Portal:Oseania
.svg)
Oseania er den minste av de sju verdensdelene, og består hovedsakelig av grupper med større og mindre øyer i det sørøstlige Stillehavet. Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdagereren Jules Dumont d'Urville. Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Begrepet er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt. Etnologisk blir de mindre øygruppene i regionen delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia. Oseania har et flateinnhold på 9 008 458 km² og et folketall på 35 834 670. Australia står for mesteparten, henholdsvis 7 686 850 km² og 19 546 792 innbyggere.
Revet ligger i Korallhavet utenfor nordkysten av Queensland i Australia. Det er over 2 000 kilometer langt, det dekker et område på 345 400 km² og kan sees fra verdensrommet. The Great Barrier Reef er verdens største enkeltstruktur laget av levende organismer. Dette reves struktur består av milliarder av bittesmå organismer, kjent som koralldyr. The Great Barrier Reef støtter et bredt mangfold av liv, og har blitt ærklært som en del av verdensarven av UNESCO i 1981. CNN har merket det som 1 av de 7 naturlige underverk i verden. Queensland National Trust har kalt den et statelig ikon av Queensland. En stor del av revet er beskyttet av Great Barrier Reef Marine Park. Den første europeiske oppdageren som fant revet var James Cook, som oppdaget det da han gikk på grunn 11. juni 1770.
Han kom til Storbritannia i 1895 for videregående studier ved Cavendish Laboratory, University of Cambridge. Etter studiene dro han i 1898 til McGill University i Montreal, Canada (som "Chair of physics"). Det var her han gjorde arbeidene som førte frem til nobelprisen. I 1907 dro han tilbake til Storbritannia og en tilsvarende stilling ved University of Manchester. I 1917 var han tilbake på Cavendish Laboratory som direktør. I hans funksjonstid her ble det tildelt flere nobelpriser til ansatte: Chadwick for å ha oppdaget nøytronet, Cockcroft og Walter for kjernefysisk fisjon med partikkelaksellerator og Appleton for påvisning av ionosfæren.
New Zealand eller Ny-Zealand (eg. Ny-Zeeland) er en uavhengig stat i det sørvestlige Stillehavet. Landet består av Nordøya og Sørøya samt noen mindre øyer. Hovedstaden er Wellington og ligger sør på Nordøya. Det vanlige maori-navnet for New Zealand er Aotearoa, ofte oversatt som «Den lange hvite skyens land». Landet har et parlamentarisk demokrati med Elizabeth II som monark og tilhører Samveldet.
New Zealands totale landareal er 268 680 kvadratkilometer. Dette er omtrent det samme som Japan og de britiske øyer. Landet er mer en 1600 kilometer langt målt etter nord-nordøst-aksen det strekker seg etter.
New Zealand er verdens mest geografisk isolerte land. Dets nærmeste nabo Australia er 2000 kilometer unna og ligger i nordvestlig retning fra hovedøyene på andre siden av det Tasmanhavet. Eneste landmasse i sør er Antarktis og i nord er de nærmeste naboene øyene Ny-Caledonia, Fiji og Tonga.
| Selvstendige land: | ||
|---|---|---|
|
|
||
| Avhengige områder: | ||
... Det store barriererevet er verdens største korallrev?
 |
