Dykkerfamilien

familie av fugler

Dykkerfamilien (Podicipedidae) er eneste familie i ordenen lappedykkere (Podicipediformes), hvis nærmeste nålevende slektninger er flamingoene (Phoenicopteriformes). Familien består av 19 eller 20 nålevende arter fordelt i seks slekter,[2] pluss tre arter som er antatt utdødd etter 1975.[3] Det norske navnet på ordenen refererer til svømmelappene som vokser langs tærne på disse fuglene, i motsetning til svømmehud mellom tærne. Et særlig karaktertrekk hos artene er de bakmonterte nedre lemmene, som gjør det vanskelig for fuglene å bevege seg på land. Tre arter hekker i Norge; dvergdykker, toppdykker og horndykker.

Dykkerfamilien
Horndykker (Podiceps auritus)
Nomenklatur
Podicipedidae
Bonaparte, 1831
Synonymi
Podicipediformes
Fürbringer, 1888
Populærnavn
dykkerfamilien,[1]
lappedykkere,
dykkerfugler,
dykkere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppeMirandornithes
OrdenLappedykkere
Økologi
Antall arter: 19/20
Habitat: limnisk
Utbredelse: Eurasia, Amerika, Australasia
Inndelt i

Etymologi

rediger
 
Et særlig karaktertrekk er de bakmonterte nedre lemmene og svømmelappene langs tærne, i motsetning til svømmehud mellom tærne.

Det vitenskapelige navnet på gruppen følger av slektsnavnet Podiceps, som er satt sammen av uttrykkene podicis (ventilåpning/anus) og pedis (fot/føtter). Dette har sammenheng med at de bakre/nedre ekstremitetene hos fuglene i dykkerfamilien er anlagt svært langt bak på kroppen, noe som opprinnelig gav opphav til det tidligere navnet arsefoot, eller fugler med føttene i baken (rævfot/rompefot).[4]

Taksonomi

rediger

Det er uklart om slekten Podiceps omhandler ni eller ti arter, fordi det ikke er endelig avklart om sølvdykker (P. occipitalis) skal splittes i to eller bestå med sine to underarter som til nå. Arten består imidlertid som to klader med hver sin distinkte underart i to geografisk klart avgrensede utbredelser i Sør-Amerika. Om arten splittes vil nordlig sølvdykker (også kalt inkadykker og utbredt i Andes) få det vitenskapelige navnet P. juninensis,[5] mens sørlig sølvdykker (utbredt i Patagonia og på Falklandsøyene) beholder det opprinnelig navnet.[3]

Biologi

rediger

Dykkerfamilien består av små til mellomstore (23–74 cm) arter med strømlinjeformede kropper, tilpasset et liv i vannet. Føttene er anlagt langt bak på kroppen, noe som gjør det svært vanskelig for dem å bevege seg på land. Hannene blir typisk litt større enn hunnene. Langs med tærne har artene svømmelapper, i motsetning til arter med svømmehud. Artene har karakteristiske svømmelapper mellom tærne, rett nebb, og en sterkt redusert stjert.[2]

Lappedykkerne har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, med unntak for Antarktis. Størst mangfold finner man i den nye verden. Artene er dykkende og opptrer mest i ferskvann, men kan vinterstid også opptre i sjøvann, og er mest vanlige i den tempererte sonen. De jakter på føde gjennom å svømme hurtig under vann og fange byttet med nebbet, som regel fisk eller insekter.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[1][6][7] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Fylogeni

rediger

Kladogrammet er i henhold til Jarvis, E.D. et al. (2014)[8] og viser dykkerfuglenes posisjon i forhold til sine nærmeste slektninger. Flamingofuglene er dykkerfuglenes søstergruppe.

Columbea
Mirandornithes

Phoenicopteriformes (flamingoer)



Podicipediformes (dykkerfugler)



Columbimorphae

Columbiformes (duefugler)




Pterocliformes (sandhøns)



Mesitornithiformes (mesitter)






Kladogrammet under er henhold til Fjeldså (2004) og viser forholdet mellom slektene i dykkerfamilien.[9] Dette regnes imidlertid ikke som avklart.

Podicipedidae 
 N.N. 
 N.N. 

 Tachybaptus



 Podilymbus



 N.N. 

 Poliocephalus


 N.N. 

 Aechmophorus



 Podiceps






 Rollandia




Litteratur

rediger
  • Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. Handbook of the Birds of the World - Volume 1: «Ostrich to Ducks». Lynx Edicions, 1992, ISBN 978-84-87334-10-8
  • Jon Fjeldså: The Grebes. Oxford University Press, 2004, ISBN 0-19-850064-5

Referanser

rediger
  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b Llimona, F., del Hoyo, J. & Bonan, A. (2017). Grebes (Podicipedidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ a b c Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Grebes (Podicipedidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.podici1.01
  4. ^ Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ BirdLife International. 2020. Podiceps juninensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T62114603A181449214. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T62114603A181449214.en. Downloaded on 16 July 2021.
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
  8. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  9. ^ Jon Fjeldså: The Grebes. Oxford University Press, 2004, ISBN 0-19-850064-5

Eksterne lenker

rediger