Kirkeskip
- For å lese om skipsmodeller i en kirke, se votivskip
Kirkeskip,[1][2] ofte bare omtalt som skipet,[3] viser til hovedrommet der menigheten sitter i en kirke.
UtformingRediger
Utformingen av rommet kan være spesifisert mer nøyaktig:
- Langskip: Antyder at kirken har form av et latinsk kors (†); langskipet er lengre enn tverrskipet.
- Hovedskip: Det sentrale og største av flere parallelle skip, eller det som går i lengderetningen i en kirke med tverrskip.
- Midtskip: Det sentrale skipet, som ikke nødvendigvis er større enn de andre. Kan også referere til de tre midterste i en kirke med fem skip.
- Sideskip: De ytterste skipene i en flerskipet kirke.
- Tverrskip: Et skip som går på tvers av hovedskipet; kalles også transept eller sidearmer.
BetegnelseRediger
Betegnelsen «skip» stammer fra middelalderlatinens begrep navis. Den latinske bruken av ordet navis kan skyldes en sammenblanding mellom greske ναός (jonisk νηός) som betyr «tempelrom» og tilsvarende språks ναύς (νηύς) som betyr «skip».[4] På engelsk er begrepet nave om midtskip direkte avledet fra latinsk navis.[5]
SkipsmodellRediger
«Kirkeskip» kan også referere til en skipsmodell,[1] et votivskip, som er hengt opp i en kirke. I Nord-Europa, og spesielt i Skandinavia, har slike skip vært svært vanlige, og finnes fortsatt i mange kirker.
MetaforRediger
I kristen tradisjon blir «skipet» dessuten ofte brukt som metafor på kirken. Symbolet bygger blant annet på fortellingen om Noahs ark og fortellingen om Jesus som stiller stormen.[2]
ReferanserRediger
- ^ a b Oppslagsordet «kirkeskip» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ a b Artikkelen «kirkeskip» i Store norske leksikon (24. september 2016, hentet 12. juli 2019, fri gjenbruk)
- ^ Artikkelen «skip - i kirke» i Store norske leksikon (24. februar 2017, hentet 12. juli 2019, fri gjenbruk)
- ^ Falk, Hjalmar og Torp, Alf (1906): Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog
- ^ «nave (n.1)», Online Etymology Dictionary
LitteraturRediger
- Ahlstrand, Jan Torsten (1976): Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, ISBN 91-44-02852-0