspunkt i stamtreet.
Slektskapsforholdene mellom de moderne fuglene er fremdeles veldig usikre.
Evolusjon
redigerDa Neognathae (moderne nåtidsfugler) separerte i to linjer for omkring 89,8 (± 3,5) millioner år siden, oppsto Galloanserae (ande- og hønsefugler) som den ene og Neoaves (moderne fugler) som den andre.
Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 (± 3,0) millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes (spurvefugler), den andre til Falconiformes (falkefugler), Charadriiformes (vade-, måse- og alkefugler), Procellariiformes (stormfugler), Gaviiformes (lommer), Ciconiiformes (storkefugler) og Sphenisciformes (pingviner).[1][2]
Fylogeni
redigerNåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990).[3] Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014).[4] Det er imidlertid nå klart at Notopalaeognathae er søstergruppen til strutsefuglene (Struthioniformes).
| Aves/Neornithes |
| ||||||||||||||||||||||||
Etterkommertre
redigerNeoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014)[5], med noen justeringer etter Yury et al. (2013).[6] Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.
Inndeling
redigerNåtidsfuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i stamtreet. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).[7]
- Nåtidsfugler (Aves/Neornithes)
- Primitive nåtidsfugler (Paleognathae)
- Strutsefugler (Struthioniformes)
- Moderne nåtidsfugler (Neognathae)
- Ande- og hønsefugler (Galloanserae)
- Hønsefugler (Galliformes)
- Andefugler (Anseriformes)
- Moderne fugler (Neoaves)
- Lappedykkere (Podicipediformes)
- Flamingofugler (Phoenicopteriformes)
- Tropikfugler (Phaethontiformes)
- Solriksefugler (Eurypygiformes)
- Mesitter (Mesitornithiformes)
- Duefugler (Columbiformes)
- Sandhøns (Pterocliformes)
- Nattravnfugler (Caprimulgiformes)
- Hoatzin (Opisthocomiformes)
- Gjøkefugler (Cuculiformes)
- Riksefugler (Gruiformes)
- Trappefugler (Otidiformes)
- Turakoer (Musophagiformes)
- Lommer (Gaviiformes)
- Pingviner (Sphenisciformes)
- Stormfugler (Procellariiformes)
- Storker (Ciconiiformes)
- Pelikanfugler (Pelecaniformes)
- Sulefugler (Suliformes)
- Vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes)
- Ugler (Strigiformes)
- Kondorer (Cathartiformes)
- Haukefugler (Accipitriformes)
- Musfugler (Coliiformes)
- Kurol (Leptosomiformes)
- Trogoner (Trogoniformes)
- Hornfugler (Bucerotiformes)
- Råkefugler (Coraciiformes)
- Spettefugler (Piciformes)
- Seriemafugler (Cariamiformes)
- Falkefugler (Falconiformes)
- Papegøyefugler (Psittaciformes)
- Spurvefugler (Passeriformes)
- Ande- og hønsefugler (Galloanserae)
- Primitive nåtidsfugler (Paleognathae)
Tinamufugler (Tinamiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under strutsefugler (Struthioniformes). Seilerfugler (Apodiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under nattravner (Caprimulgiformes). Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.
Referanser
rediger- ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. 273(1582):11–17
- ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material Arkivert 16. desember 2009 hos Wayback Machine.. Besøkt 2012-08-03
- ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
- ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.
- ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.
- ^ Yuri, T. et al. (2013) Parsimony and Model-Based Analyses of Indels in Avian Nuclear Genes Reveal Congruent and Incongruent Phylogenetic Signals. Biology, 2(1):419-444. doi:10.3390/biology2010419
- ^ del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). Caprimulgiformes. Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
Litteratur
rediger- Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1
Eksterne lenker
rediger- (en) moderne fugler i Encyclopedia of Life
- (en) moderne fugler hos Fossilworks
- Neoaves – detaljert informasjon på Wikispecies
- http://www.tolweb.org/Neoaves/26305
