Oseania

den minste av de sju verdensdelene

Oseania

Oceanias beliggenhet

Areal 8 515 128 km²
Folkemengde 46 004 913
Land 14
Biland 10
Subregioner
1. Australia/NZ
2. Melanesia
3. Mikronesia
4. Polynesia
Språk Engelsk med flere
Største byer
1. Melbourne
2. Sydney
3. Brisbane
4. Perth
5. Auckland
6. Adelaide
7. Canberra
8. Wellington
9. Port Moresby

Oseania er en verdensdel som består av Australia og grupper med øyer hovedsakelig beliggende i det sørvestlige Stillehavet. Etnologisk blir de mindre øygruppene i regionen delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia.[1] Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville.

Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Begrepet er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt.[2] Mange tror at Indonesia er en del av Oseania, men Indonesia tilhører Asia. Det er likevel rådende oppfatning at Vest-Papua, som er den indonesiske delen av øya Ny-Guinea, er en del av Oseania rent geofysisk[3].

Kart over Oseania.

Stater og territorier i Oseania rediger

Oseania omfatter ifølge FN fire subregioner med et samlet landareal på 8 486 510 km² og 46 004 916 innbyggere i juli 2023.[4][5]

Følgende fjorten suverene stater og ti biland inngår:

Land: Folketall[6] Areal km²[7] Hovedstad Offisielle språk Subregion Statstilhørighet
  Australia 26 439 111 7 692 024 Canberra Engelsk Australia/NZ Suveren stat
  Papua Ny-Guinea 10 329 931 462 840 Port Moresby Engelsk, hiri motu og tok pisin Melanesia Suveren stat
  New Zealand 5 228 100 270 467 Wellington Engelsk og maori Australia/NZ Suveren stat
  Fiji 936 375 18 272 Suva Engelsk, fijiansk og hindi Melanesia Suveren stat
  Salomonøyene 740 424 28 896 Honiara Engelsk Melanesia Suveren stat
  Mikronesiaføderasjonen 544 321 702 Palikir Engelsk Mikronesia Suveren stat
  Vanuatu 334 506 12 189 Port Vila Engelsk, bislama og fransk Melanesia Suveren stat
  Fransk Polynesia 308 872 4 167 Papeete Fransk og tahitisk Polynesia Biland til Frankrike
  Ny-Caledonia 292 991 18 575 Nouméa Fransk Melanesia Biland til Frankrike
  Samoa 225 681 2 842 Apia Engelsk og samoansk Polynesia Suveren stat
  Guam 172 952 549 Hagåtña Engelsk og chamorro Mikronesia Biland til USA
  Kiribati 133 515 811 South Tarawa Engelsk Mikronesia Suveren stat
  Tonga 107 773 747 Nuku'alofa Engelsk og tongansk Polynesia Suveren stat
  Nord-Marianene 49 796 464 Saipan Engelsk, chamorro og karolinsk Mikronesia Biland til USA
  Amerikansk Samoa 43 914 199 Pago Pago Engelsk og samoansk Polynesia Biland til USA
  Marshalløyene 41 996 181 Majuro Engelsk og marshallesisk Mikronesia Suveren stat
  Palau 18 058 459 Ngerulmud Engelsk og palauisk Mikronesia Suveren stat
  Cookøyene 17 044 236 Avarua Engelsk og maori Polynesia Biland til New Zealand
  Nauru 12 780 21 Yaren Engelsk og naurisk Mikronesia Suveren stat
  Wallis- og Futunaøyene 11 502 142 Mata Utu Fransk Polynesia Biland til Frankrike
  Tuvalu 11 396 26 Funafuti Engelsk og tuvalsk Polynesia Suveren stat
  Niue 1 935 260 Alofi Engelsk og niuisk Polynesia Biland til New Zealand
  Tokelau 1 893 12 Engelsk og tokelauisk Polynesia Biland til New Zealand
  Pitcairnøyene 47 47 Adamstown Engelsk og pitkairnsk Polynesia Biland til Storbritannia
Sum 46 004 913 8 515 128

Ashmore og Cartierøyene, Christmasøya, Heard- og McDonaldøyene, Kokosøyene, Korallhavøyene og Norfolkøya er innlemmet i Australia.

Bakerøya, Howlandøya, Jarvisøya, Johnston Atoll, Kingman Reef, Midwayøyene, Palmyra Atoll og Wake Island er ubebodde småøyer i Stillehavet tilhørende USA.

Demografi rediger

 
FNs inndeling av verden i subregioner
 
Etnografisk kart over Oseania
 
Geografisk inndeling av Oseania.

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Oseania og verden:[8]

Verdensdel År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Afrika 227 549 000 9,10 1 426 736 000 17,89 3 924 421 000 37,92   175,06
Amerika 330 425 000 13,22 1 037 140 000 13,00 1 095 426 000 10,58   5,62
Asia 1 379 048 000 55,18 4 722 635 000 59,22 4 674 249 000 45,16   1,02
Europa1 549 722 000 21,99 743 556 000 9,32 586 515 000 5,67   21,12
Oseania 12 578 000 0,50 45 039 000 0,56 68 712 000 0,66   52,56
Verden 2 499 322 000 100 7 975 105 000 100 10 349 323 000 100   29,77

1Inkluderer her hele Russland.

Subregioner År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Australia 8 177 000 65,01 26 177 000 58,12 38 089 000 55,43   45,51
Melanesia 2 072 000 16,47 12 413 000 27,56 22 986 000 33,45   85,18
Mikronesia 162 000 1,29 539 000 1,20 656 000 0,95   21,71
Polynesia1 2 167 000 17,23 5 908 000 13,12 6 980 000 10,16   18,14
Oseania 12 578 000 100 45 039 000 100 68 712 000 100   52,56

1Inkluderer her New Zealand.

Referanser rediger

  1. ^ "Oceania" Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine.. 2005. The Columbia Encyclopedia, 6th ed. Columbia University Press.
  2. ^ Atlas of Canada Web Master (17. august 2004). «The Atlas of Canada - The World - Continents». Atlas.nrcan.gc.ca. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 17. april 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 12. september 2009. 
  3. ^ «Puncak Jaya Overview - Peakware.com». www.peakware.com. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 30. april 2016. 
  4. ^ FN: World Statistics Pocketbook 2021
  5. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
  6. ^ Worldometers: Population by country 1. juli 2023
  7. ^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
  8. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.

Se også rediger