Pergamon
Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay). Byen ble hovedstaden for kongedømmet Pergamon i den hellenistiske perioden under Attaliddynastiet, 281–133 f.Kr. Pergamon ble sitert i Johannes' åpenbaring i Det nye testamente som en av de syv kirker i Asia. I dag er hovedsetet for oldtidens Pergamon nord og vest for dagens moderne by Bergama. Pergamon er innlemmet på UNESCOs verdensarvliste.
Pergamon | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Grunnlagt | 8. århundre f.Kr. (Julian) | ||
Areal | 315,46 hektar | ||
![]() Pergamon 39°07′00″N 27°11′00″Ø | |||


Under hellenismen og attaliddynastiet vokste Pergamon til et betydningsfullt kongerike. Kongen Attalos III ga i 133 f.Kr. kongeriket til Den romerske republikken. Dette førte til en kortvarig borgerkrig som resulterte i at kongeriket ble delt mellom Roma, Pontus og Kappadokia.
Permamon hadde det nest største biblioteket i den antikke verden, etter Alexandria i Egypt. Da ptolemeerne innstilte eksporten av papyrus, oppfant pergamonerne et nytt materiale, pergament, laget av kalveskinn. Senere ble dette utviklet til pergamentpapir. Tyske arkeologer foretok utgravninger i Pergamon fra 1800-tallet, og en rekke kunstverker er utstilt i Pergamonmuseum i Berlin.
Historie
redigerAttaliddynastiets kongerike oppsto i kjølvannet av kongedømmet Trakia falt sammen. Attalidene, etterkommerne av Attalos, far av Philetairos som kom til makten i 281 f.Kr. etter at Trakia kollapset, var blant de meste lojale tilhengerne av den romerske republikken i den hellenistiske verden Under Attalos I ( 241-197 f.Kr.), allierte de seg med Roma mot Filip V av Makedonia under første og andre makedonske krig, og på nytt under Eumenes II (197-158 f.Kr.) mot Perseus av Makedonia under tredje makedonske krig. For sin støtte mot selevkidedynastiet i Syria ble attalidene belønnet med de tidligere besittelsene til Selevkideriket i Anatolia.
Attalidene styrte med klokskap og sjenerøsitet. Mange dokumenter som har blitt bevart viser hvor de støttet framveksten av byer i sine besittelser ved å sende dyktige håndverkere og ettergi skatter. De lot de greske byene i sine besittelser opprettholde nominell uavhengighet. De sendte gaver til greske kulturelle steder som Delfi, Delos, og Athen. De beseiret invaderende keltisktalende folkeslag. De ombygde Pergamons akropolis etter modell av Akropolis i Athen. Da Attalos III (138-133 f.Kr.) døde uten arving i 133 f.Kr. lot han hele Pergamon testamenteres til Roma for å unngå borgerkrig.
I henhold til den kristne tradisjonen ble den første biskopen av Pergamon, Antipas, martyr her en gang rundt 92 e.Kr.[1]
Osmanenes sultan Murad III røvet to store urner i alabast fra ruinene i Pergamon og plasserte dem på begge sider av midtskipet i Hagia Sophia i Istanbul.[2]
Pergamon ble i 2014 oppført på UNESCOs verdensarvliste.[3]
Liste over herskere
redigerReferanser
rediger- ^ Nettbibelen: Johannes’ åpenbaring 2:13[død lenke]
- ^ E.J. Brill's first encyclopaedia of Islam, 1913-1936, s. 526
- ^ «World Heritage List reaches 1000 sites with inscription of Okavango Delta in Botswana», UNESCOpress, 22. juni 2014.