Navigasjon
Navigasjon er læren om hvordan man finner veien over havet eller gjennom luften og praktisering av denne læren. Verbet er å navigere.
Historikk
redigerVerbet å navigere er avledet fra latin av ordene navi som betyr skip og gere som betyr å lede. Å navigere betyr altså å lede eller føre et skip/fartøy; tross ordets egentlige betydning, brukes det i dag som et synonym på å «finne frem».
Den tidligste form for navigasjon var landnavigasjon. Maritim navigasjon oppsto da den førhistoriske sjøfarer prøvde å styre sin flåte eller uthulte tømmerstokk ved å bruke kjente landemerker som styringshjelpemidler. Etter hvert prøvde han å styre uten å ha landemerker i sikte. Om natten kunne han ha himmellegemer å styre etter, men navigasjon etter stjernene slik vi kjenner det, var ikke mulig før man forsto månens og solens bevegelse.
Sjøreisen til Pytheas fra Massalia omkring 350 til 300 før Kristus er en av de første kjente fortellingene om navigasjon i historisk tid.
Høyhastighetsnavigasjon
redigerHøyhastighetsnavigasjon er en metodikk navigatører anvender for å besørge sikker posisjonsbestemmelse av et fartøy til sjøs i høy hastighet [1], det vil si hastigheter over 20 knop [2].
Høyhastighetsnavigasjon er et relativt nytt begrep i det norske språket, og kom eksempelvis først inn som et eget emne på den norske båtførerprøven i mars 2015 [3]. Det svenske sjøforsvaret har brukt begrepet «Höghastighetsnavigation» i lang tid [4], mens det norske Sjøforsvaret har brukt benevnelsene «militær navigasjon» og «militær hurtigbåtnavigasjon» om det samme. I Sverige eksisterer høyhastighetsnavigasjon i tillegg som et eget sertifikatkrav for sivile, «Handhavande av Snabba Fartyg»[5]. Internasjonalt finner vi høyhastighetsnavigasjon under navn som «DyNav» og «Dynamic Navigation Methodology».[6][7]
Å navigere i høy hastighet er i prinsippet ikke annerledes fra å navigere i lav hastighet, men økende hastighet gjør at en får mindre tid mellom hver handling en skal utføre, og dermed øker risikoen for å gjøre feil.[8]
Navigasjon handler i stor grad om å kontrollere en plan. Summen av små og store unøyaktigheter i blant annet gyrokompass, radar og satellittbaserte system kan bli problematisk når hastigheten øker. Mindre tid til å kontrollere hver enkelt posisjonskilde skaper økt usikkerhet knyttet til systemene en navigerer etter. For å kompensere for denne usikkerheten kan seilaser planlegges for en bestemt kontrollmode; hvordan en planlegger å kontrolle seilasen. Optisk seilas legges opp slik at en følger fyrsektorene og sjømerker langs kysten, og planlegger å kontrollere posisjonen ut ifra visuell bekreftelse av disse. Radarseilas legges opp slik at en kontrollerer posisjonen ved hjelp av avstander målt med radar til faste objekter. En kan benytte seg av én av disse kontrollmodene, eller en kombinasjon av begge.
Uavhengig av valgt kontrollmode, bruker en alle tilgjengelige navigasjonsinstrumenter og hjelpemidler/barrierer som redundans, for ytterligere å styrke situasjonsbevisstheten. Bruk av stoppeklokke og logg frem mot punktet der en planlegger å gjennomføre kursendring, kan for eksempel luke bort feil ved å avsløre hvis GPS-posisjonen til fartøyet er unøyaktig[9].
Høyhastighetsnavigasjonsmetodikken til bruk i Norge videreutvikles kontinuerlig av det norske Sjøforsvarets navigasjonskompetansesenter (NAVkomp) ved Sjøkrigsskolen, gjennom deres utgivelse SNP-500. Firefases navigasjon er utviklet for at kritisk kommunikasjon mellom navigatørene skal ta så kort tid som forsvarlig, at begrepene som brukes ikke kan misforstås, og at ord og tonefall i lys av rolle- og oppgavefordeling kommuniserer så klart og sikkert som mulig[10].
Referanser
rediger- ^ Ohrberg, Jon. og Selvaag, Simon. 2019. "Fartøy i høy hastighet - en potensiell pytonkrise for det norske samfunnet". MSc, NTNU
- ^ Hareide, Odd S. 2019. “The use of Eye Tracking Technology in Maritime High- Speed Craft Navigation”. PhD, NTNU
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. januar 2024. Besøkt 13. januar 2024.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. oktober 2020. Besøkt 19. november 2019.
- ^ Johansson, Kjell. 2010. Handhavande av snabba fartyg. 1. utgave. Stockholm: Jure Förlag.
- ^ Forsman, F. 2015. “Navigation Methodology and Teamwork in High Tempo Operations”. PhD, Chalmers University.
- ^ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-22-1523/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7
- ^ Ohrberg og Selvaag 2019, s.27
- ^ Brandal, S. 2016. «Militær navigasjon - «Gryteklare navigatører ut fra Sjøkrigsskolen»» Necesse, 1(1). Hentet 04/2019.https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2391665
- ^ Forsman 2015
Litteratur
rediger- Ditlefsen, Reidar Navigasjon: Terrestrisk og astronomisk navigasjon, 14. utgave av Johnsen og Bryn Lærebok i navigasjon I, Aschehoug (1985) ISBN 82-03-12764-9
- Kjerstad, Norvald Navigasjon for maritime studier, Tapir akademisk forlag (2010) ISBN 9788251925228
- Bowditch, Nathaniel The American Practical Navigator, Paradise Cay Publications (2010) ISBN 0939837544