Vingespenn

avstanden mellom venstre og høyre vingetipp

Vingespenn på et fly er avstanden mellom den venstre og den høyre vingetippen. For eksempel så har Boeing 777 et vingespenn på rundt 60 meter.

Avstanden mellom punkt A og B er vingespennet på denne Aer Lingus A320.

Uttrykket vingespenn er også brukt om fugler og andre dyr med vinger, slik som flygeøgler, flaggermus og insekter. For eksempel så hadde en vandrealbatross (Diomedea exulans) som ble fanget i 1965 et vingespenn på 3,63 meter, noe som er verdensrekord for en nålevende fugleart. Om fugler brukes gjerne uttrykket vingefang som synonymt med vingespenn.

Vingespenn på fly rediger

Vingespenn på fly blir målt i en rett linje, fra vingetipp til vingetipp, uavhengig av vingens form eller vinkel.

Betydningen av vingespenn ved design av fly rediger

Fly med et lenger vingespenn er generelt mer effektive da de blir mindre påvirket av indusert luftmotstand (induced drag), og vingene blir heller ikke påvirket like mye av vingetippvirvlene. Forøvrig så betyr lange vinger at det er større treghet langs lengdeaksen og at flyet derfor ikke kan rolle like raskt og er derfor mindre manøvrerbar. Av denne grunn har vanligvis kampfly og akrobatikkfly kortere vinger.

Siden mengden løft en vinge skaper er proporsjonal med vingens areal, må fly med korte vinger ha en lenger vingekorde. Forholdet mellom et flys vingespenn og vingekorde er derfor svært viktig for ytelsen og oppførselen til et fly, og dette forholdet blir ofte kalt for aspektforhold.

Vingespenn blant flygende dyr rediger

For å måle vingespennet til en fugl må et levende eller dødt eksemplar plasseres på rygg, og vingene må strekkes fra "håndleddet", hvorpå man måler avstanden mellom tippene av de lengste fjærene (primærfjærer) på hver vinge.

Vingespenn-rekorder rediger

Største vingespenn rediger

Minst vingespenn rediger

  • Flaggermus: Tryneflaggermus (Craseonycteris thonglongyai) – 16 cm[2]
  • Fugl: Bikolibri (Mellisuga helenae) – 6,5 cm
  • Insekt: "Parasittveps" – 0,2 mm

Referanser rediger

  1. ^ «Stratolaunch jet with 117-metre wingspan takes off for first flight». abc.net. Besøkt 14. april 2019. 
  2. ^ a b «Bats». Sea World. Arkivert fra originalen 19. november 2005. Besøkt 30. juli 2007. 
  3. ^ «Flying dinosaur biggest airborne animal». New Zealand Herald. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 30. juli 2007. 
  4. ^ «Largest Lepidopteran Wing Span». University of Florida Book of Insect Records. Arkivert fra originalen 2. mars 2008. Besøkt 30. juli 2007.