Åpne hovedmenyen
Atiu
Atiu Aerial.jpg
Geografi
PlasseringSør-Stillehavet
ØygruppeDe sørlige Cookøyene
Areal26.9 km² 
Administrasjon
Cookøyene
Cookøyene
Demografi
Befolkning480 (2011)
Beliggenhet

Atiu er ei øy i Cookøyene i Sør-Stillehavet. Den er en del av de sørlige Cookøyene og er den nest største og sørligste øya i landet. I 2011 hadde øya 480 innbyggere.

NavnRediger

Enua-Manu er et gammelt navn på øya. Det oversettes gjerne som «Fuglelandet», men kan også bety «Insektlandet».[1] Navnet Atiu forklares som å stamme fra en av øyas første innbyggere, Atiu-mua, et navn som betyr «førstefødte».[1]

GeografiRediger

 
Ved kysten
 
Innsjøen Tiroto

Atiu er sammen med Aitutaki, Manuae, Takutea, Mitiaro og Mauke en del av den østlige kjeden av øyer i de sørlige Cookøyene.[2] Mauke, Mitiaro og Atiu danner øygruppen Ngaputoru. Avstanden til nærmeste øy, Mitiaro, er 27 nautiske mil, til Mauke 50 nautiske mil, mens det til Cookøyenes hovedøy Rarotonga er 116 nautiske mil.[3]

Atiu har et areal på 26.9 km².[3] Øya er dannet av et hevet korallrev som utviklet seg rundt en vulkansk kjerne. Den vulkanske kjernen har en geologisk alder på 10–7 millioner år.[2]

Øya har et sentralt, flatt platå. Høyeste punkt er på 72 meter.[2] Rundt dette platået er det en 182 meter bred forsenkning der det dannes sump. Utenfor dette igjen består øya av en 20 meter høy[4] og 1000 meter bred makatea, det vil si kalkstein dannet av hevet korallrev. I sørvest finnes det en innsjø.[1]

Det indre av øya har fruktbar, vulkansk jord som er egnet til dyrking av sitrusfrukt, banan og papaya. Det vokser også kokospalmer.[4]

 
Atiusalangan bygger reir i grotter

Atiu har ingen skjermet lagune innenfor revet og dette har gjort skipsanløp vanskelig.[4] Øya er omgitt av et smalt korallrev, maksimalt rundt 120 meter bredt på sørkysten.[5].

Atiusalangan (Aerodramus sawtelli) er en fugleart som bare finnes på Atiu. Den bygger reir i to grotter[6] og regnes som sårbar.[7]

HistorieRediger

Øya ble folkesatt av polynesiere. De første europeiske besøkende tilhørte James Cooks ekspedisjon, som først fikk Atiu i sikte 31. mars 1777.[1] Folk fra øya kom om bord og 2. april 1777 ble et parti fra ekspedisjonen, inkludert Omai, satt i land.[1]

I 1823 begynte den kristne misjonsvirksomheten på øya. Det ble da anslått at det bodde under 2000 mennesker på øya.[1]

Storbritannia gjorde øya til protektorat 30. oktober 1888. Atiu ble etter dette en del av Cookøyene-føderasjonen. I 1901 kom Atiu sammen med resten av Cookøyene under New Zealands herredømme.[1]

SamfunnRediger

I 1902 hadde øya 918 innbyggere. I 1936 var folketallet økt til over 1000 og i 1971 hadde Atiu en befolkning på 1455. Siden har folketallet avtatt.[8] Folket bor i landsbyer i det indre av øya.[4] De fem landsbyene tilsvarer de tradisjonelle distriktene, Teenui, Ngatiarua, Areora, Tengatangi og Mapumai.[9]

I 2001 tilhørte 58 % av folket på Atiu kirkesamfunnet Cook Islands Christian Church. 25 % tilhørte Den katolske kirke, mens 10 % var sjuendedagsadventister.[10]

Det har vært produksjon av kaffe på øya siden 1800-tallet.[11] Kopra har også vært utført fra øya.[4]

Den lille, ubebodde sandøya Takutea forvaltes av det tradisjonelle lederskapet på Atiu på vegne av folket på Atiu.[12]

Atiu hadde i 2015 én skole for elever opp til trinn 13. Skolen hadde i alt 148 elever.[13]

Øya har 8,9 km veg.[14] I 1977 åpnet en kort flystripe med grasdekke ved Areora midt på øya. I 1983 ble den erstattet av en ny flyplass med lengre rullebane (1300 meter). Atiu lufthavn ligger på nordkysten av øya.[15] Air Rarotonga flyr hit fra Rarotonga.[16]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g «2. Atiu» i Alphons M.J. Kloosterman: Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
  2. ^ a b c Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 192.
  3. ^ a b Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report Arkivert 2. mai 2013 hos Wayback Machine., Statistics Office, 2012, s. 7.
  4. ^ a b c d e «Atiu», Encyclopædia Britannica Online. Lest 6. februar 2016.
  5. ^ Rongo, T., Evans, J., Passfield, K., Cramp, J., Sudek, M., Tautu, B., McDonald, G., Rongo, T.C., og B. Hanchard: Cook Islands Marine Park: Coral reef survey of Aitutaki, Manuae, Mitiaro, Takutea, and Atiu in the southern Cook Islands Arkivert 13. oktober 2014 hos Wayback Machine., Government of the Cook Islands, 2013, s. 40.
  6. ^ «Aerodramus sawtelli. Atiu Swiftlet. Kōpeka (AT)», Cook Islands Biodiversity and Natural Heritage. Lest 6. februar 2016.
  7. ^ «Aerodramus sawtelli», International Union for Conservation of Nature and Natural Resources. Lest 6. februar 2016.
  8. ^ Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, s. 39.
  9. ^ Atiu Island Profile 2003[død lenke],Office of the Minister for Island Administration, 2003, s. 6.
  10. ^ Atiu Island Profile 2003[død lenke],Office of the Minister for Island Administration, 2003, s. 8.
  11. ^ «Atiu: Coffee revival in the Cook Islands», New Zealand Herald, 3. mai 2012. Lest 6. februar 2016.
  12. ^ «15. Takutea», i Alphons M.J. Kloosterman: Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
  13. ^ Cook Islands Ministry of Education Statistics Report 2015, Government of the Cook Islands, 2015, s. 34.
  14. ^ Atiu Island Profile 2003[død lenke],Office of the Minister for Island Administration, 2003, s. 5.
  15. ^ «Other Airports of the Cook Islands», Cook Islands Airports. Lest 6. februar 2016.
  16. ^ «Our Destinations - and Islands», Air Rarotonga. 6. februar 2016.

LitteraturRediger