Turakoer
Turakofamilien eller turakoer (Musophagidae) er en familie med mellomstore til store fargerike gjøklignende trelevende fugler, som er stedegne for Afrika. Turakofamilien er eneste familie i ordenen turakofugler (Musophagiformes).
Turakoer | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Musophagidae Lesson, 1828 | |||
Synonymi | |||
Musophagiformes, Seebohm, 1890 | |||
Populærnavn | |||
turakofamilien,[1] turakoer, turakofugler, bananetere, hjelmfugler | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Gruppe | Otidimorphae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 23 | ||
Habitat: | trelevende, skog og savanne | ||
Utbredelse: | stedegne for Afrika, sør for Sahara | ||
Inndelt i | |||
|
I Norge har (noen av) disse eksotiske fugleartene også vært kjent under navn som bananetere og hjelmfugler. Det første har nok sammenheng med kostholdet, mens det andre henger sammen med den iøynefallende fjærkammen mange av artene har på hodet.
Beskrivelse
redigerTurakoene er i hovedsak mellomstore fugler (typisk 40–54 cm og 200–350 g) der kjønnene er ganske like, men kjempeturakoen, Corythaeola cristata, blir omkring 70–75 cm stor, og hunnen (822–1 231 g) veier normalt mer enn hannen (857–949 g). Artene har relativ kraftig krummet nebb (av varierende farge) og lang stjert.[2]
Turakoene har en svært spesiell fjærdrakt, i det den har to naturlige fargestoffer, turacin (rødt) og turacoverdin (grønt), som kun eksisterer hos turakoer. Fjærdrakten domineres av blått, blåfiolett, fiolett, grønt, rødt og gult i flere nyanser, ofte sterke farger. Et par av artene er også relativt fargeløse, nærmest grå og grå-hvite. Mange har dessuten en iøynefallende fjærkam på hodet.[2]
Utbredelse og habitat
redigerTurakoene er nå stedegne for Afrika sør for Sahara, men det er fossile beviser for at fuglene under oligocen fantes i både Egypt og i Bayern i Tyskland, og under miocen også i Frankrike.[2]
Artene er trelevende og trives i nesten alle typer skogkledd landskap og på savanne med spredt skogvekst, men de foretrekker lavlandsskog med trekronetak og montane skoger.[2]
Atferd
redigerTurakoene er hovedsakelig standfugler og ikke spesielt gode flygere og må jobbe iherdig når dem flyr, men de er gode til å ta seg rundt i greinverket på trærne og har god gripeevne med de kraftige føttene.[2]
Fuglene eter nesten eksklusivt vegetarisk mat, hovedsakelig bær og frukt, men også blader, skudd, knopper og blomster. Artene sper på proteinbehovet med insekter og snegler og lignende småkryp, spesielt i hekketiden.[2]
Taksonomi
redigerTurakoene har tradisjonelt blitt regnet til gjøkfuglene (Cuculiformes), men moderne forskning har avdekket at slektskapet til denne gruppen ikke er så nært som tidligere antatt. Derfor er turakoene nå plassert i sin egen orden, Musophagiformes. Sammen med gjøkefugler og trapper (Otidiformes) danner turakoene gruppen Otidimorphae.[2]
Slektskapsforholdet mellom de tre ordenene er imidlertid ikke helt klart. I dag regnes turakoer og trapper som søstergrupper, men dette har kun 55 prosent støtte i datagrunnlaget. Derfor har noen fremmet en hypotese om at turakoer og gjøkefugler kan være søstergrupper, men hypotesen har foreløpig ikke blitt testet skikkelig.[3]
Inndeling
redigerTurakoene deles vanligvis inn i tre underfamilier og består av 23 arter, fordelt i ti slekter. Inndelingen under følger i hovedsak Veron & Winney (2000)[4] og Njabo & Sorenson (2009),[5] med noen justeringer av Boyd (2015).[3]
Handbook of the Birds of the World Alive regner 24 arter, i det Corythaixoides leopoldi har fått status som selvstendig art.[2] De fleste andre (herunder Avibase med BirdLife International), regner imidlertid denne fuglen som en underart av gråturako, C. concolor.[3], og den blir derfor ikke listet her. Man må uansett regne med endringer i denne gruppen i tiden som kommer, siden den ikke regnes som avklart.
Norske navn følger NOF, men eventuelle navn i parentes er nødvendigvis ikke offentlige navn.[1]
- Musophagiformes, turakofugler
- Musophagidae, turakofamilien, 3 underfamilier, 10 slekter, 23 arter
- Corythaeolinae, 1 slekt, 1 art, monotypisk og basal i hele treet
- Corythaeola, 1 art
- Kjempeturako, Corythaeola cristata
- Corythaeola, 1 art
- Criniferinae, 3 slekter, 5 arter
- Criniferoides, 1 art
- Hvitbukturako, Criniferoides leucogaster (basal i Criniferinae og søsterart til alle andre i gruppen)
- Corythaixoides, 2 arter
- Gråturako, Corythaixoides concolor (underarten leopoldi regnes av og til som selvstendig art[2])
- Masketurako, Corythaixoides personatus
- Crinifer, 2 arter
- Flekkturako, Crinifer piscator
- Sotturako Crinifer zonurus
- Criniferoides, 1 art
- Musophaginae, 6 slekter, 17 arter
- Gallirex, 2 arter (basale i Musophaginae, inkluderer to søsterarter)
- Purpurkroneturako, Gallirex porphyreolophus
- Regnbueturako, Gallirex johnstoni
- Menelikornis, 1 art
- Hvitøreturako, Menelikornis leucotis
- Pseudopoetus, 1 art
- Blåvingeturako, Pseudopoetus macrorhynchus
- Musophaga, 2 arter
- Fioletturako, Musophaga violacea
- Rødtoppturako, Musophaga rossae
- Proturacus, 3 arter
- Kamerunturako, Proturacus bannermani
- Hvithodeturako, Proturacus leucolophus
- Angolaturako, Proturacus erythrolophus
- Tauraco, 8 arter
- Svartnebbturako, Tauraco schuettii
- Toppturako, Tauraco schalowi
- Blåkroneturako, Tauraco hartlaubi
- Blekkroneturako, Tauraco ruspolii
- Fiolettvingeturako, Tauraco persa
- Natalturako, Tauraco corythaix
- Grønnturako, Tauraco livingstonii
- Rødnakketurako, Tauraco fischeri
- Gallirex, 2 arter (basale i Musophaginae, inkluderer to søsterarter)
- Corythaeolinae, 1 slekt, 1 art, monotypisk og basal i hele treet
- Musophagidae, turakofamilien, 3 underfamilier, 10 slekter, 23 arter
Referanser
rediger- ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening
- ^ a b c d e f g h i Turner, D.A. (2016). Turacos (Musophagidae) . In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ a b c John H. Boyd III (3. juni 2015). «Taxonomy in Flux Checklist 3.01». Besøkt 4. juni 2016.
- ^ Veron, G., and B.J. Winney (2000), Phylogenetic relationships within the turacos (Musophagidae), Ibis 142, 446-456.
- ^ Njabo, K.Y., and M.D. Sorenson (2009), Origin of Bannerman's Turaco Tauraco bannermani in relation to historical climate change and the distribution of West African montane forests, Ostrich 80, 1-8.
Eksterne lenker
rediger- (en) turakofamilien i Encyclopedia of Life
- (en) turakofamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) turakofamilien hos Artsdatabanken
- (en) turakofamilien hos Fossilworks
- (en) turakofamilien hos ITIS
- (en) turakofamilien hos NCBI
- (en) Kategori:Musophagidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Musophagidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Musophagidae – detaljert informasjon på Wikispecies