Andeskondor

største art blant kondorer
Andeskondor
Andeskondor
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vultur gryphus
Linnaeus, 1758
V. fossilis,
V. patruus,
V. pratruus
Norsk(e) navn: andeskondor
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Kondorer
Familie: Kondorfamilien
Slekt: Vultur
IUCNs rødliste:
nær truet
Habitat: hekker i utilgjengelige klipper
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for andeskondor

Andeskondor (Vultur gryphus) er verdens største rovfugl og tilhører gruppen av kondorer (Cathartiformes), og den er eneste art i slekten Vultur. Arten er videre monotypisk og endemisk for Sør-Amerika, der den er utbredt fra fjellene ved Santa Marta og Sierra de Perijá i det nordlige Colombia og det sørvestre Venezuela, samt fra delstaten Mérida i Venezuela og videre sørover gjennom Andes til Ildlandet lengst i sør.

BiologiRediger

 
Andeskondor i flukt
 
Voksne hanner har en distinktiv rødlig kjøttlignende kam i pannen

Andeskondoren er verdens største rovfugl og veier typisk 8 000–15 000 g. Arten er den eneste av kondorene som har tydelig kjønnsdimorfisme. Hannen blir største og veier typisk 11 000–15 000 g, mens hunnen blir mindre og veier typisk cirka 8 000–11 000 g. Kroppslengden utgjør cirka 100–130 cm og vingespennet er cirka 260–320 cm.[1]

Vingeflaten gir stor oppdrift og fuglen kan stige opp til 7 000 moh. Fjærdrakten er gjennomgående svart med hvite felt på oversiden og en vid, hvit halskrage. Hode og hals mangler fjær, og er rødlig på farge. I motsetning til andre kondorer, så har voksne hanner en distinktiv kjøttlignende kam i pannen. Hannen har ellers også grå øyne, mens hunnen har røde. Nebbet er kraftig og sort som ungfugl, men fargen endrer seg med alderen.[1]

Andeskondoren lever i hovedsak av mellomstore til store kadavre, men den vil også ete mindre åtsler.[1]

Hunnen legger bare ett egg i hvert kull. Hun legger det rett på bakken på en hylle, eller i en hule i fjellet. Paret forplanter seg normalt bare annethvert år. Dette gir en lav reproduksjonsrate. Begge foreldrene tar ansvar for rugingen. Rugetiden kan ta 54–65 dager. Ungen er flygedyktig først etter 6 måneder. Ungfuglen har en brun fjærdrakt, og oppnår den svarthvite drakten etter opp mot 8 år.

Fuglen trenger oppstigende luftstrømmer langs fjellsider for å vinne høyde. Den kan også gå korte strekninger til fots. Det er kjent at kondoren har levd i over 75 år i fangenskap.

Kondoren er en truet art. Det har vært gjort forsøk på å gjeninnføre arten i områder i Colombia og Venezuela og det finnes tidlige rapporter på at dette har lykkes.

Andeskondoren er et nasjonalsymbol i Colombia, Ecuador, Bolivia og Chile, bilde av kondoren finnes i våpenskjoldet for disse landene.

InndelingRediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Houston (2019).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Houston, D., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & Sharpe, C.J. (2020). Andean Condor (Vultur gryphus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52946 on 1 April 2020).
  2. ^ Houston, D. (2019). New World Vultures (Cathartidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52211 on 30 January 2019).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenkerRediger