Oseania

den minste av de sju verdensdelene

Oseania

Oceanias beliggenhet

Areal 8 562 706 km²
Folkemengde 44 282 431
Land 14
Biland 10
Subregioner
1. Australia
2. Melanesia
3. Mikronesia
4. Polynesia
Språk Engelsk med flere
Største byer
1. Melbourne
2. Sydney
3. Brisbane
4. Perth
5. Auckland
6. Adelaide
7. Canberra
8. Wellington
9. Port Moresby

Oseania er en verdensdel som består av Australia og grupper med øyer hovedsakelig beliggende i det sørvestlige Stillehavet. Etnologisk blir de mindre øygruppene i regionen delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia.[1] Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville.

Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Begrepet er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt.[2] Mange tror at Indonesia er en del av Oseania, men Indonesia tilhører Asia. Det er likevel rådende oppfatning at Vest-Papua, som er den indonesiske delen av øya Ny-Guinea, er en del av Oseania rent geofysisk[3].


Stater og territorierRediger

 
Kart over Oseania.
 
Geografisk inndeling av Oseania.

Oseania omfatter fjorten selvstendige stater og ti biland. Tabellen viser CIAs estimater for 2022.[4]

Land: Areal km² Folketall Hovedstad Offisielle språk Subregion
  Australia 7 741 220 26 141 369 Canberra Engelsk Australia
  Fiji 18 274 943 737 Suva Engelsk, fijiansk og hindi Melanesia
  Ny-Caledonia1 18 575 297 160 Nouméa Fransk Melanesia
  Papua Ny-Guinea 462 840 9 593 498 Port Moresby Engelsk, hiri motu og tok pisin Melanesia
  Salomonøyene 28 896 702 694 Honiara Engelsk Melanesia
  Vanuatu 12 189 308 043 Port Vila Engelsk, bislama og fransk Melanesia
  Guam3 544 169 086 Hagåtña Engelsk og chamorro Mikronesia
  Kiribati 811 114 189 South Tarawa Engelsk Mikronesia
  Marshalløyene 181 79 906 Majuro Engelsk og marshallesisk Mikronesia
  Mikronesiaføderasjonen 702 101 009 Palikir Engelsk Mikronesia
  Nauru 21 9 811 Yaren Engelsk og naurisk Mikronesia
  Nord-Marianene3 464 51 475 Saipan Engelsk, chamorro og karolinsk Mikronesia
  Palau 459 21 695 Ngerulmud Engelsk og palauisk Mikronesia
  Amerikansk Samoa3 224 45 443 Pago Pago Engelsk og samoansk Polynesia
  Cookøyene2 236 8 128 Avarua Engelsk og maori Polynesia
  Fransk Polynesia1 4 167 299 356 Papeete Fransk og tahitisk Polynesia
  New Zealand 268 838 5 053 004 Wellington Engelsk og maori Polynesia
  Niue2 260 2 000 Alofi Engelsk og niuisk Polynesia
  Pitcairnøyene4 47 50 Adamstown Engelsk og pitkairnsk Polynesia
  Samoa 2 831 206 179 Apia Engelsk og samoansk Polynesia
  Tokelau2 12 1 647 Engelsk og tokelauisk Polynesia
  Tonga 747 105 517 Nuku'alofa Engelsk og tongansk Polynesia
  Tuvalu 26 11 544 Funafuti Engelsk og tuvalsk Polynesia
  Wallis- og Futunaøyene1 142 15 891 Mata Utu Fransk Polynesia
Sum 8 562 706 44 282 431
  • 1Fransk Polynesia, Ny-Caledonia og Wallis og Futuna er biland til Frankrike.
  • 2Cookøyene, Niue og Tokelau er biland til New Zealand.
  • 3Amerikansk Samoa, Guam og Nord-Marianene er biland til USA.
  • 4Pitcairnøyene er et biland til Storbritannia.

I tillegg inngår de fem indonesiske provinsene i Vest-Papua etnologisk og geografisk i Melanesia, mens den amerikanske delstaten Hawaii og den chilenske øya Påskeøya etnologisk og geografisk er en del av Polynesia. Ashmore og Cartierøyene, Christmasøya, Heard- og McDonaldøyene, Kokosøyene, Korallhavøyene og Norfolkøya er innlemmet i Australia. Bakerøya, Howlandøya, Jarvisøya, Johnston Atoll, Kingman Reef, Midwayøyene, Palmyra Atoll og Wake Island er ubebodde småøyer i Stillehavet tilhørende USA.

DemografiRediger

 
FNs inndeling av verden i subregioner
 
Etnografisk kart over Oseania

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Oseania og verden:[5]

Verdensdel1 År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Afrika 227 549 000 9,10 1 426 736 000 17,89 3 924 421 000 37,92   175,06
Amerika 330 425 000 13,22 1 037 140 000 13,00 1 095 426 000 10,58   5,62
Asia 1 379 048 000 55,18 4 722 635 000 59,22 4 674 249 000 45,16   1,02
Europa 549 722 000 21,99 743 556 000 9,32 586 515 000 5,67   21,12
Oseania 12 578 000 0,50 45 039 000 0,56 68 712 000 0,66   52,56
Verden 2 499 322 000 100 7 975 105 000 100 10 349 323 000 100   29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

Subregioner År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Australia 8 177 000 65,01 26 177 000 58,12 38 089 000 55,43   45,51
Melanesia 2 072 000 16,47 12 413 000 27,56 22 986 000 33,45   85,18
Mikronesia 162 000 1,29 539 000 1,20 656 000 0,95   21,71
Polynesia 2 167 000 17,23 5 908 000 13,12 6 980 000 10,16   18,14
Oseania 12 578 000 100 45 039 000 100 68 712 000 100   52,56

ReferanserRediger

  1. ^ "Oceania" Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine.. 2005. The Columbia Encyclopedia, 6th ed. Columbia University Press.
  2. ^ Atlas of Canada Web Master (17. august 2004). «The Atlas of Canada - The World - Continents». Atlas.nrcan.gc.ca. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 17. april 2009.  Arkivert 4. november 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Puncak Jaya Overview - Peakware.com». www.peakware.com. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 30. april 2016. 
  4. ^ CIA: The World Factbook. Land i Oseania. Areal og folketall estimert for 2022
  5. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.

Se ogsåRediger