Oseania
Oseania
| Areal | 8 515 128 km² |
|---|---|
| Folkemengde | 45 575 816 |
| Land | 14 |
| Biland | 10 |
| Subregioner | 1. Australia 2. Melanesia 3. Mikronesia 4. Polynesia |
| Språk | Engelsk, Fransk og Malayopolynesisk |
| Største byer | 1. Melbourne 2. Sydney 3. Brisbane 4. Perth 5. Auckland 6. Adelaide 7. Canberra 8. Wellington 9. Port Moresby |
Oseania er en verdensdel som består av Australia og grupper med mindre øyer hovedsakelig beliggende i det sørvestlige Stillehavet, som etnologisk blir delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia.[1] Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville, og er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt.[2]
Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Mange tror at Indonesia er en del av Oseania, men Indonesia tilhører Asia. Det er likevel rådende oppfatning at Vest-Papua, som er den indonesiske delen av øya Ny-Guinea, geografisk er en del av Melanesia.[3]. Geografisk og etnologisk hører Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) til Polynesia i Oseania, men politisk inngår de i Amerika.
Oseania omfatter ifølge FN fire subregioner med et samlet areal på 8 515 128 km² og 45 575 816 innbyggere, som utgjør cirka 5,7 % av den totale landmassen og 0,57 % av folkemengden på Jorden.
Kart
rediger
Stater og territorier
redigerDet er 14 suverene stater og 10 biland i Oseania. Tabellen viser FNs estimater for 1. juli 2023:[4][5]
| Land: | Folketall | Areal km² | Hovedstad | Språk | Subregion | Statstilhørighet |
|---|---|---|---|---|---|---|
 Australia
|
26 439 111 | 7 692 024 | Canberra | Engelsk | Australia | Suveren stat |
 Papua Ny-Guinea
|
10 329 931 | 462 840 | Port Moresby | Engelsk | Melanesia | Suveren stat |
 New Zealand
|
5 228 100 | 270 467 | Wellington | Engelsk | Polynesia | Suveren stat |
 Fiji
|
936 375 | 18 272 | Suva | Engelsk | Melanesia | Suveren stat |
 Salomonøyene
|
740 424 | 28 896 | Honiara | Engelsk | Melanesia | Suveren stat |
 Vanuatu
|
334 506 | 12 189 | Port Vila | Engelsk | Melanesia | Suveren stat |
 Fransk Polynesia
|
308 872 | 4 167 | Papeete | Fransk | Polynesia | Biland til Frankrike |
 Ny-Caledonia
|
292 991 | 18 575 | Nouméa | Fransk | Melanesia | Biland til Frankrike |
 Samoa
|
225 681 | 2 842 | Apia | Engelsk | Polynesia | Suveren stat |
 Guam
|
172 952 | 549 | Hagåtña | Engelsk | Mikronesia | Biland til USA |
 Kiribati
|
133 515 | 811 | South Tarawa | Engelsk | Mikronesia | Suveren stat |
 Mikronesiaføderasjonen
|
115 224 | 702 | Palikir | Engelsk | Mikronesia | Suveren stat |
 Tonga
|
107 773 | 747 | Nuku'alofa | Engelsk | Polynesia | Suveren stat |
 Nord-Marianene
|
49 796 | 464 | Saipan | Engelsk | Mikronesia | Biland til USA |
 Amerikansk Samoa
|
43 914 | 199 | Pago Pago | Engelsk | Polynesia | Biland til USA |
 Marshalløyene
|
41 996 | 181 | Majuro | Engelsk | Mikronesia | Suveren stat |
 Palau
|
18 058 | 459 | Ngerulmud | Engelsk | Mikronesia | Suveren stat |
 Cookøyene
|
17 044 | 236 | Avarua | Engelsk | Polynesia | Biland til New Zealand |
 Nauru
|
12 780 | 21 | Yaren | Engelsk | Mikronesia | Suveren stat |
 Wallis- og Futunaøyene
|
11 502 | 142 | Mata Utu | Fransk | Polynesia | Biland til Frankrike |
 Tuvalu
|
11 396 | 26 | Funafuti | Engelsk | Polynesia | Suveren stat |
 Niue
|
1 935 | 260 | Alofi | Engelsk | Polynesia | Biland til New Zealand |
 Tokelau
|
1 893 | 12 | Engelsk | Polynesia | Biland til New Zealand | |
 Pitcairnøyene
|
47 | 47 | Adamstown | Engelsk | Polynesia | Biland til Storbritannia |
| Sum | 45 575 816 | 8 515 128 |
I tillegg er en lang rekke varianter av malayopolynesiske språk utbredt, noen også med offisiell status.
Ashmore og Cartierøyene, Christmasøya, Heard- og McDonaldøyene, Kokosøyene, Korallhavøyene og Norfolkøya er innlemmet i Australia.
Bakerøya, Howlandøya, Jarvisøya, Johnston Atoll, Kingman Reef, Midwayøyene, Palmyra Atoll og Wake Island er små ubebodde øyer i Stillehavet som tilhører USA.
Største byer
redigerOseanias største byområder, med estimert innbyggertall i 2023:[6]
- Melbourne, Australia 5 235 000
- Sydney, Australia 5 121 000
- Brisbane, Australia 2 505 000
- Perth, Australia 2 118 000
- Auckland, New Zealand 1 673 000
- Adelaide, Australia 1 367 000
- Canberra, Australia 472 000
- Wellington, New Zealand 422 000
- Port Moresby, Papua Ny-Guinea 410 000
Befolkningsutvikling
redigerTabellen under viser befolkningsutviklingen i Oseania og FNs prognose i 2022:[7]
| Subregioner | År 1950 | Andel % | År 2022 | Andel % | År 2100 | Andel % | Trend % |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Australia | 8 177 000 | 65,01 | 26 177 000 | 58,12 | 38 089 000 | 55,43 |  45,51
|
| Melanesia | 2 072 000 | 16,47 | 12 413 000 | 27,56 | 22 986 000 | 33,45 | 85,18
|
| Mikronesia | 162 000 | 1,29 | 539 000 | 1,20 | 656 000 | 0,95 | 21,71
|
| Polynesia | 2 167 000 | 17,23 | 5 908 000 | 13,12 | 6 980 000 | 10,16 | 18,14
|
| Oseania | 12 578 000 | 100 | 45 039 000 | 100 | 68 712 000 | 100 | 52,56
|
Referanser
rediger- ^ "Oceania" Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine.. 2005. The Columbia Encyclopedia, 6th ed. Columbia University Press.
- ^ Atlas of Canada Web Master (17. august 2004). «The Atlas of Canada - The World - Continents». Atlas.nrcan.gc.ca. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 17. april 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 12. september 2009.
- ^ «Puncak Jaya Overview - Peakware.com». www.peakware.com. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 30. april 2016.
- ^ Worldometers: Population by country 1. juli 2023
- ^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
- ^ CIA The World Factbook: Countries. Estimater for 2023.
- ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.