Åpne hovedmenyen
Bacalhau à Gomes de Sá, en bacalaorett fra Portugal.
En tradisjonell portugisisk klippfiskrett.
Bolinhos, eller klippfiskboller. En mye brukt klippfiskrett i Catalonia. Bollene lages av most klippfisk, egg, melk og mel, tilsmakes med hvitløk og persille; stekes i olivenolje og serveres som tapas eller med salat.
Norsk klippfisk er ofte råvare når bacalao tilberedes i Portugal og Spania.

Bacalao (også bakalao) er på norsk en klippfiskrett med opprinnelse i Portugal[1]. Ordet bacalao på spansk (bacalao)[2] og portugisisk (bacalhau) betyr (saltet) torsk,[3] og fersk, usaltet torsk omtales som bacalhau fresco.[trenger referanse] Bacalao er i den latinske verden et mer omfattende begrep enn på norsk, og kan oversettes som en klippfiskrett.[3][4]

Innhold

Bacalao på norskRediger

Retten bacalao består av klippfisk, potet, løk, olivenolje, tomatpuré og hermetisert paprika, pimiento. Det finnes varianter av bacalao med noe varierende ingredienser, for eksempel chili, hvitløk og oliven.[5][6] Det finnes også oppskrifter på «krisebacalao» fra andre verdenskrig.

Bacalao blir i dag brukt som festrett, selv om den før i tiden var mer som en hverdagsrett å regne. Retten er spesielt utbredt i Møre og Romsdal. Bacalao er også mye brukt i den norske handelsflåten, og kan klassifiseres som norsk skipskost på 1900-tallet.

Under andre verdenskrig var klippfisk og bacalao krisemat for mange nordmenn, men nå ser bacalao ut til å bli stadig mer interessant rett for stadig flere, etter at vi som turister har besøkt landene som kjøper norsk klippfisk. Klippfisk er stadig lettere å få kjøpt i norske dagligvarebutikker. Det selges også saltmoden fisk, som ikke er tørket, under betegnelsen klippfisk i norske butikker.

Etter 2.verdenskrig overtok Ålesund rollen som den byen i Norge som produserer mest klippfisk.

I 2004 vedtok Norsk språkråd at formen bakalao er tillatt, i tillegg til den opprinnelige formen bacalao. Dette er tiltak for å verne det norske språk mot utenlandske lånord.

Bacalao i den latinske verdenRediger

Bacalao-retter i latinske land omfatter veldig mange flere retter enn vår norske bacalao, og på norsk ville vi bruke betegnelsen klippfisk-retter. I Italia brukes ordet bacalao, på italiensk baccalà, også om retter laget av tørrfisk.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ SILVA, A. J. M. (2015), The fable of the cod and the promised sea. About portuguese traditions of bacalhau, in BARATA, F. T- and ROCHA, J. M. (eds.), Heritages and Memories from the Sea, Proceedings of the 1st International Conference of the UNESCO Chair in Intangible Heritage and Traditional Know-How: Linking Heritage, 14-16 January 2015. University of Evora, Évora, pp. 130-143. PDF version
  2. ^ Grønvold, Magnus (1930). Spansk handelskorrespondanse til bruk for handelsgymnasier og forretningsmenn. Oslo: Gyldendal. 
  3. ^ a b Kurlansky, Mark (2000). Torsk: en biografi om fisken som forandret verden. Oslo: Stenersens forl. ISBN 8272012774. 
  4. ^ Jorge, Norberto (1997). Tapas: små delikatesser fra Spania. Oslo: Aschehoug. ISBN 8252535682. 
  5. ^ Diesen, Tove (1991). Mitt eget kjøkken. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202129281. 
  6. ^ Hovig, Ingrid Espelid (1996). Hverdagsmat. [Oslo]: I samarbeid med Statens ernæringsråd. ISBN 8205241813. 

Eksterne lenkerRediger