Portal:Museum

Portal Museum

Et museum, musé eller muse er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse. Museer spesialiserer seg vanligvis innenfor ett eller flere fagfelt, og har fagfolk med stor interesse for, eller med spesialutdanning innenfor disse fagfeltene.
Le Démolisseur P Signac Nancy 2718.jpg
Maleri av Paul Signac (1863-1935) i kunstmuseet i Nancy i Frankrike.

Rediger

I nyhetene

Museumssamlinger på Commons

Rediger

Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museer i Norge. Forbundets viktigste oppgave er å tale museenes sak overfor statlige myndigheter, samtidig som det òg skal fremme faglig utvikling ved museene. Norges museumsforbund kan trekke sine røtter tilbake til Norske Museers Landsforbund som ble stiftet i 1918. Sin nåværende form fikk forbundet i 1996 og det er en organisasjon for alle typer museer. Forbundet har i 2016 137 institusjoner (museer) og et enda større antall personlige medlemmer. Forbundets sekretariat ligger i Oslo. Virksomheten bygger på frivillig innsats   Les mer…

Rediger

Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre.  Les mer…
Sunnmøre museum er et folkemuseum som ligger i Borgundgavlen i ÅlesundSunnmøre. Det har en omfattende samling av blant annet hus og båter. Museet ble stiftet i 1931.   Les mer…
2006 07 24 Agatunrt010.jpg
Agatunet i Ullensvang kommune i Vestland fylke er et friluftsmuseum med 67 vernede bygninger. Anlegget ligger nord for Odda og sør for Utne på vestsiden av Sørfjorden i indre Hardanger. Agatunet er et godt eksempel på et vestlandsk klyngetun.  Les mer…
Næs jernverk, Restaurert masovnbygning med vannhjul i drift
Næs jernverk i 1848. Fra Norge fremstillet i Tegninger av Christian Tønsberg, kunstner Bernt Lund.
Næs jernverk, hovedbygning

Næs Jernverk eller Næs verk beliggende i Nesgrenda i Holt (nå Tvedestrand kommune), var et jernverk som ble etablert i 1665 under navnet «Baaseland Værk». Det ble laget en masovn og støperi ved gården Båsland, mens den tilhørende Hammersmien lå en kilometer lenger øst, ved Storelva på Næs. Dette var et nytt jernverk og ikke en fortsettelse av Barbu jernverk ved Arendal som opphørte i 1650-årene. Baaseland jernverk fikk navnet Næs jernverk da driftsbygningene ble konsentrert ved Storelva i 1738.

Omkring 1840 ble firmaet endret til «Jacob Aall & Søn». Virksomheten ble nedlagt i 1959. I dag er jernverket museum og kulturminne under navnet Næs Jernverksmuseum.

Historie

Da Ulrich Schnell ble eneeier av Baaselands Værk, besluttet han å flytte masovnen til den vannrike Storelva. I 1738 ble virksomheten samlet ved Næs i Nedenes amt, og navnet ble således endret til Næs Jernverk. Samtidig ble ny Hammerdam bygd i Storelva. I 1740 fikk verket egen fast skole. I 1750- og 1760-årene var det gode konjunkturer for jernverkene, og Schnell utvidet og bygde virksomheten til et stort og betydelig verk. Tvedestrand havn var utskipningssted for produktene. Jernmalmen kom, foruten fra Arendal, fra gruver på Lyngroth i Froland og Solberg i Holt. Masovnene brukte trekull til drivstoff, og bøndene i skogdistriktet rundt (Holt, Vegårshei og Åmli) ble tilpliktet å brenne trekull og levere til verket.

I 1799 kjøpte magnaten Jacob Aall Næs Verk for 170 000 riksdaler, en virkelig anseelig formue på den tiden. Han gjennomførte så betydelige forbedringer og utvidelser at Næs ble landets kanskje best drevne jernverk, spesielt kjent for sine elegante ovner og andre støperiprodukter. Under krigen med England 18071814 gjorde Aall en stor innsats for å skaffe brødkorn fra Danmark til de rundt 2 000 mennesker som «sognet til» Næs Verk.

Verket hadde rundt 1820 egen sparekasse, samt syke- og trygdeordninger. Verket hadde også ca. 70 husmannsplasser som arbeidere bodde på og drev. I 1830 ble masovnanlegget fordoblet, og man kunne nå støpe svært store elementer. I 1837 leverte verket støpejernsbroen ved Fosstveit. Den står et par kilometer lenger nede i Storelva og er i dag fredet. Verket leverte også Krohgstøtten i Christiania, landets første offentlige monument av støpejern, som ble avduket 17. mai 1833. I 1840 ble Aalls sønn Nicolay Benjamin opptatt i firmaet og firmaets navn ble endret til «Jacob Aall & Søn».

I 1853 ble Egelands Verk kjøpt inn for 80 000 Spd, og drevet som underbruk av Næs.

På 1850-tallet kom det ny teknologi som gjorde bruk av masovner drevet med trekull umoderne, men Næs verk valgte å beholde den gamle teknologien, og satset heller på spesialiserte produkter. Det ble anlagt hesteskosømfabrikk, øksefabrikk, filfabrikk, digelstålverk og valseverk.

De store investeringene førte til at bedriften gikk konkurs i 1884. Egelands Verk ble solgt og senere nedlagt. Driften på Næs ble startet igjen som et aksjeselskap, der familien Aall etter hvert fikk majoriteten. A/S Jacob Aall & Søn ble etter hvert betegnelsen på det nye selskapet. I tillegg til jernverksdriften ble det drevet tresliperi, skogbruk, jordbruk, gruver og sagbruk. I 1886 ble det bygget ny masovn etter svensk mønster, og digelstålverket ble utvidet. Selve jernverket hadde ved århundreskiftet 400 mann i arbeid, hvorav 120 var fast ansatt. Dårlige tider førte til at masovndriften ble nedlagt for godt i 1909.

Siden fortsatte bedriften som stålverk, der stålet var innkjøpt. Det ble produsert stangjern og plater. Valseverket brant ned for annen gang i 1942 og ble ikke gjenreist. Sagbruket ble nedlagt omtrent samtidig. Driften i digelstålverket, hammeren og maskinverkstedet fortsatte som før, inntil en flom i november 1959 ødela dammene i Storelva. Da stanset hjulene for godt.

Museum

I desember 1966 ble hammeren, digelstålverket og stålbua fredet med inventar og utstyr, som tekniske kulturminner, etter at A/S Jacob Aall & Søn forærte bygningene til museumsbruk, og staten løste inn arealet de sto på. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum ble etablert i 1992 med et styre bestående av Norsk Teknisk Museum, Riksantikvaren og Aust-Agder-Museet. Formålet er å ta vare på kulturminnet Næs Jernverk og å drive forskning og formidling. Det nasjonale ansvaret for norsk jernverkshistorie er lagt til museet.

Museet er blant Riksantikvarens opprinnelige tekniske og industrielle kulturminner, innlemmet i egen verneplan i 1994. Rekonstruksjonen av det store masovnbygget med dam og renne ble fullført 2006.

Museet inkluderer i dag Forvaltergården i Tvedestrand (by- og apotekermuseum) og Holt skolemuseum, og i 2014 ble besøksgruven på Solberg åpnet. Museet ledes i dag av Knut Aall (fra 2016).

Annet

Utsnitt av golfbanen

En del av arealene som tilhørte verket, er blitt omgjort til en 18 hulls golfbane, og en 9 hulls «Pay & Play» bane, tilhørende «Arendal og omegn golfklubb».

Næs Jernverk ble i forbindelse med tusenårsskiftet valgt til Aust-Agders fylkes tusenårssted.

Se også

Kilder

Eksterne lenker

Latvias folkemuseum kirkeinteriør.JPG
Latvias folkemuseum eller Latvias etnografiske friluftsmuseum er et stort friluftsmuseum på en skogbevokst mo ved innsjøen Yugla i utkanten av Riga, hovedstaden i Latvia. Museet viser bygninger og gjenstander fra tradisjonell bondekultur i de ulike regionene i Latvia.   Les mer…
Museum in Docklands at night 2005-01-10.JPG
Museum of London Docklands er et museum på Londons østkant. Det forteller historien om elva Thames og havneområdet Docklands. Museet er en del av Museum of London Group.   Les mer…
Victoria and Albert Museum (V&A) er et museum i Kensington i Vest-London. Det ble etablert i 1852 som The Museum of Manufactures, og i 1854 omdøpt til South Kensington Museum. I 1899 fikk det dagens navn, til ære for dronning Victoria av Storbritannia og hennes gemal prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha.   Les mer…
Sør-Georgia museum (engelsk: South Georgia Museum) er et museum i den nedlagte hvalfangststasjonen Grytviken på øya Sør-Georgia i Sør-Atlanteren. Museet ligger i den tidligere bestyrerboligen som ble bygd i 1916 og brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964.   Les mer…