Lady Bird Johnson

tidligere førstedame i USA

Claudia Alta Taylor «Lady Bird» Johnson (født Claudia Alta Taylor 22. desember 1912 i Karnack i Texas, død 11. juli 2007 i Austin[7]) var gift med president Lyndon B. Johnson, og var USAs førstedame fra 22. november 1963 til 20. januar 1969. Hun er kjent for sitt engasjement for miljøet og spesielt villblomster.

Lady Bird Johnson
Lady Bird Johnson, photo portrait, standing at rear of White House, color, crop.jpg
FødtClaudia Alta Taylor
22. des. 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Karnack[5]Rediger på Wikidata
Død11. juli 2007[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (94 år)
AustinRediger på Wikidata
Gravlagt Johnson Family CemeteryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gründer, politikerRediger på Wikidata
Embete USAs førstedame (22. november 1963– 20. januar 1969), Visepresidentens ektefelle (20. januar 1961– 22. november 1963)
Utdannet ved University of Texas, University of AlabamaRediger på Wikidata
Ektefelle Lyndon B. Johnson (19341973)[6]Rediger på Wikidata
Far Thomas Jefferson Taylor, IIRediger på Wikidata
Mor Minnie PattilloRediger på Wikidata
Barn Lynda Bird Johnson Robb, Luci Baines JohnsonRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Presidentens frihetsmedalje, Texas Women's Hall of Fame, Kongressens gullmedalje, Rachel Carson Award (2013)Rediger på Wikidata
USAs førstedame
22. november 196320. januar 1969
PresidentLyndon B. Johnson
ForgjengerJacqueline Kennedy
EtterfølgerPat Nixon
Signatur
Lady Bird Johnsons signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Lady Bird Taylor ble født i småbyen Karnack i Øst-Texas og fikk kallenavnet sitt allerede som spedbarn.[8] En av barnepasserne til familien sa at hun var like vakker som en «Lady Bird» (marihøne). Moren, Minnie Lee Pattillo (18741918), døde da Lady Bird var bare fem år gammel.[9]

Tidlig karriereRediger

Lady Bird Taylor hadde øye for forretninger. For de beskjedne 17 500 dollar, som hun arvet fra sin mor, kjøpte hun et lite og falmende radioselskap. Hun snudde det til å bli et radiokonsern verdt flere millioner, som senere også utvidet til TV og bankdrift.

EkteskapRediger

Hun studerte journalistikk ved University of Texas og fikk etter hvert en bachelor of arts i 1933 og en bachelorgrad i journalistikk i 1934. Noen uker etter at hun hadde tatt sin andre bachelorgrad møtte hun Lyndon B. Johnson, da assistent til kongressmannen Richard Kleberg, gjennom en venn. Dagen etter deres første stevnemøte, fridde Johnson. De giftet seg to måneder senere, 17. november 1934 i San Antonio i Texas.[10] Sammen fikk de døtrene Lynda Bird i 1944, og Luci Baines i 1947.

Hun flyttet etter hvert til Washington, D.C. sammen med sin mann. Hun var en aktiv politikerhustru og var med i valgkampene hans til både Representantenes hus og Senatet. Hun var svært aktiv da Lyndon B. Johnson stilte til president i 1960. Han tapte nominasjonen til John F. Kennedy, men da han ble nominert til å være Kennedys visepresidentkandidat ble Lady Bird Johnson med i valgkampen for Kennedy-Johnson. Hun reiste mye rundt i sørstatene, ofte alene, og drev valgkamp. Flere av Kennedys rådgivere uttalte at hun hadde et spesielt talent for valgkamp.

FørstedameRediger

Lady Bird Johnson var med sin mann til Dallas i Texas 22. november 1963 da president John F. Kennedy ble myrdet. Hun sto ved hans side på Air Force One, da han tok presidenteden på vei tilbake til Washington, D.C. Lady Bird Johnson ble en aktiv førstedame. Hun engasjerte seg veldig i borgerrettsproblematikken og var en aktiv miljøforkjemper.

Hun grunnla Society for a More Beautiful National Capital og kjempet også for et lignende program for motorveier. Hun kjempet også for «Head Start»-programmet som var en støtte for barn i lavinntektsfamilier.

Etter Det hvite husRediger

De flyttet til Austin i Texas etter at president Johnson gikk av. Der levde de begge resten av livet. Etter at de forlot Det hvite hus startet Lady Bird Johnson arbeidet med boken «White House Diary» som kom ut i 1970. Lady Bird Johnson ble enke i 1973, fire år etter at hennes mann gikk av som president. Hun fortsatte å være en offentlig person og var aktiv i å fremme sin manns Lyndon Baines Johnson Presidential Library. Hennes kamp for miljøet fortsatte å være hennes fanesak videre i livet.

På hennes 70-årsdag i 1982 grunnla hun og Helen Hays National Wildflower Research Center, senere omdøpt til «Lady Bird Johnson Wildflower Center». Hun hadde ofte forskjellige offentlige opptredener, selv om det ble færre av dem etter at hun ble rammet av et slag i 2002. Hun døde 11. juli 2007, 94 år gammel, etter et kort sykeleie.

UtmerkelserRediger

Lady Bird Johnson fikk USAs høyeste sivile utmerkelse, «Medal of Freedom», av president Gerald Ford i 1974 og «the Congressional Gold Medal» i 1988.

BøkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lady-Bird-Johnson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Claudia Johnson, Munzinger IBA 00000010469, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID taylorc[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p32361.htm#i323608, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nettavisen: Tidligere førstedame død
  8. ^ New York Times: Lady Bird Johnson, Former First Lady, Dies at 94
  9. ^ Washington Post: Champion of Conservation, Loyal Force Behind LBJ
  10. ^ San Antonio Express: 'A warm place in my heart' for S.A.

Eksterne lenkerRediger