Åpne hovedmenyen

Lucien Bonaparte

fransk diplomat og politiker
Lucien Bonaparte
François-Xavier Fabre (Studio) - Portrait de Lucien Bonaparte.jpg
Født21. mai 1775[1][2]
Ajaccio
Død29. juni 1840[1][3][2][4] (65 år)
Viterbo
Ektefelle Alexandrine de Bleschamp (1803–), Christine Boyer (1794–)
Far Carlo Buonaparte
Mor Letizia Ramolino
Søsken
Barn
10 oppføringer
Charlotte Bonaparte Gabrielli, Pierre Napoléon Bonaparte, Lætitia Bonaparte, Charles Lucien Bonaparte, Louis-Lucien Bonaparte, Paul Marie Bonaparte, Antoine Bonaparte, Joseph Lucien Bonaparte, Maria Alessandrina Bonaparte, Princess Christine Charlotte Alexandrina Égypte Bonaparte
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, skribent
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Femhundrerådet, Académie française (1803–), Deutsches Archäologisches Institut
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen
Signatur
Lucien Bonapartes signatur

Lucien Bonaparte (født 21. mai 1775 i AjaccioKorsika, død 29. juni 1840 i Viterbo) var bror av Napoléon Bonaparte og prins av Canino og Musignano. Han ble utnevnt til prins av Canino av pave Pius VII den 18. august 1814 og prins av Musignano pave Leo XII den 21. mars 1824.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Etter sin utdannelse i Frankrike ble Lucien 1789 i Ajaccio en av de mest radikale talsmenn for jakobinerne. Da Velferdskomiteen innledet avkristningskampanjen, la han av seg sitt fornavn og kalte seg en kortere periode Brutus Buonaparte.

Som tilhenger av Maximilien de Robespierre ble han den 27. juli 1794 (9. Thermidor) arrestert i Aix en Provence etter at Robespierre var blitt styrtet. Takket være sin storebror Napoléons inngripen kunne han med nød og neppe reddes fra giljotinen.

PolitikerRediger

I 1795 ble han ved Napoleons innflytelse utnevnt til krigskommissær. I 1798 ble han innvalgt i de femhundres råd (underhuset), hvor han ble ordfører og president. Det var i denne stilling at han skaffet Napoleon diktatorisk makt i staten. Dette skjedde ved statskuppet 18. brumaire (9. november 1799), som innførte Konsulatet.

Heretter var Lucien innenriksminister fra 25. desember 1799 til 7. november 1800. Hans tilbaketreden skyldtes uenighet med broren.

Han var ambassadør i Madrid i 1800-1801. I 1802 ble han medlem av underhuset (tribunatet) og deretter av overhuset (senatet) i 1804.

I RomaRediger

I 1803 giftet Lucien med sin smukke men beryktede elskerinne Alexandrine de Bleschamp. Napoleon kunne ikke akseptere dette ekteskap. Som straff ble Lucien utvist til Roma, der han knyttet nære forbindelser til paven.

Internert i EnglandRediger

I 1810 forsøkte Lucien å utvandre til USA, men som «fiendtlig utlending» havnet han i engelsk fangenskap frem til 1814. Han vendte tilbake til Roma, og paven utnevnte ham til fyrste av Canino.

Siste år i ItaliaRediger

Fra 1815 levde Lucien Bonaparte, titulærfyrste av Canino og Musignano, i Italia. Men han bodde i England årene 1832-1837.

Første ekteskapRediger

Den 4. mai 1794 giftet han seg med Anne Christine Boyer (6. juli 1773 - 14. mai 1801). Hun døde av tuberkulose, og hun var datter av en vertshusholder.

Barn med Anne Christine BoyerRediger

  1. Charlotte Marie (1795-1865)
  2. barn (født og død 1796)
  3. Victoire Gertrude (født og død 1797)
  4. Christine (1798-1847), gift i 1818-1824 med den svenske greve Arvid Posse (1782–1826) og fra 1824 med den liberale britiske politiker Lord Dudley Stuart (1803–1854)

Annet ekteskapRediger

I 1803 giftet han seg med Alexandrine de Bleschamp (18. februar 1778 - 12. juli 1855).

Barn med Alexandrine de BleschampRediger

  1. Charles Lucien Bonaparte (1803-1857), gift med sin kusine Zénaide, datter av Joseph Bonaparte
  2. Letizia (1804-1871)
  3. Joseph (1806-1807)
  4. Jeanne (1807-1828)
  5. Paul Marie (1806-1827)
  6. Louis Lucien Bonaparte (1813-1891)
  7. Pierre Bonaparte (1815-1881)
  8. Antoine Bonaparte (1816-1877)
  9. Alexandrine Marie (1818-1874)
  10. Constance (1823-1876)

ReferanserRediger

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12521132v
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Lucien Bonaparte, w6js9xkx
  3. ^ the peerage, 9. okt. 2017, Lucien Bonaparte, 1st Prince de Canino, p4495.htm#i44942
  4. ^ Sycomore, 9. okt. 2017, Lucien Bonaparte Prince De Canino, 12305

LitteraturRediger

  • Felix Grayeff: Lucien Bonaparte - Bruder des Kaisers, Gegner des Kaiserreichs, Hamburg 1966