Gjøk
Gjøk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cuculus canorus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: gjøk,
gauk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Gjøkefugler
Familie: Gjøkfamilien
Slekt: Cuculus
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Norsk rødliste for arter: [2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for gjøk

Gjøk eller gauk (Cuculus canorus) er en fugl i gjøkfamilien. Den er en slank, grå fugl, på størrelse med en ringdue. Den er truet og nå oppført som «nær truet» på IUCNs rødliste.[3]

BeskrivelseRediger

Gjøken blir cirka 32–34 cm lang.[4] Hannen veier cirka 114–133 g og hunnen cirka 106–112 g.[4] Vingespennet utgjør cirka 54–60 cm, og vingene er lange, smale og spisse. Stjerten er lang, slank og med en tydelig avrunding i enden. Oversiden er jevnt grå, med en mørk avslutning på halen. Undersiden er lys grå, med tydelige mørke tverrstriper. Hunnen er litt mindre enn hannen og er mer brungul på undersiden. Hunnen kan også opptre i en sjelden brunrød variant. Ungfuglene har en mer brunlig overside. Gjøken har et kort og spinkelt nebb. Den ytre tåen kan vendes både forover og bakover.

Gjøken flyr som regel lavt og hurtig over bakken. I flukten kan den minne om en tårnfalk eller en spurvehauk. Når den sitter, ofte helt åpent på en stolpe eller en telefon- eller el-tråd, holder den vingene lavt under kroppen mens den løfter halen.

InndelingRediger

Inndelingen følger Birds of the World.[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6]

Treliste

UtbredelseRediger

 
Gjøk i flukt kan minne litt om ei due, men stjerten er lenger

Gjøken er en langdistansetrekkfugl som finnes i hele Europa (bortsett fra Island), i Nord-Afrika og det meste av Asia, men ikke i India. Den finnes ikke i Amerika, Australia eller Oseania. Europeisk gjøk overvintrer i deler av det tropiske Afrika (syd for Sahara).

Gjøken finnes over hele Norge; fra kysten og opp til høyfjellet. Den kommer tilbake fra vinteroppholdet i slutten av april og begynnelsen av mai. Hannene kommer ca. en uke før hunnene. Den trekker til Afrika i august og begynnelsen av september. Den trekker enkeltvis, og bare om natten, og er derfor vanskelig å få øye på under trekket. Det er ikke noen sikker oppgave over bestandsutviklingen i Norge, men i Danmark har det i løpet av de siste 30 årene vært en svak nedgang i bestanden.

HekkingRediger

 
Rørsanger mater gjøkunge

Gjøken er karakteristisk ved at den ikke bygger eget rede, men legger egg i andre fuglers reder og lar de andre fuglene bli «fosterforeldre» til gjøkungen. Som regel velger gjøken ut reder til fugler som er langt mindre enn den selv (for eksempel lerker og ulike sangere). Egget er svært lite i forhold til fuglestørrelsen og avviker gjerne ikke mye fra fosterforeldrenes egg, men er normalt merkbart større. En hunngjøk legger 10-20 egg i løpet av en hekkesesong. Den legger ett egg i hvert rede. Egget blir gjerne lagt om ettermiddagen, når vertsfuglen har forlatt redet. Hunnen fjerner et av vertsfuglens egg før den forlater redet. Dette egget blir enten kastet eller spist av hunnen. Gjøkegget klekkes litt før de andre eggene i redet (etter ca. 12 dager), og gjøkungen skyver ut de andre eggene fra redet like etter at den er klekket. Gjøkungen blir så matet opp av «fosterforeldrene». Den forlater redet etter ca. 19 dager, men er fremdeles avhengig av fosterforeldrene i 1-2 uker. Gjøken er kjønnsmoden etter ett år.

ErnæringRediger

Gjøken lever først og fremst av insekter (biller, øyenstikkere, gresshopper mv.) og larver (særlig sommerfugllarver og andre hårete larver).

VokaliseringRediger

Gjøken kjennes først og fremst på hannens karakteristiske lokketone og revirvarsling om våren. Lyden er en to-stavelse KO-Ko med vekt på den første stavelsen. Man sier ikke at gjøken synger, men at den galer. Eksempel fra «Vogelwarte», Sveits. I Norge kan man høre gjøken gale fra slutten av april til midten av juli. Fra hunnen kan høres en lavmælt trille.

FolketroRediger

Gjøken ble tillagt flere egenskaper i gammel folketro. Blant annet ble det sagt at den kunne spå om fremtiden. Et par eksempler:

  • Lykkebringer. Dersom en oppholder seg under et tre mens gjøken galer fra treet, kan en få tre ønsker oppfylt.
  • Fremtiden. Dersom man hører gjøken 1. mai (Gaukmesse på primstaven), vil utsiktene fremover bli bestemt av fra hvilken retning man hører den.
    • Fra sør – (Sågjøk) – Da vil kornet bli sådd i godt vær.
    • Fra nord – (Någjøk) – Sykdom eller død vil inntreffe (et gjøkur må derfor ikke plasseres på noen nordvegg i huset).
    • Fra vest – (Viljegjøk) – Alle ting vil forløpe etter ens eget ønske.
    • Fra øst – (Liljegjøk) – Man vil få lykke i ekteskapet eller med et frieri.

ReferanserRediger

  1. ^ BirdLife International. 2016. Cuculus canorus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22683873A86119034. Cuculus canorus. Besøkt 21. januar 2018.
  2. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 27. januar 2019. 
  3. ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/gjoeken-havner-paa-roedlisten-og-faar-status-som-naer-truet/a/23411996/
  4. ^ a b c Payne, R. B., D. A. Christie, and G. M. Kirwan (2020). Common Cuckoo (Cuculus canorus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.comcuc.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenkerRediger