Åpne hovedmenyen
Papegøyefugler
Rosenkakadu (Eolophus roseicapilla)
Rosenkakadu (Eolophus roseicapilla)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Psittaciformes
Wagler, 1830
Norsk(e) navn: papegøyer
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Infraklasse: Moderne nåtidsfugler
Hyperorden: Moderne fugler
Gruppe: Psittacopasserae
Orden: Papegøyefugler
Antall arter: 398[1]
Habitat: terrestrisk, tropisk- og subtropisk klima
Utbredelse: tropiske og subtropiske strøk
Delgrupper:

Papegøyefugler (Psittaciformes) er en gruppe med moderne fugler som består av cirka 400 arter.[1] Disse fordeles i tre familiegrupper; kakaduer (21), New Zealand-papegøyer (3), og parakitter (374). Papegøyefuglenes nærmeste slektninger er spurvefuglene (Passeriformes).[2]

Innhold

BeskrivelseRediger

 
Hyasintara

Papegøyefugler kjennetegnes av et karakteristisk krumt og meget kraftig nebb, der overnebbet har litt bevegelighet i forhold til skallen. Artene er stort sett gode flygere og dyktige klatrere, som typisk holder til i skogkledd terreng med tropisk- og subtropisk klima. Artene har relativt korte lemmer og fire tær på hver fot. To tær peker framover og to bakover, slik som hos hakkespettene. Venstre fot kan brukes som griperedskap til føden når fuglen spiser. De fleste artene er dessuten svært vokale og dessuten flinke til å etterligne lyder fra andre arter.

Ett unntak fra flygedyktigheten er den meget sjeldne kakapoen, som er endemisk for New Zealand. Den tilbringer hele livet på bakken og kan ikke fly. Til gjengjeld veier den betydelig mer enn alle de andre artene.

Papegøyer lever stort sett i monogami og danner typisk parforhold som varer livet ut, med unntak for New Zealand-papegøyer. Blant dem praktiseres også både polygyni og polygynandri.

Oppdrett og svartebørsRediger

Mange av artene har blitt populære kjæledyr, som det i dag drives utstrakt oppdrett av og handel med. De flotteste og mest sjeldne artene kan være svært kostbare. Enkelte oppdrettsfugler kan koste flere titalls tusen kroner.

Mange driver også utstrakt svartebørshandel med viltfanget fugl, gjennom enorme globale kriminelle nettverk - mafia. For lokalbefolkningen er slik fangst helst ei attåtnæring. Men for omsetningsleddet kan det handler om milliarder av kroner hvert år. Seniorrådgiver Øystein Størkersen i DN fortalte i 2012 til Dagbladet at en enkelt voksen hunnfugl av arten hyasintara kunne innbringe 350 000 kroner alene.[3] Alle papegøyearter er oppført på CITES.

Som kjæledyrRediger

Hold av papegøyer som kjæledyr er både tidkrevende og altoppslukende. Papegøyen krever like mye oppmerksomhet som et barn, og kjeder seg lett dersom den ikke aktiveres eller får oppmerksomhet.

Kjedsommelighet fører til aggressivitet, skriking eller fjærplukking.

Om du oppretter et godt bånd med en papegøye, har du en venn for livet. Den gjør hva som helst for litt kos eller en godbit. Papegøyer som snakker på kommando eller som selv går på do (og vasker nebb og klør ) er regnet som ganske vanlig.

Papegøyer knytter seg lettest til personer av motsatt kjønn, og den blir lett sjalu dersom det kommer en tredjepart inn i bildet. Gradvis tilvenning er viktig. Å holde en papegøye som kjæledyr beskrives ofte som å ha en mellomting mellom et barn og en hund.

Mens papegøyer i det fri har naturlige måter å slipe ned nebb og klør, vil papegøyer i fangenskap ofte ha behov for klipping og filing.

Papegøyer MÅ ødelegge saker og ting for å være lykkelige. Dersom de er mye ute, finner de saker på egenhånd, men dersom de sitter i bur store deler av tiden vil den ha behov for kvister, leker eller liknende til å få dekket behovet. Gi den en gammel pocketbok og den er lykkelig en uke.

Husk at det i Norge er forbudt å holde papegøyer i lenke rundt foten. Årsaken til dette er at mange papegøyer knekker foten dersom de forsøker å fly avgårde, eller om de gjør et byks fordi de blir skremt. Seler beregnet på papegøyer er mer humant og er enkle å få tak i.

AdvarselRediger

Svært få norske veterinærer har tilstrekkelig kunnskap om papegøyer og fugler generelt. Forhør deg om dette før du velger en veterinær til papegøyen din.

Det kan være lurt å sette inn en chip, da enkelte tenderer å stikke av så fort de får mulighet. Chipen vil bli plassert i papegøyens bryst, og den vil inneholde informasjon om papegøyens navn, alder, kjønn (dersom det er bekreftet), sykdomshistorie, vaksinasjoner , samt informasjon om eier (navn, adresse, telefonnummer etc.)

VingeklippRediger

Vingeklipp skal gjøres med forsiktighet, og helst kun dersom det er fare for at fuglen er til skade for seg selv. F.eks dersom den tendenserer til å fly gjentatte ganger inn i vinduer.

Vingeklipp er ikke det samme som vingestekking. Ved vingeklipp klippes det bort noen av styrefjærene. Disse vil gro ut igjen etter ca 6 måneder.

Ved vingestekk fjernes det ytterste leddet på hver ving. Denne prosedyren er ulovlig i Norge.

Dersom du selv velger å klippe vingene er det tre ting du må være obs på:

  • Fuglen din tar det som en personlig fornærmelse, og kan være sint på deg i lang tid i etterkant.
  • Alle arter skal klippes forskjellig, spør veterinær eller se i en instruksjonsbok for å gjøre det riktig.
  • Se opp for blodfjær. Dersom du klipper en blodfjær vil fuglen din få vondt, og den kan få store blodtap.

TaksonomiRediger

 
Kakapo

Den systematiske inndelingen av papegøyefugler har vært gjenstand for debatt og endringer opp gjennom årene. Selv artsbegrepet har blitt debattert. I 2005 fant en gruppe forskere ut, at Strigopidae (New Zealand-papegøyer) var søstergruppen til alle andre papegøyefugler, og fuglene ble skilt som egen familiegruppe; Strigopidae.[4] Dette støttes nå av stadig flere.[1]

Tidligere var det vanlig å dele papegøyefugler inn i kun to undergrupper; kakaduer (Cacatuidae) og parakitter (Psittacidae). Stadig flere velger imidlertid å dele dem inn i tre grupper, som i fylogenien nedenfor og i henhold til de Kloet & de Kloet (2005) og Homberger (2003).[4][5] I denne inndelingen har papegøyefuglene på New Zealand blitt skilt ut som egen familiegruppe, kalt New Zealand-papegøyer (Strigopidae). Dette støttes også av Christidis & Boles (2008)[6] og del Hoyo og Collar (2014).[1]

Nyere forskning viser at New Zealand-papegøyer trolig var den første gruppen som splittet fra gruppen med alle papegøyefuglene, tett fulgt av gruppen med kakaduer.[7] Det har gjenstått å avklare om både Strigops og Nestor hører til i familien Strigopidae (Gill m. fl., 2010[8]) eller om de må rankes i superfamilien Strigopoidea (Joseph m. fl., 2012[9])). I det ny omfattende bokverket «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» anerkjennes begge slektene som en del av Strigopidae.[1][10]

FylogeniRediger

   Papegøyefugler   
 
 

Psittacidae  


 

Cacatuidae  



 

Strigopidae  



 

Andre fugler



ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International. ISBN 978-84-96553-94-1
  2. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  3. ^ Slik smugler mafiaen slanger og kattedyr til Norge. 2012-02-11. Dagbladet. Besøkt 2015-04-06
  4. ^ a b de Kloet, R.S., and S.R. de Kloet. 2005. The evolution of the spindlin gene in birds: Sequence analysis of an intron of the spindlin W and Z gene reveals four major divisions of the Psittaciformes. Molec. Phylog. Evol. 36: 706-721.
  5. ^ Homberger, D.G. 2003. The comparative biomechanics of a prey-predator relationship: The adaptive morphologies of the feeding apparatus of Australian Black-Cockatoos and their foods as a basis for the reconstruction of the evolutionary history of the Psittaciformes, pp. 203-228 in Vertebrate Biomechanics and Evolution (V.L. Bels, J.-P. Gasc, & A. Casinos, eds.). BIOS Scientific Publishers, Oxford.
  6. ^ Christidis, L, and W.E. Boles. 2008. Systematics and taxonomy of Australian Birds. CSIRO Publ, Sydney.
  7. ^ Chambers, G.K.; Worthy, T.H. 2013. Our evolving view of the kakapo (Strigops habroptilus) and its allies. Notornis 60 (3): 197-200.
  8. ^ Gill, B.J. (Convener); Bell, B.D.; Chambers, G.K.; Medway,D.G.; Palma, R.L.; Scoeld, R.P.; Tennyson, A.J.D.;Worthy, T.H. 2010. Checklist of the birds of New Zealand, Norfolk and Macquarie Islands and the Ross DependencyEd. 4. (500 pp.). Wellington: Ornithological Society ofNew Zealand & Te Papa Press.
  9. ^ Joseph, L.; Toon, A.; Schiringer, E.E.; Wright, T.F.;Schodde, R. 2012. A revised nomenclature andclassification for family-group taxa of parrots(Psiaciformes). Zootaxa 3205: 26-40.
  10. ^ (2016). New Zealand Parrots (Strigopidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-25

Eksterne lenkerRediger

 Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.