Accipitrimorphae

superorden av fugler
Accipitrimorphae
Hvithodehavørn, Haliaeetus leucocephalus
Hvithodehavørn, Haliaeetus leucocephalus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Accipitrimorphae
Vieillot, 1816
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Gruppe: Afroaves
Antall arter: 257
Habitat: terrestrisk, varierende
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktis
Delgrupper:

Accipitrimorphae er en gruppe med store til kjempestore predatoriske fugler i kladen Afroaves.[1] Det vitenskaplige gruppenavnet betyr rett og slett fugler som evolusjonært ligner haukefugler.

Gruppa inkluderer to ordener av fugler: Cathartiformes (kondorer), som er endemisk for den nye verden, og Accipitriformes (haukefugler),[2] som er endemisk for den gamle verden og ei langt mer tallrik gruppe, som inkluderer rovfugler som på norsk beskrives som bazaer, glenter, gribber, hauker, våker og ørner.

BiologiRediger

Hannene blir størst blant kondorene, mens hunnene blir størst blant haukefuglene, selv om noen arter viser liten eller tilnærmet ingen kjønnsdimorfisme. Blant kondorene finner man også den største av alle nålevende rovfugler i verden; andeskondoren (Vultur gryphus), der hanner kan veie opp mot cirka 15 kg og ha et vingespenn på hele 320 cm. Blant haukefuglene er munkegribben (Aegypius monachus) den fysisk største arten, med en vekt opp mot cirka 12,5 kg og et vingespenn på hele 295 cm hos hunner.

Artene har kosmopolitisk utbredelse, men finnes ikke i Antarktis, og er terrestrisk anlagt i et svært mange ulike typer habitat, som spenner fra ørken, steppe og savanne til tropisk regnskog, boreal barskog og snaufjell. Noen er nøkkelarter og toppkonsumenter i sin økologiske nisje, mens andre er mesopredatorer som står noe lenger ned i næringskjeden, eller til og med åtseletere.

InndelingRediger

Treliste

FylogeniRediger

Neoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014)[2], med noen kladenavn etter Yury et al. (2013).[1] Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.

Neoaves
Columbea

Mirandornithes (flamingoer og dykkerfugler)


Columbimorphae

Columbiformes (duefugler)




Mesitornithiformes (mesitter)



Pterocliformes (sandhøns)





Passerea
Otidae

Cypselomorphae (fettfugler, froskemunner, potuer, nattravner, uglesvaler, treseilere, seilere og kolibrier)


Otidimorphae

Cuculiformes (gjøkefugler)




Otidiformes (trapper)



Musophagiformes (turakoer)






Gruae

Opisthocomiformes (hoatziner)


Gruimorphae

Gruiformes (tranefugler)



Charadriiformes (vade-, måse- og alkefugler)





Ardeae

Aequornithes (Lommer, Pingviner, Stormfugler, Storkefugler, Sulefugler og Pelikanfugler)


Eurypygimorphae

Eurypygiformes (kaguer og solrikse)



Phaethontiformes (tropikkfugler)




Telluraves
Afroaves
Accipitrimorphae

Cathartiformes (kondorer)



Accipitriformes (haukefugler)





Strigiformes (ugler)


Coraciimorphae

Coliiformes (musfugler)


Eucavitaves

Leptosomatiformes (kuroler)


Cavitaves

Trogoniformes (trogoner)


Picocoraciae

Bucerotiformes (hornfugler, hærfugler og kakelarer)


Picodynastornithes

Coraciformes (råkefugler)



Piciformes (spettefugler)









Australaves

Cariamiformes (seriemaer)


Eufalconimorphae

Falconiformes (falkefugler)


Psittacopasserae

Psittaciformes (papegøyefugler)



Passeriformes (spurvefugler)











ReferanserRediger

  1. ^ a b Yuri, T. et al. (2013) Parsimony and Model-Based Analyses of Indels in Avian Nuclear Genes Reveal Congruent and Incongruent Phylogenetic Signals. Biology, 2(1):419-444. doi:10.3390/biology2010419
  2. ^ a b Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 

Eksterne lenkerRediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata