Wikipedia

Amerikansk Samoa

amerikansk avhengig område i Stillehavet

Amerikansk Samoa[a] er et amerikansk territorium i det sørlige Stillehavet og utgjør de østlige av Samoaøyene i Polynesia. Territoriet ligger ca. 100 km sørøst for den selvstendige republikken Samoa. Øyene ligger halvveis mellom Hawai'i og New Zealand, og er et av to amerikanske territorier på den sydlige halvkule, det andre er Jarvisøya. Amerikansk Samoa er et av USAs fem bebodde biland.

Amerikansk Samoa
American Samoa
Amerika Sāmoa / Sāmoa Amelika

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Samoa, Muamua Le Atua (samoansk: «Samoanere, la Gud komme først»)

Kart over Amerikansk Samoa

Grunnlagt1899
Oppkalt etterSamoaøyene, USA
HovedstadPago Pago
TidssoneUTC−11
Areal
 – Totalt		Rangert som nr. 217
199 km²
Vannfylt arealandel86,84%
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 207
54 517
Bef.tetthet273,95 innb./km²
Lesekyndighet97% (1980)[1]
Høyde o.h.765 meter
GuvernørLolo Letalu M. Moliga
ViseguvernørLemanu Mauga
Offisielle språkEngelsk og samoansk
Avhengig avUSA
ValutaAmerikansk dollar (USD)
ISO 3166-kodeAS
Toppnivådomene.as
Landskode for telefon+1684
Amerikansk Samoa på Commons

Øygruppen består av fem øyer og to mindre atoller. Den største og mest folkerike øya er Tutuila, mens de andre øyene er Ta'u, Ofu, Olosega, Manu'a, Motu O Manu (Rose Island) og Olohega (Swains Island). Ifølge CIA World Factbook har Amerikansk Samoa 54 517 innbyggere i juli 2014, og 95 % er bosatt på Tutuila.[2] Øyene har et totalareal på 199 km2 (76,8 mi2), til sammenlikning litt større enn District of Columbia.

Hovedstaden er Pago Pago, mens den største byen er Tafuna. Det er to offisielle språk i Amerikansk Samoa: engelsk og samoansk. Øyene ble først befolket av polynesiere for mer enn 2500 år siden og har siden 1904 vært under amerikansk suverenitet. Tunfisk og tunfiskprodukter står for mesteparten av eksportvarene og den desidert største handelspartneren er USA. Pengeoverføringer og subsidier fra USA har også en stor økonomisk betydning.[3][4]

Historie rediger

1700-tallet rediger

Den første europeeren som kom til Samoaøyene var nederlenderen Jacob Roggeveen i 1722. Senere kom franskmannen Louis-Antoine de Bougainville til øyene og ga dem sitt første europeiske navn: Navigatorøyene. Det var liten kontakt mellom de europeiske sjøfarerne og de lokale innbyggerne, til tross for konflikten mellom samoanere og franskmenn i det som nå er kjent som Massacre Bay på øya Tutuila.[5]

1800-tallet rediger

 
Mannskapet på Apollo 10, 12, 13, 14 og 17 returnerte i nærheten av Amerikansk Samoa og ble fløyet herfra til fastlandet.

Kontakten mellom europeerne og lokalbefolkningen var liten inntil 1830-tallet da engelske misjonærer ankom øyene. John Williams fra London Missionary Society grunnla de første kirkene på Samoaøyene, Cookøyene og Tahiti på slutten av 1830-tallet. Det kom til flere blodige sammenstøt mellom europeiske bosettere og den lokale befolkningen. I andre del av 1800-tallet fungerte øyene som stasjon for franske, britiske, tyske og amerikanske skip som krysset Stillehavet. Særlig var det mange hvalfangstskip i det som nå er Pago Pago.

I mars 1889 ble Samoaøyene invadert av tyskerne som ødela flere amerikanske bygninger på øyene. Tre amerikanske krigsskip ble sendt til Apia, men en tyfon brøt ut og alle skipene ble ødelagt. Amerikanerne og tyskerne inngikk våpenhvile som følge av de store tapene under tyfonen.[6] Som følge av Berlin-avtalen i 1899 ble de østlige Samoaøyene, idag kjent som Amerikansk Samoa, underlagt USA. De vestlige øyene, idag kjent som den selvstendige republikken Samoa, ble underlagt Tyskland og fikk navnet Tysk Samoa.[7]

Union med USA rediger

I 1900 bygget den amerikanske marinen en stasjon i havnen i Pago Pago, kjent som U.S. Naval Station Tutuila. Øyene ble kalt Tutuila Islands fra 1900-1904, Manu'a Islands fra 1904-1911 og fikk sitt nåværende navn 17. juli 1911.[8] Den siste av øyene, Olohega (Swains Island), ble annektert av USA gjennom Guano Islands Act i 1925.[9] Amerikansk Samoa ble besøkt av USAs førstedame, Eleanor Roosevelt, den 24. august i 1943.[10] I 1956 ga den amerikanske marinen det politiske ansvaret for øyene til lokalt valgte guvernører, og øyene fikk sin første grunnlov den 1. juli i 1967. Den første amerikanske presidenten som besøkte øyene var Lyndon B. Johnson med kona Lady Bird Johnson den 18. oktober 1966.[11] Territoriets eneste sykehus ble oppkalt etter president Johnson.

Amerikansk Samoa var viktig for Apollo-programmet og Apollo 10, Apollo 12, Apollo 13, Apollo 14 og Apollo 17 landet i nærheten av øyene og mannskapet ble fløyet fra Pago Pago til Honolulu.[12][13]

Pave Paul VI besøkte øyene i november 1970.

Politikk rediger

Guvernører
Parti Navn og periode
GOP Peter Tali Coleman
1978-1985
Dem Aifili Paulo Lauvao
1985-1989
GOP Peter Tali Coleman
1989-1993
Dem Aifili Paulo Lauvao
1993-1997
Dem Tauese Sunia
1997-2003
Dem Togiola Tulafono
2003-2013
Ind Lolo Letalu M. Moliga
2013-

Som i samtlige amerikanske stater og territorier har en folkevalgt guvernør den utøvende makt. Guvernøren og viseguvernøren velges hvert fjerde år. Den lovgivende forsamlingen, kjent som Fono, er et tokammerparlament bestående av Representantenes hus og Senatet. Representantenes hus har 21 medlemmer som velges hver andre år, mens Senatet har 18 medlemmer som velges hvert fjerde år. Representanter til Representantenes hus velges i alminnelige valg, mens Senatets medlemmer velges av stammehøvdinger i samsvar med en lokal tradisjon i Samoaøyene.[14] Dette har blitt sterkt kritisert av føderale myndigheter, ettersom kun innbyggere av etnisk samoansk opphav kan stille til valg i Senatet.[15] Stammehøvdingene velges gjennom enighet mellom parlamentet og de lokale landsbyene der høvdingene stiller til valg. Et lignende politisk system finnes i nabolandet Samoa.

Den dømmende makten utøves av domstoler og høyesterett, og er uavhengig av både den utøvende og lovgivende forsamlingen. Høyesterett ligger i hovedstaden Pago Pago og sjefsdommeren velges av USAs innenriksminister. Amerikansk Samoa velger som andre amerikanske territorier en representant uten stemmerett til Representantenes hus i den føderale hovedstaden District of Columbia. Til tross for at både Det demokratiske parti og Det republikanske parti eksisterer, er flertallet av folkevalgte politikere partiløse.

Utenriksminister Hillary Clinton besøkte Amerikansk Samoa den 7. november i 2010.[16]

Politisk status rediger

Amerikansk Samoa er et demokratisk selvstyrt representativt demokrati, underlagt amerikansk suverenitet. Øyene har status som et uinnlemmet amerikansk territorium administrert av innenriksdepartementet. Amerikansk Samoa står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[17] FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger fremdeles utviklingen i Amerikansk Samoa. Dette til tross for at Amerikansk Samoas guvernør i 2011 ba FN om å fjerne territoriet fra FNs avkoloniseringsliste.[18] USA er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. FNs generalsekretær Ban Ki-moon anerkjente i august 2013 at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[19] FN anser retten til selvstyre folket i et område som Amerikansk Samoa har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[20]

Geografi rediger

 
En strand på øya Ofu.
 
Kart over øyene.

Amerikansk Samoa er det sørligste av USAs territorier og er sammen med Jarvisøya de eneste amerikanske territoriene på den sydlige halvkule. Amerikansk Samoa utgjør de østlige av Samoaøyene og er lokalisert i Polynesia i Oseania. Øyene ligger ca. halvveis mellom delstaten Hawai'i og New Zealand. Territoriet ligger ca. 100 km øst for Republikken Samoa og 800 km øst for Wallis- og Futunaøyene, 1 300 km vest for Cookøyene, 900 km nord for Tonga og 500 km sør for Tokelau. Amerikansk Samoa har 116 km med kystlinje. Det totale arealet er på 197,1 km2 (76,1 mi2). Amerikansk Samoas nasjonalpark utgjør mer enn 36,4 km2 eller 18,3 % av landarealet. Nasjonalparken utgjør også store deler av omliggende havområder og ble etablert i 1988 for å beskytte korallrev og tropisk regnskog.

Øygruppen består av fem vulkanske øyer og to mindre korallatoller. De større øyene av vulkansk opprinnelse er Tutuila, Aunu'u, Ofu, Olosega og Ta'u. De mindre korallatollene er Motu O Manu (Rose Island) og Olohega (Swains Island). Til tross for at over 95 prosent av innbyggerne er bosatt på den største øya, Tutuila,[2] er det kun Motu O Manu som er ubebodd. Denne øya er et beskyttet nasjonalmonument. Det høyeste punktet på øyene er fjellet Lata Mountain på øya Ta'u med en høyde på 966 meter over havet.

Øyene blir ofte rammet av tropiske sykloner mellom november og april. Den aktive vulkanen Vailulu'u ble oppdaget i 1975 og ligger 45 km øst for øya Ta'u.[21] Det er relativt store nedbørsmengder.[3]

Administrativ inndeling rediger

Territoriet er administrativt inndelt i de tre distriktene Eastern District, Western District og Manu'a District, tillegg til to uorganiserte atoller, Olohega (Swains Island) og ubebodde Motu O Manu (Rose Island). De tre distriktene og to atollene deles videre inn i 16 grevskap og 74 landsbyer.

Økonomi rediger

Ca. en tredjedel er ansatt i offentlig sektor, en tredjedel i privat sektor og den siste tredjedelen i tunfiskindustrien. Arbeidsløsheten er den største i USA på 23,8 % i 2010.[22] Økonomien er i hovedsak basert på fiskeindustri, da spesielt hermetisering av tunfisk. Dyrking av tropiske frukter som kokosnøtter, ananas, papaya, jams og taro er også en viktig næringsvei for øyene.[4] Amerikansk Samoa er økonomisk avhengig av subsidier og pengeoverføringer fra føderale myndigheter. I 2014 vedtok Den amerikanske kongressen eksempelvis å gi øyene et tillegg på 25,2 millioner amerikanske dollar til å oppdatere strømnettet på øyene.[23]

Innbyggerne betaler ingen skatter til føderale myndigheter eller eiendomsskatt. Samtlige av skatteinntektene går derfor til de lokale myndighetene i Pago Pago.[24] Turisme har vært en økende økonomisk bidragsyter de senere årene. Et flertall av samoanerne ansatt i offentlig sektor arbeider for de lokale myndighetene, med unntak av et fåtall ved en amerikansk flåtestasjon drevet av Kystvakten. Det finnes også en mindre reservestyrke drevet av den amerikanske hæren. Den største private arbeidsgiveren er tunfiskfabrikken StarKist som årlig eksporterer tunfisk for flere hundre millioner dollar til USA.[25]

Infrastruktur rediger

 
Bilskiltet som brukes på Amerikansk Samoa.

Amerikansk Samoa har i 2008 mer enn 241 km med vei.[4] Båthavner inkluderer for eksempel Aunu‘u, Auasi, Faleāsao, Ofu og Pago Pago.[4] Øyene har ingen jernbaner, men har tre flyplasser med asfalterte rullebaner: Pago Pago International Airport, Fitiuta Airport og Ofu Airport. Den desidert største og viktigste flyplassen er Pago Pago International Airport. Postkoden på øyene er AS,[26] mens postnummeret er 96799.[27] Som i resten av USA er United States Postal Service (USPS) hovedansvarlig for posten.

Befolkning rediger

Ifølge CIA World Factbook har Amerikansk Samoa en befolkning på 54 517 i juli 2014,[4] hvor mer enn 95 prosent er bosatt på øya Tutuila.[2] Mer enn 91,6 % av befolkningen er etniske samoanere, mens minoriteter inkluderer 2,8 % asiater, 1 % hvite og 4,5 % andre. Det er to offisielle språk, engelsk og samoansk. De fleste mestrer både samoansk og engelsk, mens 90,6 % bruker samoansk i dagligtale. 2,9 % bruker engelsk i dagligtale, 2,4 % tongansk, 2,1 % andre polynesiske språk og 2 % et annet språk.[4] Samoansk er et malayopolynesisk språk som brukes over hele Samoaøyene.

Ifølge CIA World Factbook i 2013 er 50 % kristne kongregasjonalister, 30 % andre type kristne og 20 % romersk-katolske.[4] Ifølge World Christian Database i 2010 var mer enn 98 % kristne, 0,7 % ateister, 0,3 % buddhister og 0,3 % bahai.[28] I 2013 opplyste Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige at 27 % av innbyggerne var medlemmer i deres 37 kirker på øyene [29].

Tusener av samoanere tjenestegjør i Forsvaret og øyene hadde i 2009 mistet ti soldater i Irak-krigen og to i Krigen i Afghanistan.[30][31] Forsvarets rekrutteringsstasjon ligger i landsbyen Utulei.

Sport rediger

De mest populære idrettene på Amerikansk Samoa er kilikiti, baseball, basketball, volleyball og amerikansk fotball.

Amerikansk fotball rediger

Omtrent 30 etniske samoaner, mange fra Amerikansk Samoa, spiller i National Football League, og flere enn 200 spiller i NCAA Division I college football.[32] I de senere år har det blitt kalkulert at en samoansk gutt (enten en amerikansk samoaner, eller en samoaner boende i de andre 50 amerikanske statene) har fra 40[33] til 56 ganger[32] større sannsynlighet for å spille i NFL enn en ikke-samoansk amerikaner. Ni-ganger Pro Bowler Junior Seau er en av de mest berømte samoaner som har spilt i NFL, og ble valgt til NFLs All-Decade Team for 1990-tallet. Pittsburgh Steelers safety Troy Polamalu, som er født og oppvokst i Fastlands-USA, er kanskje den mest berømte samoaneren i NFL i dag. Han viser sin samoanske arv ved å la håret vokse fritt, slik som gamle samoanske krigere gjorde. Den amerikanske fotballkulturen på Samoa ble vist i 60 Minutes 17. januar 2010.

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ offisielt engelsk: American Samoa, offisielt samoansk: Sāmoa Amelika

Referanser rediger

  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.
  2. ^ a b c http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/8282826.stm
  3. ^ a b http://snl.no/American_Samoa
  4. ^ a b c d e f g «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. desember 2018. Besøkt 8. august 2014. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. august 2014. Besøkt 8. august 2014. 
  6. ^ Stevenson, Robert Louis (1892). A Footnote to History: Eight Years of Trouble in Samoa. BiblioBazaar. ISBN 1-4264-0754-8.
  7. ^ Ryden, George Herbert. The Foreign Policy of the United States in Relation to Samoa. New York: Octagon Books, 1975. (Reprint by special arrangement with Yale University Press. Originally published at New Haven: Yale University Press, 1928), p. 574; the Tripartite Convention (United States, Germany, Great Britain) was signed at Washington on December 2, 1899 with ratifications exchanged on February 16, 1900
  8. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. september 2011. Besøkt 16. august 2011. 
  9. ^ Pub. Res. 68-75, 43 Stat. 1357, enacted March 4, 1925
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. februar 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  11. ^ http://www.presidency.ucsb.edu/ws/?pid=27945
  12. ^ http://members.tripod.com/~Tavita_Herdrich/apollosummary.html
  13. ^ http://history.nasa.gov/alsj/a17/a17steen.html
  14. ^ http://snl.no/American_Samoa#menuitem1
  15. ^ http://jurist.org/paperchase/2010/07/american-samoa-concludes-constitutional-convention.php
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. august 2014. Besøkt 8. august 2014. 
  17. ^ http://www.un.org/en/decolonization/nonselfgovterritories.shtml/
  18. ^ http://www.radioaustralia.net.au/international/radio/onairhighlights/american-samoa-seeking-removal-for-un-decolonisation-list
  19. ^ http://www.sbs.com.au/news/article/2013/07/02/un-reasserts-push-end-colonialism
  20. ^ http://www.refworld.org/cgi-bin/texis/vtx/rwmain?page=country&category=LEGAL&publisher=UNGA&type=RESOLUTION&coi=&rid=&docid=3b00f0654c&skip=0
  21. ^ http://www.pmel.noaa.gov/pubs/docs/hart2243.pdf
  22. ^ http://www.pinoymoneytalk.com/highest-unemployment-rates/comment-page-101/
  23. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. august 2014. Besøkt 8. august 2014. 
  24. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. november 2013. Besøkt 8. august 2014. 
  25. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2014. Besøkt 8. august 2014. 
  26. ^ https://www.usps.com/send/official-abbreviations.htm
  27. ^ http://www.zip-codes.com/city/AS-PAGO-PAGO.asp
  28. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2018. Besøkt 8. august 2014. 
  29. ^ http://www.mormonnewsroom.org/facts-and-statistics/country/american-samoa
  30. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 30. september 2009. 
  31. ^ http://edition.cnn.com/2014/02/11/opinion/cevallos-citizenship-american-samoa/
  32. ^ a b Pelley, Scott (17. januar 2010). «American Samoa: Football Island». 60 Minutes. Arkivert fra originalen 9. desember 2010. Besøkt 20. januar 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 9. desember 2010. Besøkt 9. juli 2010. 
  33. ^ The Walt Disney Internet Group (WDIG) – The Dominican Republic of the NFL
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amerikansk_Samoa&oldid=24385798»