Kepaløk

art i løkfamilien
(Omdirigert fra «Vanlig løk»)

Vanlig løk, matløk eller kepaløk (Allium cepa) er en art i påskeliljefamilien. Det fins flere ulike varianter av arten, bl.a. gul løk, rødløk og ekstra småvokst sølvløk. Også vårløk hører til samme art, og som sølvløk høstes denne tidlig i vekstfasen. Hvitløk er ikke samme art som vanlig løk.

Kepaløk
En hel og en oppkutta matløk
Nomenklatur
Allium cepa
L., 1753
Populærnavn
løk,
vanlig løk,
matløk,
kepaløk
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeenfrøbladete planter
Ordenaspargesordenen
Familiepåskeliljefamilien
UnderfamilieAllioideae
Slektløkslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Sentral-Asia

Vanlig løk har sin opprinnelse i Sentral-Asia hvor planten går i dvale (i form av løkdanning) etter en tid med tørke og varme. Løken kan også overleve kuldeperioder og starter å gro når det blir fuktig og passe varmt. I dag fins ikke lenger Allium cepa som viltvoksende plante noe sted i verden, men nære slektninger fins fortsatt i Sentral Asia.

Dyrkingen av vanlig løk har lange tradisjoner. Kineserne dyrket planten allerede for 3000 år siden, og i de egyptiske pyramidene har man funnet bilder av løk. Romerne tok løken med seg til Nord-Europa, og spanjolene tok den til videre til Amerika. I dag er løk en global vekst som fins på alle kontinenter og er en viktig matvekst.

Løk er en mye brukt ingrediens i matlaging. Den brukes rå eller stekt, og er særlig populær i krydderrike middagsretter (som i indisk curry) eller i saltatretter (som gresk salat). Løk inneholder en rekke antioksidanter, proteiner og flavonoider. Den inneholder dessuten cystein, som i seg selv inneholder svovel-innholdende aminosyre og er årsaken til at løk svir i øynene når løkcellene skades (kuttes). Cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som irriterer øynene. Hjernen svarer da med å øke produksjonen i tårekjertlene, for å tynne ut gassen. Cysteinet virker også stimulerende på blodomløp og ble før i tiden brukt i skoene om vinteren. Det øker blodgjennomstrømning og gir en varmende følelse på bena.

Det fins mange ulike sorter av løk. Dette er varianter som vi mennesker gjennom årene har avlet fram. Sortene kan ha gult, hvitt eller lillaaktig farge på løkskjellene. Løkformen kan være rund, høyoval eller flatoval, og størrelsen kan variere mye. Sjalottløk er en variant av vanlig løk men denne formeres vegetativt (en løk setter flere sideløker). Smak og styrke kan også variere. Milde varianter anvendes ofte i salater. Tradisjonell planteforedling skjer gjennom kryssing og utvalg av de planter som har de beste egenskapene i forhold til våre ønskemål.

Ved å bruke en genteknologi som kalles RNAi, har forskere ved Crop & Food Research i New Zealand kunnet endre egenskapene til løken gjennom å «skru av» genene som gjør at svovelforbindelsene i løken omdannes til den irriterende gassen. Slike genmodifiserte planter er ikke tillatt brukt i mange Norge og mange andre land i verden.

Grønnsaker må etter innhøstning oppbevares riktig for at de skal holde seg. Løk bør oppevares mørkt og tørt. Bildet til venstre viser rødløk som er lagret lyst og hvor løken har begynt å spire.

Eksterne lenker rediger