Artikkelen inngår i serien om

Hellas’ historie

Akropolis
Epoker

Egeisk kultur
3000 f.Kr. - 1200 f.Kr.

Mørke århundre
ca. 1200 f.Kr.–800 f.Kr.

Antikkens Hellas

Hellenistisk tid
323 f.Kr. – 31 f.Kr.

Hellas under Roma
146 f.Kr. – 330 e.Kr.

Det bysantinske rike
330 – 1453.

Det osmanske Hellas
1300-tallet – 1821

Selvstendighetskrigen
1821 – 1829

Kongedømmet
1832 – 1924, 1935 – 1974

Borgerkrigen
1946 – 1949

Militærjuntaen
1967 – 1974

Den tredje republikk
1974 –

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr.[1] og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter. Det gammelgreske ordet Hellas (Ἑλλάς, Ellás) er opphavet for hellenisme, og refererer til en hellenistisk sivilisasjon som ikke utelukkende er gresk, men utledet av antikkens greske kultur og Aleksander den stores erobringer utenfor den greske verden.[2]

Statuen Nike fra Samothrake, seiersgudinnen, er betraktet som et av de største mesterverkene i hellenistisk kunst.

Selv om etableringen av romersk styre og overherredømme ikke brøt kontinuiteten i det hellenistiske samfunnet og kulturen, som forble hovedsakelig uforandret inntil ankomsten av kristendom, markerte det slutten på gresk politisk uavhengighet. På denne tiden var gresk kulturell innflytelse og makt på høyden i Europa, Nord-Afrika og vestlige Asia, hadde framgang og utvikling i kunstartene, utforskning, litteratur, teater, arkitektur, musikk, matematikk, filosofi og vitenskap. De store sentrene i den hellenistiske kulturen var Alexandria og Antiokia, hovedstedene av henholdsvis ptolemeiske Egypt og selevkidenes Syria. Perioden er ofte betraktet som en overgangstid, tidvis som selv en dekadent eller degenererte tid,[3] sammenlignet med opplysningstiden i den greske klassiske tiden. Men i den hellenistiske epoken kom framveksten av den nye komedie, aleksandrinsk poesi, Septuaginta (den førkristne oversettelsen av Den hebraiske Bibelen til gresk) og de filosofiske retningene stoisisme og epikurisme. Gresk vitenskap ble utviklet av verkene til matematikeren Evklid og universalgeniet Arkimedes. Den religiøse sfære ekspanderte til å omfatte nye guder som gresk-egyptiske Serapis, østlige guddommer som Attis og Kybele, og en synkretisme mellom hellenistisk kultur og buddisme (se Gresk-buddhisme) i Baktria og nordvestlige India.

Etter Aleksander den stores invasjon av Perserriket i 330 f.Kr. og dets oppløsning kort tid etter, ble hellenistiske kongeriker etablert over hele sørvestlige Asia: Selevkideriket, kongeriket Pergamon; nordøstlige Afrika: Det ptolemeiske kongedømme; og sørlige Asia: Gresk-baktriske kongedømme og Indo-greske kongedømme. Den hellenistiske perioden var karakterisert av en ny bølge av gresk kolonisering,[4] som etablerte greske byer og kongeriker i Asia og Afrika.[5] Det resulterte i eksport av gresk kultur og språk til disse rikene, strakte seg så langt unna som dagens India. Likeledes ble imidlertid disse nye rikene påvirket av den stedegne kulturen, og de hellenistiske rikene tok til seg lokal praksis hvor det var gunstig og fordelaktig, eller bekvemt. Hellenistisk kultur representerte således en fusjon av antikkens greske verden og med den i Midtøsten og sørvestlige Asia.[6] Denne blandingen ga opphav og vekst til et felles gresk språk, basert på dialekten attisk som ble snakket i Athen, som har fåptt betegnelsen koiné gresk, «fellesspråk» (ἡ κοινὴ διάλεκτος). Denne formen for gresk ble lingua franca, kommunikasjonspråket på tvers av etniske og nasjonale grenser, særlig for de som ikke hadde gresk som førstespråk, over hele den hellenistiske verden.

Forskere og historikere er delt i spørsmålet om når den hellenistiske epoken var over. Den kan bli oppfattet som enten den endelige erobringen av det greske fastlandet av romerne i 146 f.Kr. som følge av akhaiske krig, med det endelige nederlag til det ptolemeiske kongedømme i Egypt med slaget ved Actium i 31 f.Kr., eller selv da den romerske keiser Konstantin den store flyttet hovedstaden til Romerriket til Konstantinopel i 330 e.Kr.[7]

Referanser rediger

  1. ^ «Art of the Hellenistic Age and the Hellenistic Tradition», Heilbrunn Timeline of Art History, Metropolitan Museum of Art, 2013.
  2. ^ «Alexander the Great and the Hellenistic Age», Penfield.edu.
  3. ^ Green, Peter (2008): Alexander The Great and the Hellenistic Age. London: Orion. ISBN 0-7538-2413-2.
  4. ^ Rempel, Gerhard : Hellenistic Civilization, Western New England College. Arkivert fra originalen hos Wayback Machine den 5. juli 2007
  5. ^ Wilcken, Ulrich (1973): Griechische Geschichte im Rahmen der Altertumsgeschichte, De Gruyter Oldenbourg, opptrykk 2014. ISBN 978-3486476903
  6. ^ Green, Peter (1990): Alexander to Actium: The Historical Evolution of the Hellenistic Age. Berkeley: University of California Press, s. xvii.
  7. ^ Green, Peter (1990): Alexander to Actium, s. xiii

Se også rediger

Eksterne lenker rediger