Wikipedia

James Cook

britisk oppdager og navigatør

James Cook (født 27. oktoberjul./ 7. november 1728greg., død 14. februar 1779) var en britisk oppdager og navigatør. Han gjorde tre oppdagelsesreiser i Stillehavet hvor han kartla mesteparten av Stillehavets kyster. Han dro også rundt Atlanterhavet og Det indiske hav. Han er kjent for kartlegging, oppdagelser og observasjonen av Venuspassasjen, som han gjorde for å hjelpe andre sjøfarere. I 1772 krevde han Australia for den britiske kronen.

James Cook
Kaptein James Cook, maleri ca. 1775
Født27. okt. 1728[1][2]Rediger på Wikidata
Marton (England, Kongeriket Storbritannia)[3][4]
Død14. feb. 1779[5][1][2][6]Rediger på Wikidata (50 år)
Kealakekua Bay (Ancient Hawaii)[7]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende,[8] kartograf,[9] marineoffiser, sjøfarer,[9] botaniker
EktefelleElizabeth Cook (1762–)[10]
MorGrace Pace
Barn
6 oppføringer
James Cook[11]
Nathaniel Cook[11]
Elizabeth Cook[11]
Joseph Cook[11]
George Cook[11]
Hugh Cook[11]
NasjonalitetKongeriket Storbritannia[12]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
Medlem avRoyal Society
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Copleymedaljen (1776)[13]
Periode1700-tallet
Signatur
James Cooks signatur
Våpenskjold
James Cooks våpenskjold
James Cook på Commons

Cook begynte i den britiske handelsflåten som tenåring og sluttet seg til Royal Navy i 1755. Han deltok i syvårskrigen, og han kartla store deler av inngangen til Saint Lawrence River under beleiringen av Québec. Dette bidro til at Cook fikk oppmerksomheten til Admiralitetet og Royal Society. Denne innkallingen kom på et viktig øyeblikk i Cooks karriere og fikk stor betydning for hvilken retning den britiske utforskningen skulle ta. Dette førte til at han ble sjef over HM Bark «Endeavour» i 1766.

Cook ble drept i kamp med innbyggere på Hawaii under sin tredje reise i Stillehavet i 1779. Han etterlot seg vitenskapelig og geografisk kunnskap som påvirket hans etterfølgere langt ut i 1900-tallet.

Før oppdagelsesreisene

rediger

Cook ble ikke født inn i en rik familie, men takket være arbeidsgiveren til faren fikk Cook allikevel utdannelse. Da han var atten, dro den unge Cook ut på sjøen for første gang, som en dekksgutt i et lokalt handelskompani, eid av Walker-brødrene. I en alder av tjuetre ble Cook tilbudt sitt eget skip, men han takket nei; syvårskrigen var rett rundt hjørnet, og selv om det ikke var helt risikofritt å starte på nytt i marinehierarkiet, tok Cook sjansen og forlot handelskompaniet.

 
Kart over Newfoundland utgitt i 1775 etter bl.a. James Cooks data.

Cook gjorde det bra i marinen, allerede etter én måned om bord på «The Eagle» ble han forfremmet, etter et halvt år til ble han forfremmet igjen, og etter to år totalt i marinen ble han gitt kommandoen over sitt eget skip. Årsakene til de forfremmelsene var ikke bare det faktum at den unge kapteinen hadde studert hardt mens han arbeidet i handelskompaniet, men også det faktum at marinen hadde et stort behov for skikkede sjømenn (able seamen) som visste hva de gjorde. Tidligere ville familiekontakter og navn hatt mer å si. «Pembroke», skipet som Cook ble gitt kommando over, ble beordret til å støtte hæren i dens planlagte angrep på Québec. Oppgaven hans her ble å kartlegge St. Lawrence-elva, noe han var så dyktig til at han snart ble kjent i marinen. Cook selv nevner aldri dette ryktet sitt i dagbøkene og skryter ikke, men det er klart at uten Cooks ekspertise ville general Wolfies angrep på Abrahamsslettene vært vanskelig å gjennomføre.

Med sitt nå gode rykte var ikke krigens slutt et så stort problem for Cook som for resten av folkene i marinen. Lønnen han hadde fått av marinen, rundt tre tusen pund, ga ham muligheten til å gifte seg med Elizabeth Batts Cook. Cook brukte årene mellom 1763 og 1767 til å kartlegge Nord-Amerika og de britiske koloniene, bare avbrutt av små pauser hjemme i Storbritannia der han gikk over det han hadde samlet av informasjon.

Den første reisen (1768–1771)

rediger
 
James Cooks første reise (fra de:wiki).

Takket være sitt gode rykte hos overklassen ble Cook hyret til å frakte vitenskapsmenn fra Royal Society til Tahiti, der de skulle observere Venus' passering av solskiven (Venuspassasjen) den 3. juni 1769. Leder for vitenskapsmennene var den da 26-årige Joseph Banks. Banks ble assistert av den svenske botanikeren Daniel Solander, samt et lite antall astronomer og illustratører. Cook ble forfremmet til løytnant og gitt kommandoen på HMS «Endeavour», som seilte fra Plymouth 26. august 1768.

På reisen til Stillehavet stoppet ekspedisjonen tre uker i Rio de Janeiro for å reparere fartøyet og proviantere. 16. januar 1769 kom skipet til Ildlandet, og det lyktes Cook å passere Kapp Horn 20. januar. Ekspedisjonen ankom Tahiti den 13. april 1769, i god tid til å sette opp utstyret og bli kjent med lokalbefolkningen. Overalt hvor han kom prøvde Cook å komme i kontakt med de fastboende, og dette skriver han om i dagbøkene sine. Observasjonene av Venuspassasjen stemte ikke godt nok overens med observasjoner gjort på andre steder i verden, men turen var ikke bortkastet. Cook fortsatte vestover i håp om å finne det mytiske kontinentet Terra Australis, en landmasse i sør som enkelte britiske vitenskapsmenn mente skulle «balansere verden» ettersom det var mye mer landmasse nord for ekvator enn i sør.

Terra Australis kan forveksles med Antarktis, men skulle ifølge disse vitenskapsmennene være mye større, og Cook hadde fått i oppgave å finne dette landet. Han lyktes ikke med å finne noe slikt land. Men med god hjelp fra polynesieren Tupaia, som hadde god kjennskap til Stillehavet, fant Cook fram til New Zealand, en øygruppe som tidligere var blitt oppdaget av Abel Tasman.

Ekspedisjonen brukte seks måneder på å kartlegge New Zealands kyst. Deretter krysset den Tasmanhavet og kom til Australias sørøstkyst. Derfra seilte de nordover og utforsket Australias østkyst. I juni 1770 strandet fartøyet på Great Barrier Reef og var nære på å synke, men ble reddet etter en provisorisk reparasjon. Etterpå fant Cook en luke i revet som idag bærer navnet Cookpassasjen. Etter å ha seilt til Batavia (Jakarta) for å proviantere, vendte de tilbake til Storbritannia. Den 13. juli 1771 satte Cook igjen sin fot på britisk jord, og tre dager senere ankret HMS «Endeavour» opp i Woolwich. Cook ble gitt audiens hos kong Georg III, som forfremmet ham til kommandørkaptein.

Den andre reisen (1772–1775)

rediger
 
Stillehavsreisene til James Cook.
  første reise
  andre reise
  tredje reise

Cook selv utga i første omgang ikke sine egne skrifter om den første reisen, på grunn av deres "labre litterære kvalitet". I stedet skrev forfatteren John Hawkesworth om reisen, og han blandet Cooks og Banks' dagbøker med egne meninger. Cooks egne dagbøker fra første reise ble først publisert i 1836. Cook ble imidlertid utsatt for kritikk, og geografen Alexander Dalrymple mente at Cook ikke hadde utforsket området tilstrekkelig til å kunne avvise Terra Australis' eksistens. Admiralitetet planla derfor en ny ekspedisjon.

Hovedmålet med ekspedisjonen var nok en gang å lete etter Terra Australis. Ved å seile sør for New Zealand hadde Cook vist at New Zealand ikke var en utstikker av et større kontinent. Da Cook kartla Australia visste man at det dreide seg om et kontinent, men medlemmene i Royal Society trodde at det skulle finnes et enda større kontinent lengre sør. Derfor seilte Cook sør for Australia, og den 17. januar 1773 ble han den første som passerte den sydlige polarsirkel og oppdaget Syd-Georgia og Syd-Sandwichøyene. Dette var andre gangen noen seilte verden rundt østover. Cook Island i Syd-Sandwichøyene ble senere oppkalt etter ham.

Cook nådde nesten Antarktis, men vendte så nordover til Tahiti for å proviantere. Deretter gjorde han sitt andre forsøk på å finne Terra Australis. Men heller ikke nå fant han det, og teorien om det sydlige kjempekontinentet kunne endelig skrinlegges. På hjemveien gikk han i land på Vennskapsøyene (Tonga), Påskeøya, Norfolkøya, Ny-Caledonia og Ny-Hebridene.

Den tredje reisen (1776–1779)

rediger

Før Cook foretok sin tredje ekspedisjon, ble han forfremmet fra kommandørkaptein til kommandør. I juli 1776 seilte Cook med skipene «Resolution» og «Discovery». Målet med reisen var at de fra Beringstredet skulle forsøke å finne Nordvestpassasjen. Oppdraget mislyktes, men de oppdaget flere øyer sør i Stillehavet, samt Sandwichøyene (Hawaii). Etter å ha blitt stoppet av isen i nord, vendte ekspedisjonen tilbake til Hawaii for å overvintre. Befolkningen var ikke begeistret for deres tilbakekomst. Mens det første møtet hadde vært vennlig, var stemningen nå fiendtlig. En konflikt med lokalbefolkningen førte til at Cook ble drept på stranden ved Kealakekua Bay på hovedøya Hawaii den 14. februar 1779.

David Samwell, som seilte sammen med Cook på «Resolution», skrev om ham:

«Han var beskjeden og heller blyg med et behagelig og livlig vesen, følsom og intelligent. Av lynne var han noe brå, men av anlegg svært vennlig, velvillig og medmenneskelig. Han var rundt seks fot høy; og, selv om han var en mann av godt utseende, var han enkel i både væremåte og utseende. Han hadde et lite hode og bar håret, som var mørkebrunt, bundet opp bak. Hans ansikt var uttrykksfylt, nesen usedvanlig velformet, mens hans smale øyne hadde et brunskjær og kastet raske og gjennomtrengende blikk. Øyenbrynene var dominerende, hva som ga hans overordnede fremtreden et alvorspreg.»[14]

Ettermæle

rediger

Cooks bedrifter som oppdager og sjømann er så betydelige og verdifulle at man kan sammenligne ham med de store nautiske oppdagerne Christoffer Columbus, Vasco da Gama, Ferdinand Magellan og Abel Tasman. Hans evner innenfor matematikk, navigasjon og kartografi var helt usedvanlige. Ved å benytte astronomiske målinger revolusjonerte han sin tids navigasjonsmetoder. Vi skylder ham fastsettelsen av New Zealand og Ny-Guinea som øyer, utforskingen av Australias østkyst, oppdagelsen av flere Sydhavsøyer, deriblant Ny-Caledonia og Hawaii, utforskingen av Nord-Amerikas vestkyst fra 44-77° nordlig breddegrad og endelig eliminering av det hypotetiske Terra Australis. Han fullførte så å si utforskingen av jordens hydrografi (kartlegging av havet).

Utover alle sine oppdagelser ble Cook også kjent for å unngå skjørbuk blant mannskapet ved å alltid ha med forsyninger av sitroner, og å pålegge mannskapet et jevnlig inntak av frukten.

Apollo 15[15] valgte å døpe kommandomodulen Endeavour etter Cooks skip HMS «Endeavour», og romfergen Endeavour ble også oppkalt etter skipet.[16] Romfergen Discovery ble oppkalt etter et annet av Cooks skip, HMS «Discovery».[17]

Priser og utmerkelser (utvalg)

rediger

Se også

rediger
  • Cooks' Cottage, huset til foreldrene til James Cook, flyttet fra Yorkshire til Melbourne i 1934.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 62539, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b NMVW:s samlinger, oppført som (Marton 1728 - Hawaï 1779), NMVW-ID 25107, besøkt 16. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кук Джеймс, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.bbc.co.uk, besøkt 3. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RKDartists, «James Cook», RKD kunstner-ID 260655[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID James_Cook[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Amazon.com, Amazon Standard Identification Number 156656610X[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ NMVW:s samlinger; besøksdato: 16. januar 2020; oppført som: ontdekkingsreiziger; NMVW-ID: 76328.
  9. ^ a b https://cs.isabart.org/person/62539; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 62539.
  10. ^ The Peerage person ID p63372.htm#i633714, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.christies.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Samwell, David (1791): The Death of Captain James Cook – Google Books. s. 20.
  15. ^ «Call Signs». NASA. Besøkt 21. mai 2011. 
  16. ^ «Space Shuttle Endeavour». John F. Kennedy Space Center website. NASA. Arkivert fra originalen 21. mai 2011. Besøkt 21. mai 2011. 
  17. ^ «Space Shuttle Discovery». John F. Kennedy Space Center website. NASA. Arkivert fra originalen 10. juni 2011. Besøkt 21. mai 2011. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=James_Cook&oldid=24741897»