Édouard Manet

fransk kunstmaler

Édouard Manet (født 23. januar 1832 i Paris, død 30. april 1883 i Paris) var en fransk maler. Han var en markant kunstner i overgangen mellom akademikunst, realisme og impresjonisme og regnes blant den kunstneriske modernismens tidligste profiler.

Édouard Manet
Født23. jan. 1832[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
former 10th arrondissement of Paris[5][6][7]
Død30. apr. 1883[8][9][1][10]Rediger på Wikidata (51 år)
8. arrondissement[11]
Paris[7]
BeskjeftigelseKunstmaler, illustratør, litograf, bygningstegner, tegner, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollège-lycée Jacques-Decour
EktefelleSuzanne Manet[12]
FarAuguste Manet
MorEugénie-Désirée Fournier
SøskenGustave Manet
Eugène Manet
BarnLéon Koelin-Leenhoff
NasjonalitetFrankrike[13][14][15]
GravlagtCimetière de Passy
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1882–) (gitt av: Antonin Proust)[16]
Aktive år18591882
Feltmalerkunst
Elev avThomas Couture, Auguste Marie Boulard
PeriodeImpresjonisme[17]
Kjente verkThe Fif, Street Singer, Lola de Valence, Luncheon on the Grass, Olympia
Inspirert avThomas Couture
Signatur
Édouard Manets signatur

Édouard Manet i en litografi av Edgar Degas ca. 1861
Édouard Manet, «Frokost i det grønne» (1862-1863). Musée d'Orsay, Paris.

Livsløp

rediger

Manet ble født i Paris i en velstående familie. Hans far var advokat, og faren så for seg at sønnen ville velge samme retning i livet. Han føyet seg såpass at han dro ut på et treningstokt med et av den franske marinens skoleskip, men klarte ikke opptaksprøvene til å komme videre. Faren ga da etter, slik at han fikk begynne å studere ved Thomas Coutures atelier, der han var fra 1849 til 1856.[18] Han tilbragte også mye tid med å studere, tegne og male etter verker som hang i Louvre. Der var det spesielt spansk og italiensk kunst som fanget interessen og ga seg utslag i senere bilder.

I 1863 giftet seg han seg med den nederlandske pianisten Suzanne Leenhoff.

Karriere

rediger
 
«Nana», 1877

Manet ble tidlig påvirket av den realistiske fremstillingen av verden, slik han så det i arbeidene til tidligere kunstnere som Diego Velázquez, Frans Hals og Francisco Goya. I 1860-årene begynte Manet å male urbane bilder, med motiv fra samtida. Sositetslivet i Paris går igjen i flere av disse maleriene. Dette var et miljø Manet kjente godt til. Det begynte i 1862, med «Konsert I Tuileriene». Dette var hans første samtidsmaleri.

Disse samtidsmotivene var også noe som skulle komme til å karakterisere de senere impresjonisters kunst som helhet. Han var en av de første kunstnerne som brøt mot den dominerende akademiske tradisjonen i 1800-tallets Frankrike, og malte i realismens ånd. Flere av hans arbeider, som «Frokost i det grønne» (1861–1863), «Olympia» (1863–1865) og «Nana» (1877) ble mottatt med stor debatt i den franske offentligheten. De to første brukte kjente positurer og oppstillinger fra tidligere malere, men var tydelig lagt til samtiden, med tidsriktig staffasje og antrekk. I tillegg var modellene gjenkjennelige. Derimot viste «Nana» en anonymisert scene med riktige antrekk, men situasjonen med en ung kvinne i undertøy og en herre i flosshatt og frakk i høyre billedkant lot ingen i tvil om hva situasjonen gikk ut på.

Forhold til impresjonistene

rediger

Fra 1870-årene møtte Manet impresjonistiske kunstnere som Claude Monet, og Berthe Morisot, og han ble i sterkere grad påvirket av den nye retningen impresjonismen som brøt med de tradisjonelle kriteriene for hvordan kunst skulle være. Han samarbeidet med impresjonistene og deltok i forberedelsene til deres første gruppeutstilling, men stilte ikke ut sammen med dem. Han mente at drakampen om anerkjennelse måtte komme i Salonen, og ikke i gruppeutstillinger annetsteds.[19]

Mot slutten av sin levetid konsentrerte han seg for en stor del om stilleben av blomster. «Baren på Folies-Bergère» («Un bar aux Folies-Bergère») fra 1882, ble et av hans siste store verker. For siste gang viser Manets urbane side i et svært moderne og tidsriktig maleri av barpiken Suzon, i et av Paris mest elegante revyteatre.

Museer

rediger

Manets arbeider finnes i mange museer, blant annet:

Referanser

rediger
  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Edouard Manet», CTHS person-ID 101889[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, «Edouard Manet», Léonore LH//1715/41[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Édouard Manet», RKD kunstner-ID 52303[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15674, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 52303[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edouard Manet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edouard-Manet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500010363, utgitt 5. mars 2021, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3721, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ LIBRIS, Libris-URI hftwxpq105bqdt2, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 52303, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists 
  18. ^ SnLs artikkel
  19. ^ John Russel Taylor: Impressionism (s. 14) (gjenopptrykk 1989) Galley Press ISBN 0 86136 185 7

Eksterne lenker

rediger