Wikipedia

Falkefugler

orden av fugler

Falkefugler (Falconiformes) er en orden av fugler som i hovedsak består av dagaktive, kjøttetende falkelignende arter, som typisk varierer i størrelse fra små til mellomstore. Tidligere omfattet ordenen flere familier, men etter at disse har blitt skilt ut inkluderer den kun en familie; falkefamilien (Falconidae), med cirka 64 arter. Det norske navnet på ordenen var tidligere rovfugler. De fleste artene kan ryttle, altså ha en stasjonær flukt i forhold til bakken.

Falkefugler
Rødfalk (Falco naumanni)
Nomenklatur
Falconiformes
Sharpe, 1874
Populærnavn
falkefugler,
rovfugler,
falconider
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppeEufalconimorphae
Økologi
Antall arter: 64[1]
Habitat: terrestrisk, mangfoldig
Utbredelse: global, unntatt Antarktis
Inndelt i

Taksonomi

rediger
 
Rajafalk
(Falco jugger)
 
Nordkarakara
(Caracara plancus)

Falconiformes var tidligere ei parafyletisk gruppe som ganske nylig ble delt. Den inkluderer ikke lenger den tallrike haukefamilien (Accipitridae), som nå er skilt ut som en selvstendig orden; haukefugler (Accipitriformes).[2][1][3][4][5] Rovfugler som ordensnavn ble dermed et kontroversielt navn, siden folk flest også omtaler haukefugler (Accipitriformes) og ugler (Strigiformes) som rovfugler (altså i betydningen raptor). Det var derfor en kort stund forskjell på rovfugler som orden og rovfugler som begrep, før det norske navnet på denne gruppen ble endret fra rovfugler til falkefugler.

Neoaves (moderne fugler) splittet i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Disse førte etter hvert fram til dannelsen av de to gruppene Australaves (fugler med opprinnelse fra Australasia) og Afroaves (fugler med opprinnelse fra Afrika). Falkefuglene (Falconiformes) tilhører Australaves, mens flertallet av predatoriske rovfugler (kondorer, haukefugler og ugler) tilhører Afroaves.[2]

Falkefuglenes nærmeste slektninger er de to søstergruppene papegøyefugler (Psittaciformes) og spurvefugler (Passeriformes).[2]

Biologi

rediger

Beskrivelse

rediger

Populærbildet av falkefugler er trolig det av typiske falker med fantastisk godt syn, usedvanlig hurtighet og styrke, lange, spisse vinger, sterke krummede og korte nebb og kraftige føtter med fire tær (tre framovervendt og en (hæltå) bakover) bestyrket med lange, dolkelignende morderiske klør. Riktignok er falkefugler rovfugler, men atferdsdiversiteten blant artene er mye større enn som så.

Høyhastighetsjegerne har kompakte kropper og spisse vinger. På grunn av den høye farten og muskuløse kroppen kan vandrefalken ta større bytter i forhold til sin egen kroppsvekt enn noen annen rovfugl. Manøvrering i skog krever som allerede nevnt avrunde kraftige vinger. Kraftbesparende glideflyging krever fremfor alt en stor vingflate.

Falkefuglenes syn omtales ofte som bemerkelsesverdig. Det skiller seg ikke fundamentalt fra vårt eget, men alle falkefugler har en utrolig god evne til å se detaljer og bevegelser.

De har kraftfulle, fjærbekledte føtter med skarpe klør. Nebbet er generelt kraftig, unntaket er falkefuglene som hovedsakelig lever av insekter.

Atferd

rediger

Falkefuglene omfattes av mange ulike levesett, men et fellestrekk er at de lever av å jakte på andre dyr eller åtsler, som oftest virveldyr, men også insekter (først og fremst mindre falker). Noen lever solitært utenom hekketiden, andre i par, smågrupper eller til og med i sosiale flokker. Alle forsvarer imidlertid et territorium, men dette kan variere svært mye i størrelse. Noen (for eksempel eleonorafalken) kan klare seg med et fåtall kvadratmeter, mens andre (spesielt jaktfalken) i enkelte tilfeller kan kreve opp mot 1 000 km². Grupper av rødstrupekarakaraen, derimot, forsvarer et delt territorium året rundt, men kun ett par hekker. Noen arter forsvarer et permanent territorium, mens andre bare forsvarer et i hekketiden.

Falkefugler i Norge

rediger

Seks falkearter opptrer i Norge, hvorav fem hekker årlig.

Treliste

Falkoneri

rediger
 
To falkonérer fra et manuskript om falkoneri skrevet for Fredrik II av Det tysk-romerske rike ca. 1240.

Falkoneri er en form for hetsjakt, der dresserte rovfugler utgjør våpenet, opprinnelig falker. Falkefugler lar seg dressere til å drive hetsjakt på småvilt og andre fugler. Det er spesielt falker og ørner som brukes, ofte jaktfalk eller kongeørn. Selve akten kalles falkonering og de som holder på med dette kalles falkonérer.

Falkoneri hadde høy status i Europa i middelalderen, men er nå blitt uvanlig og ofte ulovlig. Det finnes imidlertid fortsatt falkoneri i noen europeiske land, for eksempel i Storbritannia og Spania. I flere land utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk. I andre land brukes slike fugler aktivt til å beskytte fly og flyplasser, gjennom at falkefuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan havne i jetmotorene til flyene og forårsake store katastrofer.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b White, C.M., Olsen, P.D. & Kiff, L.F. (2016). Falcons, Caracaras (Falconidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  2. ^ a b c Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  3. ^ Kemp, A.C. (2016). Secretarybird (Sagittariidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  4. ^ Poole, A.F. (2016). Osprey (Pandionidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Thiollay, J.M. (2016). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Falkefugler&oldid=23492520»