Wikipedia

Bakerøya

amerikansk øy i Stillehavet

Bakerøya (offisielt engelsk Baker Island), tidligere kjent som New Nantucket Island [1], er et amerikansk territorium bestående av en atoll i øygruppen Phoenixøyene i Polynesia. Øya ligger rett nord for ekvator i Stillehavet, omtrent halvveis mellom delstaten Hawai'i og Australia. Øya ligger ca. 3000 kilometer sørvest for Hawaiiøyene og det nærmeste landområde er Howlandøya, ca. 60 kilometer nordvest for øya. Både Howland- og Bakerøya har vært under amerikansk suverenitet siden 1857. Til tross for at øya er ubebodd besøkes den flere ganger i året av både Kystvakten og ansatte i U.S. Fish and Wildlife Service, som står for administrasjonen over øya. Til statistiske formål regnes Bakerøya som en av USAs ytre småøyer.

Bakerøya
Baker Island (engelsk)
Satellittbilde av Bakerøya.
Geografi
PlasseringStillehavet
Areal 1,64 km²
Bredde 1 kilometer
Administrasjon
LandUSAs flagg USA
Posisjon
Kart
Bakerøya
0°11′41″N 176°28′46″V
Bakerøya på Commons

Geografi rediger

Bakerøya ligger like nord for ekvator i det sentrale Stillehavet. Den ligger i øygruppen Phoenixøyene i Polynesia i Oseania, omtrent midtveis mellom Hawai'i og Australia. Den er omtrent 3000 kilometer sørvest for Honolulu på Hawai'i og 60 kilometer sørøst for Howlandøya. Den er ca. 1000 kilometer nord for Tuvalu, 1880 kilometer vest for Jarvisøya og 2000 kilometer sør for Johnston Atoll. Den er lokalisert på 0°11′41″N 176°28′46″W [2]. Flateinnholdet er på 2,1 kvadratkilometer og den har 4,8 kilometer kystlinje [3]. Den har ekvatorialklima med lite regn, konstant vind og sterk sol. Terrenget er lavt og dekket av sand og gress. Den er en koralløy omringet av korallrev og det høyeste punktet på øya er åtte meter over havet [4]. Administrativt er den en del av USAs ytre småøyer og er idag et vernet viltreservat, kjent som Baker Island National Wildlife Refuge. Den har status som et uinnlemmet oversjøisk territorium underliggende USA og er administrert av etaten U.S. Fish and Wildlife Service i innenriksdepartementet.

En gravlund fra tidligere kolonister ligger nær midten av vestkysten og det er også her båtene ankrer. Det finnes ingen havneleie og den 1,6 kilometer lange rullebanen på øya ble forlatt etter Stillehavskrigen og er nå dekket av gress. Det finnes ingen innsjøer på øya.

Historie rediger

 
Rester etter bygninger kolonistene etterlot seg.

Bakerøya ble først funnet av den amerikanske hvalfangeren Elisha Folger ombord skipet «Equator» i 1818. Folger, som var fra Nantucket i Samveldet Massachusetts, døpte øya til New Nantucket Island. Den neste som besøkte øya var den amerikanske sjøkapteinen Michael Baker i 1834 [5]. Øya er idag oppkalt etter kaptein Baker. Senere ble øya besøkt av hvalfangeren kaptein Obed Starbuck ombord skipet «Loper» i august 1825. Kaptein Baker annekterte øya i 1855 [6][7], men den kom under amerikansk suverenitet i 1857 etter store funn av guano [8]. Det amerikanske selskapet American Guano Company utvant guano på øya fra 1859 til 1878, men senere ble øya annektert av Storbritannia som utvant guano her fra 1886 til 1891. President Franklin D. Roosevelt benyttet seg av presidentordre, såkalt «executive order», den 13. mai i 1936 som opprettholdt det amerikanske kravet over øya [9].

Amerikanske kolonister ombord kystvaktkutteren «Itasca» ankom øya i april 1935. Der bygde de et fyrtårn, flere hus og forsøkte å plante ulike planter [10]. Bosetningen ble kalt Meyerton etter den amerikanske kapteinen H.A. Meyer fra Hæren som var hovedansvarlig for å bygge den nye kolonien. Kolonistene ble evakuert fra øya under Stillehavskrigen i 1942 etter japanske angrep på øya. Kort tid etter ble øya okkupert av militæret som blant annet drev en LORAN-radiostasjon her fra september 1944 til juli 1946 [11]. Som en del av Slaget om Kwajalein ble soldater fra Den amerikanske hæren stasjonert på øya den 11. august 1943. En måned senere hadde de bygd en 1,6 kilometer lang rullebane for fly som ble brukt for å angripe den japanske basen på Mili Atoll i Marshalløyene med Consolidated B-24 Liberator-bombefly [12]. Flyvåpenet hadde Curtiss P-40 Warhawk-jagerfly stasjonert på øya fra 1. september til 27. november i 1943, men forlot øya den 1. januar 1944 [13].

Dyre- og planteliv rediger

 
En rødfotsule med fyrtårnet i bakgrunn.

Bakerøya er hovedsakelig et fredet rede for ulike typer sjøfugler, lofugler og marineliv. Forskere fra Smithsonian Institution registrerte bare fire fuglearter på øya under sitt besøk i 1965, men idag finnes det elleve fuglearter på øya. Blant dem er over én million individer av sotterne. Flere av fugleartene er utrydningstruet, deriblant alaskaspove. Andre fuglearter er brunsule, maskesule, rødfotsule, storfregattfugl, småfregattfugl, blånoddy, brunnoddy, polynesiaterne, silketerne, rødhaletropikkfugl, sibirlo, alaskavandresnipe og steinvender [14]. De utrydningstruede havskilpaddene karett og suppeskilpadde er også utbredt på øya, spesielt på den sørlige lesiden. Kolonister har tatt med seg flere invaderende arter til øya, blant dem kakerlakker, katter og kokospalmer. Disse var derimot fjernet i 1965 [15].

Det finnes ingen trær på øya, men flere type busker og fire gressarter[16]. Plantelivet på øya ble først undersøkt av Whippoorwill-ekspedisjonen i 1924 som fant 15 plantearter på øya. I 1965 ble 24 plantearter registrert og yttligere to i 1993. Mer enn 11 plantearter ble tatt med hit av kolonister på 1930-tallet, men samtlige av dem er utryddet idag. En endemisk gressart, kalt eragrostis whitneyi, ble gjenfunnet av ansatte i U.S. Fish and Wildlife Service i 1993 etter og ikke ha vært observert siden 1924 [17]. 16 algearter er funnet på Bakerøya, av dem fire arter grønnalger (for det meste halimeda), to arter brunalger (for det meste lobophora) og seks arter rødalger (for det meste kalkalger). Det ble registrert 104 korallarter på øya i 2010, deriblant fungiidae, faviidae og acropora cervicornis. Noen av korallene er hele 2,8 meter i diameter [18].

Vernet naturområde rediger

Innenriksminister Rogers Morton etablerte det vernede viltreservatet Baker Island National Wildlife Refuge den 27. juni i 1974. Dette ble utvidet i 2006 og inneholder nå også 1660 km2 av nærliggende havområder [19]. Bakerøya var sammen med seks andre amerikanske stillehavsøyer kjent som Pacific Remote Islands National Wildlife Refuge Complex inntil president George W. Bush oppgraderte statusen til et nasjonalmonument i 2006, nå kjent som Pacific Remote Islands Marine National Monument [20]. For å besøke øya må en derfor søke om bevilgning fra etaten U.S. Fish and Wildlife Service, selv om det oftest kun er utdanningspersonell og forskere som innvilges bevilgning [21]. Ansatte i U.S. Fish and Wildlife Service besøker øya ca. to ganger i året sammen med soldater fra Kystvakten [22].

Referanser rediger

  1. ^ http://geonames.usgs.gov/apex/f?p=gnispq:3:0::NO::P3_FID:1392997
  2. ^ http://geonames.usgs.gov/apex/f?p=gnispq:3:0::NO::P3_FID:1392997
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juli 2017. Besøkt 19. august 2014. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juli 2017. Besøkt 19. august 2014. 
  5. ^ Henry Evans Maude (1968). Of islands and men: studies in Pacific history. Oxford University Press.
  6. ^ http://www.gpo.gov/fdsys/pkg/GAOREPORTS-OGC-98-5/content-detail.html
  7. ^ http://www.nytimes.com/1865/05/03/news/guano-companies-litigation-case-interest-stockholders-supreme-court-general-term.html
  8. ^ Edwin Horace Bryan (1941). American Polynesia: coral islands of the Central Pacific. Honolulu, Hawaii: Tongg Publishing Company.
  9. ^ Memorandum of Secretary of State Cordell Hull to the president, February 18, 1936 Presidential Private File, Franklin D. Roosevelt Library, Hyde Park, N.Y. Executive Order 7358.
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 5. februar 2016. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. august 2010. Besøkt 3. desember 2010. 
  12. ^ Rottman, Gordon (2002). World War Two Pacific Island Guide. Greenwood Publishing. Side 332. ISBN 9780313313950.
  13. ^ Morison, Samuel (2001). History of United States Naval Operations in World War II: Aleutians, Gilberts and Marshalls, June 1942-April 1944. University of Illinois Press. Side 214. ISBN 9780252070372.
  14. ^ http://www.fws.gov/refuge/baker_island/wildlife_and_habitat/birds.html
  15. ^ http://www.fws.gov/pacific/planning/main/docs/HI-PI/HBJ/Baker%20Draft%20CCP.pdf
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mars 2015. Besøkt 3. mars 2015. 
  17. ^ http://www.fws.gov/refuge/Baker_island/wildlife_and_habitat/
  18. ^ http://www.fws.gov/refuge/Baker_island/wildlife_and_habitat/
  19. ^ http://www.fws.gov/refuge/baker_island/
  20. ^ http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2009/01/20090106-6.html
  21. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juli 2017. Besøkt 19. august 2014. 
  22. ^ http://www.fws.gov/refuges/profiles/index.cfm?id=12511
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bakerøya&oldid=22785338»