Åpne hovedmenyen

Cookøyene

øygruppe i Stillehavet, del av New Zealand

Koordinater: 21°22′S 159°52′V

Cookøyene
Kūki 'Āirani

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Ingen

Kart over Cookøyene

HovedstadAvarua
TidssoneUTC-10
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 216
237
1 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 223
17 459
Bef.tetthet41,51 innb./km²
StyreformKonstitusjonelt monarki
DronningElisabeth II av New Zealand
Dronningens representant:
-Cookøyenes statsminister

Frederick Goodwin

Henry Puna
Offisielt språkEngelsk (offisielt), rarotongansk
Uavhengighet fraIngen
Ble selvstyrt assosiert med New Zealand
4. august 1965
ValutaNewzealandsk dollar (NZD)
NasjonalsangTe Atua Mou E
ISO 3166-kodeCK
Toppnivådomene.ck

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Cookøyene er en øygruppe i Stillehavet. Landet er en assosiert stat og en del av Kongeriket New Zealand. Øygruppen består av 15 små øyer, hvorav Rarotonga er den største. Totalt areal er 237 km², og hovedstaden er Avarua. Landet har rundt 20 000 innbyggere.

NavnRediger

Før europeernes ankomst fantes det ikke noen fellesbetegnelse for øyene som utgjør Cookøyene. Briten James Cook ga Manuae, den første atollen han fant i området, navnet Hervey. Misjonærene benyttet betegnelsen Hervey-øyene om de nærliggende øyene. Navnet Cookøyene stammer fra atlaset over Stillehavet utgitt i 1824–1835 i St. Petersburg av Adam Johann von Krusenstern. Det omfattet bare de sørlige øyene.[1] Først etter at New Zealand overtok herredømmet over øyene kom navnet i bruk for alle de 15 øyene.[2] På engelsk er navnet Cook Islands, på rarotongansk Kūki 'Āirani.

I 1994 ble det holdt folkeavstemning om å skifte navn på landet, men det fikk ikke flertall blant velgerne. Avaiki var et aktuelt nytt navn.[3]

GeografiRediger

Cookøyene består av mange øyer som strekker seg over et område som er like stort som Vest-Europa. Landet dekker en flate på 237 km².[4]

Øyene kan deles inn i to grupper av øyer.

De nordlige øyeneRediger

Disse øyene er lave atoller, dvs koralløyer som såvidt stikker opp av havet.

De sørlige øyeneRediger

Disse øyene er høye, vulkanske, fruktbare øyer med fjell, men også i denne gruppen er det noen atoller. Majoriteten av befolkningen bor på de sørlige øyene.

BefolkningRediger

Foreløpige tall fra folketellingen i 2016 viste et innbyggertall på 17 459.[5]

De fleste av landets innbyggere, 74 %, bor på Rarotonga, mens 20 % bor på de øvrige av øyene i sør og 6 % på De nordlige Cookøyene. Rarotonga hadde ved folketellingen i 2011 en befolkningstetthet på 195 innbyggere per km². Befolkningstetthet varierte fra 347 innbyggere per km² på Pukapuka, til 8 personer per km² på Mitiaro.[6]

ReligionRediger

Trossamfunn på Cookøyene (2011)[7]
Cook Islands Christian Church
  
49,1%
Den katolske kirke
  
17,0%
Sjuendedagsadventister
  
7,9%
Mormoner
  
4,4%
Assemblies of God
  
3,7%
Apostolic Church
  
2,1%
Andre
  
8,0%
Ingen religion
  
5,6%

Innbyggerne er for det meste kristne.

Det største kirkesamfunnet er den kongregasjonalistiske Cook Islands Christian Church (CICC), der 49 % av befolkningen hørte hjemme i 2011.[7] Kirkesamfunnet ble etablert av London Missionary Society og ble en selvstendig kirke i 1963.[8]

Folketellingen i 2011 viste at 17 % tilhørte den katolske kirke, mens 8 % var sjuendedagsadventister. Videre finnes Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, Assemblies of God, Apostolic Church og andre trossamfunn.[7]

HistorieRediger

Cookøyene ble trolig befolket første gang ca. år 500800.

Første gang europeere fikk kontakt med øyene var i 1596, da spanske oppdagere var på de nordlige øyene. Den britiske kaptein Cook kom til øyene i 1773 og 1777. Øyene ble et britisk protektorat i 1888, og overført til New Zealand i 1901.

USA vedtok i 1856 Guano Islands Act som gjorde krav på 70 stillehavsøyer for å utnytte guanoforekomster.[9] Noen av de nordlige Cookøyene var omfattet av USAs krav. I 1980 undertegnet Cookøyene og USA en traktat om grensene i havet. Ved denne traktaten oppga USA kravet på Pukapuka, Manihiki, Penrhyn og Rakahanga.[10]

Den 4. august 1965 ble Cookøyene en assosiert stat i fri tilknytning til New Zealand.[11]

I 1994 ble det holdt en folkeavstemning, der det ble vedtatt å ikke endre styreform og flagg.

SportRediger

Rugby er den mest populære sporten på Cookøyene. Fotball og cricket er også populært. Cookøyenes herrelandslag i håndball tok bronse under Oseaniamesterskapet i 2008 og 2010.

ReferanserRediger

  1. ^ Kloosterman, Alphons M.J.: «17. Collective Names», i Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
  2. ^ Kloosterman, Alphons M.J.: «18 Cook Islands», Discoverers of the Cook Islands and the Names They Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
  3. ^ Crocombe, Ron og Marjorie Crocombe: «The Cook Islands, July 1992 to June 1994», The Contemporary Pacific, bd. 7, nr. 1, 1995, s. 142.
  4. ^ Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  5. ^ Census 2016 Arkivert 28. august 2017 hos Wayback Machine., Ministry of Finance and Economic Management. Lest 27. august 2017.
  6. ^ Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report Arkivert 2. mai 2013 hos Wayback Machine., Statistics Office, 2012, s. 10.
  7. ^ a b c Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report Arkivert 2. mai 2013 hos Wayback Machine., Statistics Office, 2012, s. 12 og Table 2.4.
  8. ^ Benedetto, Robert og McKim, Donald K.: Historical Dictionary of the Reformed Churches, 2. utgave, Lanham: Scarecrow Press, 2010, s. 291.
  9. ^ «Guano Act of the United States», i Brij V. Lal og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 239.
  10. ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior. Lest 29. desember 2015.
  11. ^ Igarashi, Masahiro: Associated Statehood in International Law, Kluwer Law International, 2002, s. 95.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger