Joseph Banks

Joseph Banks
Joseph Banks 1773 Reynolds.jpg
Født24. februar 1743Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død19. juni 1820[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
LondonRediger på Wikidata
Gravlagt LondonRediger på Wikidata
Ektefelle Dorothea Banks (1779–), Dorothy Hugessen (1779–)Rediger på Wikidata
Far William BanksRediger på Wikidata
Mor Sarah BateRediger på Wikidata
Søsken Sarah Sophia BanksRediger på Wikidata
Utdannet ved Christ Church, Harrow School, Eton CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Botaniker, arkeolog, scientific explorer[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society, Akademie gemeinnütziger Wissenschaften, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Bayerische Akademie der Wissenschaften, American Academy of Arts and Sciences, Society of Antiquaries of London, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det franske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XLRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society (1766)[5], storkorsridder av Order of the Bath (1781), Fellow of the Society of Antiquaries, Fellow of the American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Signatur
Joseph Banksʼ signatur

Joseph Banks med insigniene til Order of the Bath

Joseph Banks (født 13. februar 1743 i London, død 19. juni 1820 i London) var en britisk naturforsker og botaniker som deltok på James Cooks første store oppdagelsesreise fra 1768–1771 på skipet «Endeavour». Dette resulterte i at 75 arter ble beskrevet og navngitt av Banks.

Det er Banks' fortjeneste at den vestlige verden ble introdusert for eucalyptus, akasie, mimosa, og en hel slekt fikk også navnet etter Banks: Banksia.

Banks var president for Royal Society. Han ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 85 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1773. Han var i mange år kongens nermeste rådgiver i botaniske spørsmål, og fikk gjort om Royal Botanic Gardens i Kew til den første store offentlige botaniske hagen etter moderne modell. Hans Journal during Capt. Cooks first voyage ble først utgitt i 1896.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sir Joseph Banks, biography/Joseph-Banks
  2. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, http://cths.fr/an/prosopo.php?id=106192, Joseph, Sir Banks, 106192
  3. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12322420k
  4. ^ The Peerage, p13116.htm#i131156, Rt. Hon. Sir Joseph Banks, 1st and last Bt.
  5. ^ a b Atoms, dinosaurs, & DNA (1st edition)

KilderRediger

  • Svensk uppslagsbok. Lund 1939
  • Richard Holmes (2009). «Joseph Banks in Paradise». The Age of Wonder: How the Romantic Generation Discovered the Beauty and Terror of Science. HarperPress. s. 1–59. ISBN 978-0007149537.