Charles Lucien Bonaparte

Charles Lucien Jules Laurent Bonaparte (født 24. mai 1803 i Roma, død 29. juli 1857 i Paris) var en fransk naturforsker og ornitolog. I 1840 arvet han tittelen prins av Musignano og Canino fra sin far Lucien Bonaparte, som var Napoleon Bonapartes yngre bror.

Charles Lucien Bonaparte
Født		Charles Lucien Jules Laurent Bonaparte 24. mai 1803 Paris
Død		29. juli 1857 (54 år) Paris
Beskjeftigelse		Biolog, ornitolog, zoolog, iktyolog
Ektefelle		Zénaïde Bonaparte (1822–ukjent)
Far		Lucien Bonaparte
Mor		Alexandrine de Bleschamp
Søsken		Charlotte Bonaparte Gabrielli Lætitia Bonaparte Paul Marie Bonaparte Louis-Lucien Bonaparte Pierre Napoléon Bonaparte
Barn		12 oppføringer Napoléon Charles Grégoire Jacques Philippe Bonaparte Lucien-Louis-Joseph-Napoléon Bonaparte Julie Bonaparte Joseph Lucien Bonaparte Augusta Bonaparte Gabrielli Alexandrine Gertrude Zénaïde Bonaparte Charlotte Honorine Joséphine Pauline Bonaparte Léonie Stéphanie Elise Bonaparte Marie Désirée Eugénie Joséphine Philomène Bonaparte Bathilde Aloïse Léonie Bonaparte Albertine Marie Thérèse Bonaparte Charles Albert Bonaparte
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Ajaccio Chapelle Impériale
Medlem av		9 oppføringer Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Vitenskapsakademiet i St. Petersburg American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi American Antiquarian Society Real Academia de Ciencias Exactas, Físicas y Naturales Accademia delle Scienze di Torino (1839–)
Utmerkelser		Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Våpenskjold
Charles Lucien Bonaparte på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Bonaparte vokste opp i Roma hvor hans far Lucien var republikaner og agitator mot keiserdømmet og sin storebror. I 1810, midt under Napoleonskrigene, forlot familien Italia for å emigrere til Amerika, men ble i stedet tatt til England hvor de levde i fire år. Her studerte Charles-Lucien engelsk og zoologi.

Karriere

Den 29. juni 1822 giftet han seg med sin kusine Zénaïde Laetitia Julie Bonaparte, (datter av Joseph Bonaparte og som gjennom sin mor, født Clary, var kusine til Norges og Sveriges konge Oscar I) i Brussel og deretter reiste de til Amerika for å bosette seg i Bordentown, New Jersey. Allerede før avreisen fra Europa hadde han oppdaget en tidligere ukjent fugl, nemlig Acrocephalus melanopogon, som ble beskrevet i 1823 av Temminck. Bonaparte fanget også inn et eksemplar av oseanstormsvale Oceanites oceanicus på sin reise over til statene. Vel fremme la han frem dokumentasjon om fuglen, men ble forbigått av den tyske ornitologen Heinrich Kuhl som to år tidligere hadde beskrevet arten.

Bonaparte begynte å oppdatere Wilsons American Ornithology, og det nye opplaget ble publisert mellom 1825 og 1833. Han samarbeidet med den da ukjente ornitologen John James Audubon, og i 1824 forsøkte han å få Audubon innvalgt i den amerikanske Academy of Natural Sciences, men ornitologen George Ord satte seg imot denne beslutningen.

I 1826 flyttet han sammen med sin familie tilbake til Europa. Han besøkte Tyskland hvor han traff Philipp Jakob Cretzschmar, og England, hvor han traff John Edward Gray som da var virksom på British Museum. I England traff han også Audubon igjen. I 1828 bosatte familien seg i Roma der han blant annet skrev et arbeide om komparativ zoologi og mellom 1832 og 1841 publiserte han sitt arbeide Iconografia della Fauna Italica om Italias dyreliv.

I 1840 arvet han etter sin fars død tittelen Principe de Canino e Musignano. Canino tilhørte hans far og lå i det som i dag er provinsen Viterbo i Italia, og borgen Musignano har hans foretrukne residens i nærheten av landsbyen.

Charles Lucien sluttet seg i 1848 til et radikalt politisk parti, den pro-nasjonalistiske bevegelse og ble i 1849 dets representant fra provinsen Viterbo. Samme år ble han visepresident i parlamentet.

I 1849 ble han landsforvist fra Italia på grunn av sin innblanding i den italienske republikanske pronasjonalistiske bevegelsen, som måtte gi tapt da det italienske opprør ble slått ned i juli.

Bonaparte slo seg ned i Paris i 1850. Etter sin hustrus død, giftet han seg på nytt, med Donna Marie Said Testaferrata. Fra 1854 til sin død var han direktør for Jardin des Plantes, den botaniske have i Paris.

Han døde 54 år gammel i Paris i 1857.

I løpet av sitt liv beskrev han 181 fuglearter.

Verker

• Collected pamphlets. 1824–26.
• Additions to the ornithology of the United States. Philadelphia 1825.
• American ornithology or The natural history of birds inhabiting the United States. Mitchell, Philadelphia 1825–33.
• Description of a new species of South American Fringilla. Philadelphia 1825.
• Descriptions of ten species of South American birds. Philadelphia 1825.
• Observations on the nomenclature of Wilson's ornithology. Finley, Philadelphia 1826.
• Sulla seconda edizione del Regno animale del Barone Cuvier. Marsigli, Bologna 1830.
• Cenni sopra le variazioni a cui vanno soggette la farfalle del gruppo Melitaea. 1831.
• Di una nuova specie d'uccello dell'Isola di Cuba. Firenze 1831.
• Iconografia della Fauna Italica per le quattro Classi degli Animali Vertebrati. Salvineci & Filippo, Roma 1832–41.
• Saggio d'una distribuzione metodica degli animali vertebrati a sangue freddo. Boulzaler, Roma 1832.
• Notices and descriptions of new or interesting birds from Mexico and South America. London 1837.
• A geographical and comparative list of the birds of Europe and North America. van Voorst, London 1838.
• Amphibia europea ad systema nostrum vertebratorum ordinata. Torino 1840.
• A new systematic arrangement of vertebrated animals. Taylor, London 1841.
• Catalogo metodico degli uccelli europei. Bologna 1842.
• Osservazioni sullo stato della zoologia in Europa in quanto di vertebrati nell'anno 1840–1841. Firenze 1842.
• Genus novum fringillinarum, bustamantia capilaurea. Bologna 1844.
• Catalogo metodico dei mammiferi europei. Milano 1845.
• Observations on the state of zoology in Europe, as regards the Vertebrata. London 1845.
• Parere del presidente della sezione sig. principe Carlo Bonaparte e della commissione da lui nominata per lo esame dell'anzidetta memoria del prof. de Nanzio. Napoli 1845.
• Catalogo metodico dei pesci Europei. Fibreno, Napoli 1846.
• Conspectus generum avium. (Band 1) Brill, Leiden 1850 online
• Monographie des loxiens. Arnz, Leiden 1850.
• Notes ornithologiques sur les collections rapportées en 1853 par M. A. Delattre. Mallet-Bachelier, Paris 1854.
• Conspectus generum avium. (Band 2) Brill, Leiden 1857 online

Litteratur

• Thomas, Phillip Drennon (2002). «The emperor of nature: Charles-Lucien Bonaparte and his world. [Review of: Stroud, P.T. The emperor of nature: Charles-Lucien Bonaparte and his world. Philadelphia: U. of Pennsylvania Pr., 2000]». Journal of American history (Bloomington, Ind.). 88 (4). s. 1517. PMID 16845779. CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
• Stroud, Patricia Tyson - The Emperor of Nature. Charles-Lucien Bonaparte and his World ISBN 0-8122-3546-0
• Mearns, Barbara and Richard - Biographies for Birdwatchers ISBN 0-12-487422-3
• Ridley, Jasper - Garibaldi Viking Press (1976)
•  «Charles-Lucien-Jules-Laurent Bonaparte». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. 

Eksterne lenker

• Catholic Encyclopedia article
• American Ornithology, or, The Natural History of Birds Inhabiting the United States... – Bonaparte, Charles-Lucian. Fire volumer først publiserte i Philadelphia mellom 1825-1833.