Åpne hovedmenyen

Oseania

den minste av de sju verdensdelene
Oseanias beliggenhet.

Oseania er den minste av de sju verdensdelene, og består foruten Australia hovedsakelig av grupper med større og mindre øyer i det sørvestlige Stillehavet. Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville. Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Begrepet er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt.[1] Etnologisk blir de mindre øygruppene i regionen delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia.[2] Mange tror at Indonesia er en del av Oseania, men Indonesia tilhører Asia. Det er likevel rådende oppfatning at den indonesiske delen av øya Ny-Guinea er en del av Oseania, rent geofysisk[3].

Oseania har et flateinnhold på 9 008 458 km², mindre enn noen annen verdensdel, og har et folketall på 36 713 415 (estimert for juli 2014 av CIA, se tabeller under), noe som også er minst hvis man ser bort fra Antarktis.

Innhold

Selvstendige landRediger

 
Kart over Oseania.
 
Geografisk inndeling av Oseania.

Listen inkluderer de 14 statene som klassifiseres som oseaniske stater av FN og som anerkjennes av FN.[trenger referanse] Estimert folketall i juli 2014 og landareal (ferskvann og territorialfarvann ikke medregnet). Statene er listet i en rekkefølge basert på rangering ut ifra folketallet. Kilde: CIA The World Factbook[4]:

Selvstendige oseaniske stater (Kilde: FN) Landareal km² Innbyggere 2014 Hovedstad
  Australia 7 682 300 22 507 617 Canberra
  Papua Ny-Guinea 452 860 6 552 730 Port Moresby
  New Zealand 267 710 4 401 916 Wellington
  Fiji 18 274 903 207 Suva
  Salomonøyene 27 986 609 883 Honiara
  Vanuatu 12 189 266 937 Port Vila
  Samoa 2 821 196 628 Apia
  Tonga 717 106 440 Nuku'alofa
  Mikronesiaføderasjonen 702 105 681 Palikir
  Kiribati 811 104 488 South Tarawa
  Marshalløyene 181 70 983 Majuro
  Palau 459 21 186 Melekeok
  Tuvalu 26 10 782 Funafuti
  Nauru 21 9 488 Yaren

Avhengige landområderRediger

I Oseania er det 13 avhengige territorier som tilhører andre stater. Estimert folketall i juli 2014 og landareal (ferskvann og territorialfarvann ikke medregnet). Territoriene er listet i en rekkefølge basert på rangering ut ifra folketallet. Kilde: CIA The World Factbook[5]:

Avhengige territorier i Oseania (Kilde: FN) Landareal km² Innbyggere 2014 Tilhører
Vest-Papua 420 540 4 363 869   Indonesia
  Fransk Polynesia 3 827 280 026   Frankrike
  Ny-Caledonia 18 275 267 840   Frankrike
  Guam 544 161 001   USA
  Amerikansk Samoa 199 54 517   USA
  Nord-Marianene 464 51 483   USA
  Wallis og Futuna 142 15 561   Frankrike
  Cookøyene 236 10 134   New Zealand
  Norfolkøya 36 2 210   Australia
  Christmasøya 135 1 530   Australia
  Tokelau 12 1 337   New Zealand
  Niue 260 1 190   New Zealand
  Kokosøyene 14 596   Australia
  Pitcairnøyene 47 48   Storbritannia

Andre områderRediger

DemografiRediger

Tabellen under viser FNs prognose for befolkningsutviklingen i Oseania:[6]

Land/Territorium År 1950 År 2000 År 2015 År 2050 År 2100
Australia 8 177 000 19 259 000 23 923 000 33 735 000 41 497 000
Papua Ny-Guinea 1 708 000 5 379 000 7 632 000 13 092 000 16 991 000
New Zealand 1 908 000 3 858 000 4 596 000 5 778 000 6 187 000
Fiji 289 000 812 000 893 000 918 000 790 000
Salomonøyene 90 000 412 000 584 000 1 010 000 1 433 000
Fransk Polynesia (Frankrike) 60 000 237 000 283 000 337 000 306 000
Vanuatu 48 000 185 000 264 000 473 000 660 000
Ny-Caledonia (Frankrike) 65 000 210 000 263 000 364 000 403 000
Samoa 82 000 175 000 193 000 242 000 363 000
Guam (USA) 60 000 155 000 170 000 227 000 242 000
Tonga 47 000 98 000 106 000 140 000 203 000
Kiribati 26 000 83 000 106 000 156 000 185 000
Mikronesiaføderasjonen 32 000 107 000 104 000 130 000 127 000
Amerikansk Samoa (USA) 19 000 58 000 56 000 62 000 56 000
Nord-Marianene (USA) 7 000 68 000 55 000 52 000 32 000
Marshalløyene 13 000 52 000 53 000 67 000 80 000
Palau 7 000 19 000 21 000 28 000 29 000
Cookøyene (New Zealand) 15 000 18 000 21 000 24 000 22 000
Wallis og Futuna (Frankrike) 7 000 14 000 13 000 13 000 12 000
Tuvalu 5 000 9 000 10 000 12 000 17 000
Nauru 3 000 10 000 10 000 11 000 10 000
Tokelau (New Zealand) 2 000 2 000 1 000 1 000 1 000
Niue (New Zealand) 5 000 2 000 1 000 1 000 1 000
Oseania 12 675 000 31 224 000 39 359 000 56 874 000 69 648 000
Verden 2 525 779 000 6 127 700 000 7 324 782 000 9 550 945 000 10 853 849 000
Asia 1 395 749 000 3 717 372 000 4 384 844 000 5 164 061 000 4 711 514 000
Afrika 228 827 000 808 304 000 1 166 239 000 2 393 175 000 4 184 577 000
Amerika 339 484 000 841 695 000 991 217 000 1 227 767 000 1 249 293 000
Europa 549 043 000 729 105 000 743 123 000 709 067 000 638 816 000

ReferanserRediger

  1. ^ Atlas of Canada Web Master (17. august 2004). «The Atlas of Canada - The World - Continents». Atlas.nrcan.gc.ca. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 17. april 2009. 
  2. ^ "Oceania". 2005. The Columbia Encyclopedia, 6th ed. Columbia University Press.
  3. ^ «Puncak Jaya Overview - Peakware.com». www.peakware.com. Besøkt 30. april 2016. 
  4. ^ CIA The World Factbook
  5. ^ CIA The World Factbook
  6. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2012 revision. (Middelalternativet).

Se ogsåRediger