Lyndon B. Johnson

amerikansk politiker
Lyndon B. Johnson
Lyndon B. Johnson, photo portrait, leaning on chair, color cropped.jpg
FødtLyndon Baines Johnson
27. august 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stonewall[5]Rediger på Wikidata
Død22. januar 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
StonewallRediger på Wikidata
Gravlagt Johnson Family Cemetery (1973–)Rediger på Wikidata
Ektefelle Lady Bird Johnson (19341973)[6]Rediger på Wikidata
Far Samuel Ealy JohnsonRediger på Wikidata
Mor Rebekah Baines JohnsonRediger på Wikidata
Søsken Sam Houston JohnsonRediger på Wikidata
Barn Lynda Bird Johnson Robb, Luci Baines JohnsonRediger på Wikidata
Utdannet ved Texas State University (–1930)[7], Georgetown University Law Center, Junction School (1912)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, lærer (19281931)[8], rancheier, statsmannRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Legion, Veterans of Foreign WarsRediger på Wikidata
Utmerkelser Presidentens frihetsmedalje, Silver Star, Lasker-Bloomberg Public Service Award (1965)Rediger på Wikidata
USAs 36. president
22. november 196320. januar 1969
VisepresidentHubert H. Humphrey
ForgjengerJohn F. Kennedy
EtterfølgerRichard M. Nixon
USAs 37. visepresident
20. januar 196122. november 1963
PresidentJohn F. Kennedy
ForgjengerRichard Nixon
EtterfølgerHubert Humphrey
Signatur
Lyndon B. Johnsons signatur
Våpenskjold
Lyndon B. Johnsons våpenskjold

Lyndon Baines Johnson, også kalt LBJ, (født 27. august 1908 i Stonewall i Texas i USA, død 22. januar 1973 samme sted) var en amerikansk politiker og representerte det demokratiske partiet. Han var visepresident i USA under John F. Kennedy fra 20. januar 1961 til 22. november 1963. Han ble USAs 36. president etter mordet på Kennedy.

Han ble valgt inn i Kongressen i 1937. I 1941 stilte han til valg i Senatet, mot den sittende guvernøren i Texas, W. Lee "Pappy" O'Daniel, men tapte i et kontroversielt[trenger referanse] valg. Han prøvde seg igjen i 1948, og vant i nok et kontroversielt valg.[9] I 1953 ble han valgt til minoritetsleder i Senatet. I 1954 ble han gjenvalgt, og siden Demokratene fikk flertall, ble han majoritetsleder.

I 1960 stilte han som presidentkandidat i primærvalget, men ble slått av John F. Kennedy. Kennedy nominerte Johnson til visepresident, og sammen slo de såvidt Richard M. Nixon og Henry Cabot Lodge jr. i presidentvalget i november.

PresidentperiodenRediger

Johnson avla presidenteden ombord på Air Force One i Dallas etter at det ble bekreftet at Kennedy var død. I 1964 ble han valgt til president med en solid margin på 61 prosent av stemmene mot Barry Goldwater.

1960-tallet var preget av frykten for atomkrig i USA, og president Johnson var meget avansert i sine valgkampstrategier med utstrakt bruk av svært negativ PR mot den republikanske motkandidaten Barry Goldwater.[trenger referanse] I 1964 brakte Johnson negativ PR til nye høyder ved å vise en TV-reklame som hevdet at Ku Klux Klan støttet Goldwaters kandidatur.[trenger referanse] Johnson fremmet også sitt eget budskap, med for eksempel TV-reklame som pekte på «The Great Society» og opphevelsen av raseskillet i Sørstatene i 1964. Goldwater selv var mer tradisjonell, men brukte blant annet TV-personligheter til å fremføre støttende budskap i TV.[trenger referanse]

 
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1964. Blå stater stemte for Lyndon B. Johnson, og røde for Barry Goldwater. Johnson seiret med 486 valgmannstemmer, mot 52 for Goldwater.

Han stilte ikke til gjenvalg i 1968, fordi han ikke ville splitte nasjonen på grunn av Vietnamkrigen,[trenger referanse] og gikk av som president i 1969.

EttermæleRediger

Johnsons presidentperiode og ettermælet hans skulle bli sterkt preget av Vietnamkrigen. Han er også kjent for innføring av nye og vidtgående sosiale reformer gjennom det såkalte «Great Society»-programmet. Gjennom sine år i Kongressen var Johnson godt kjent med arbeidsprosessene og hvem som var nøkkelmedspillere i de ulike sakene. Slik fikk han igjennom mange av sine saker og det ble en maktforskyvning fra Kongressen og til presidentembetet.[trenger referanse]

LBJs viktigste ettermæle er allikevel knyttet til at han presset gjennom stemmeretts-lovgivning for svarte velgere i USA.

Han døde 22. januar 1973 av hjerteinfarkt. To dager senere ble han den siste president i det 20. århundre som fikk en statlig begravelse. I 1980 fikk han Presidentens frihetsmedalje posthumt av Jimmy Carter.

Som visepresident i Kennedys regjering kom Johnson til Oslo den 10. september 1963 på offisielt besøk til Norge.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11961684v
  3. ^ a b Roglo, p=lyndon+baines;n=johnson, Lyndon Baines Johnson
  4. ^ a b GeneaStar, Lyndon B. Johnson, lyndonbainesjohnsonl
  5. ^ http://mlb.mlb.com/news/article.jsp?ymd=20080801&content_id=3234575&vkey=news_chc&fext=.jsp&c_id=chc
  6. ^ p32361.htm#i323607, 7. aug. 2020
  7. ^ Geographic Names Information System
  8. ^ http://bioguide.congress.gov/scripts/biodisplay.pl?index=J000160
  9. ^ Caro, Robert (2019). Means of Ascent - The Years of Lyndon B Johnson. England: Penguine. ISBN 9781847926142. 

Eksterne lenkerRediger