Hekking

fuglers aktivitet med å parre seg, bygge rede, legge egg og ruge disse fram til klekking og oppaling av unger

Hekking er fuglenes prosess med å formere seg og føre sine gener videre. Prosessen omfatter alt fra kurtise og pardannelse, til reirbygging, egglegging, ruging, klekking, mating og beskyttelse av avkommet til det blir flygedyktig og kan klare seg selv. Fugler som hekker kalles hekkefugl, og i den grad fuglene endrer fjærdrakt i hekketiden, kalles fjærdrakten gjerne hekkedrakt.

Svartrødstjert (Phoenicurus ochruros) med unger i redet

Hekkeprosessene kan variere ganske mye. Ovnhøns bygger ikke reir, men begraver ett og ett egg i naturlig varm vulkansk sand og forlater dem, for godt. Når avkommet klekker må det klare seg selv. Gjøker legger ett og ett egg i andres reir og lar fremmede fugler ruge ut og fø opp avkommet, som regel på bekostning av fosterforeldrenes eget avkom. Hekkeplassene varierer med artenes preferanser for habitat. Noen arter bygger reir i busker og trær, andre bygger det på bakken, i siv, myr, våtmark, klipper, steinur eller til og med i huler og ganger under bakkenivået.

Noen par hekker solitært, andre i små grupper eller, som mange sjøfugler, tett i tett i enorme hekkekolonier. I mange tilfeller bidrar begge kjønn omtrent like mye, men det er også vanlig at det ene kjønnet overlater rugingen og oppfostringene av ungene til det andre kjønnet.

I Skandinavia er hekketiden på vårparten, mens den kan være til andre tider andre steder i verden. I tropisk klima kan fuglene hekke året rundt, selv om det er vanlig med enkelte topper, ofte knyttet til tilgangen på mat. Noen steder er hekketiden også nært knyttet til regntiden eller tørketiden.

Eksterne lenkerRediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata


 Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.