Tårnfalk

rovfugl i falkefamilien

Tårnfalk (Falco tinnunculus) er en liten rovfugl i falkefamilien (Falconidae), der den inngår i slekten langvingefalker (Falco). Antallet underarter regnes som uavklart, men IOC World Bird List regner med elleve.[3] Også Birds of the World regner med elleve underarter, men de tar forbehold om at det kan finnes selvstendige arter blant dem og påpeker at arten trenger en revidering. Inndelingen heller ikke lik.[4] I Norge hekker nominatformen. Lokalt går den også under navn som værstiller, vindstirr og vindhauk, navn den har fått på grunn av flyvemønsteret.[5] Et annet lokalt navn er vindfokk (jevnfør engelsk windfucker).[6]

Tårnfalk
Nomenklatur
Falco tinnunculus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
tårnfalk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenFalkefugler
FamilieFalkefamilien
SlektFalco
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2021)[1]

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: åpent eller moderat skogkledd landskap
Utbredelse: Eurasia og Afrika

Arten er livskraftig både internasjonalt[1] og nasjonalt[2]. Den står imidlertid oppført på CITES liste II, som omhandler truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse.[4] BirdLife International estimerer totalbestanden til mellom 4,33 og 6,68 millioner individer, hvorav mellom 823 000 og 1 270 000 voksne individer.[1] Bruk av antikoagulerende gnagerbekjempende midler har vært økende og gir størst bekymring.[1]

Biologi rediger

Tårnfalken blir cirka 27–35 cm lang og har et vingespenn på cirka 57–79 cm, avhengig av kjønn.[4] Hunnen blir større enn hannen. Hannen veier typisk 136–252 g, hunnen typisk 154–314 g (nominatformen).[4]

Hannen kan gjenkjennes på sine tydelige farger, med grått hode, rødbrun rygg, lang grå stjert og et sort bånd ytterst på den lyse, spettede buken. Hunnen har brunt hode og har mer spetter på ryggsiden enn hannen.

Den har svært spisse vinger og en noe flagrende flukt. Man ser også ofte tårnfalken stå helt stille i luften på utkikk etter bakkelevende dyr, spesielt smågnagere og spissmus, men også firfisler og noe insekter, samt fugleunger som har forlatt redet. Den har i tillegg et utmerket UV-syn, noe som gjør at den kan oppdage urinstoffene som smågnagere avsetter i terrenget og dermed lettere oppdage potensielle byttedyr.

Arten kan tilpasse seg et stort utvalg av åpne eller moderat skogkledde landskap, vanligvis med urteaktig vegetasjon eller lave busker; gressletter, stepper og til og med halvørken, myr, kultiverte områder, våtmarker med lett vegetasjon; også landsbyer, tettsteder og til og med byer, i utkanter og i spredt bebygde strøk. Fra kyst til beitemark over tregrensen i fjell. Arten hekker opp til 3 300 moh og forekommer opp til 5 500 moh på andre tider av året i India. Krever egnede plasser for å sitte og ligge på, for eksempel trær, telegrafstolper, bygninger, og fjellvegger med hyller (gjerne med litt vegetasjon) med mer.[4]

Tårnfalken er aktiv i den lyse delen av døgnet og mater ungene i hekkeperioden hver 1–2 time. Den er den eneste av falkene i Norge som normalt ikke tar byttet i flukten. Arten fortærer byttet ved å rive kjøttet i stykker med det spisse kroknebbet, som har gul vokshud (cere) innerst. Fugler ribbes før de bringes til reiret. Den kan finne på å sluke små knokler, men de større unngås. Tårnfalken gulper senere opp de ufordøyelige delene.

Arten er monogam. Hekketiden er svært variabel, men man kan på generelt grunnlag hevde at den typisk utsettes med cirka 6 dager for hver 10° økte breddegrad i det vestre Palearktis, noe som i Europa og områdene nord for Himalaya tilsvarer aprilmai (med marsjuni som ytterpunkter). Tårnfalker hekker ofte i gamle kråkereir, bergvegger, bygninger og i spesiallagde fuglekasser. Hunnen legger gjerne 3–6 egg med en intervall på to dager. Klekkeintervallen mellom første og siste egg varierer omkring 0–10 dager. Arten kan legg på nytt om den feiler med første legging. Inkubasjonstiden er cirka 27–31 dager og rugingen tar hunnen seg av, mens hannen mater henne og avkommet i den første tiden etter klekking. Etter hvert hjelper også hunnen til med å finne mat. Ungene får full fjærdrakt etter cirka 27–35 dager, men er avhengige av foreldrene i 0,5–4,5 uker til. Ungene blir kjønnsmodne i løpet at det første leveåret.[4]

Både populasjonsstørrelsen og hekkesuksessen påvirkes av såkalte smågnagersvingninger. Dødeligheten første leveåret er cirka 50–70%.[4]

Inndeling rediger

Inndelingen og rekkefølgen av underartene følger IOC World Bird List 12.1.[3]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c d BirdLife International. 2021. Falco tinnunculus. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22696362A206316110. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22696362A206316110.en. Accessed on 11 April 2023.
  2. ^ a b Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av tårnfalk Falco tinnunculus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28583
  3. ^ a b Gill, F, D Donsker, and P Rasmussen (Eds). 2022. IOC World Bird List (v 12.1). Doi 10.14344/IOC.ML.12.1. http://www.worldbirdnames.org/
  4. ^ a b c d e f g Orta, J., P. F. D. Boesman, and J. S. Marks (2020). Eurasian Kestrel (Falco tinnunculus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurkes.01
  5. ^ «tårnfalk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. april 2023 fra https://snl.no/t%C3%A5rnfalk
  6. ^ Haugesunds Dagblad. 30. desember 1937. s. 3 https://www.nb.no/items/2133aa6d122189220e69fd65f998786d?page=2&searchText=vindfokk. 

Eksterne lenker rediger