Borgerkrigen i Hellas 1946–49

Artikkelen inngår i serien om

Hellas’ historie

Akropolis
Epoker

Egeisk kultur
3000 f.Kr. - 1200 f.Kr.

Mørke århundre
ca. 1200 f.Kr.–800 f.Kr.

Antikkens Hellas

Hellenistisk tid
323 f.Kr. – 31 f.Kr.

Hellas under Roma
146 f.Kr. – 330 e.Kr.

Det bysantinske rike
330 – 1453.

Det osmanske Hellas
1300-tallet – 1821

Selvstendighetskrigen
1821 – 1829

Kongedømmet
1832 – 1924, 1935 – 1974

Borgerkrigen
1946 – 1949

Militærjuntaen
1967 – 1974

Den tredje republikk
1974 –

Borgerkrigen i Hellas fra 1946 til 1949 ble utkjempet mellom den greske regjeringshæren med støtte av Storbritannia og USA, og Hellas' Kommunistiske Parti.

I mars 1946 ble det holdt valg i Hellas. Venstresiden boikottet valget, men fikk likevel en tredel av stemmene. I september ble det avholdt folkeavstemning om gjeninnføring av monarkiet, og som ble manipulert. Georg II vendte tilbake til Hellas, som var sterkt polarisert. Borgerkrigen ble innledet ved at en venstreorientert partisangruppe angrep en politistasjon nord i landet. I krigen sto royalister mot kommunister. Kommunistene fikk sine våpen av Titos Jugoslavia.[1]

USA overtok i 1948 fra Storbritannia rollen som regjeringens allierte. I mellomtiden var det kommet til konflikt mellom Tito og Sovjetunionens Stalin. De greske partisanene klarte ikke å bestemme seg for hvilken part de skulle velge, og i 1949 stengte Tito grensene til Jugoslavia. I august 1949 led kommunistene et endelig nederlag. 100 000 av dem flyktet til Albania og andre kommunistiske land. [1]

Borgerktigen i Hellas vakte liten internasjonal oppmerksomhet. Marshall-planen fikk liten virkning i landet, da det meste av landet gikk med til krigen og flyktningene. Under borgerkrigen var det bygget opp et stort statsapparat, med hovedmålsetning å stenge for all demokratisk utvikling. Tusenvis av mennesker ble arrestert og deportert til leire på de greske øyene. Tiden var preget av sensur, dødsstraffer, militærdomstoler mot venstreorienterte, sjikane og terror.[1]

Det er det første eksemplet på kommunisters militære handlinger i etterkrigstiden.[trenger referanse] Seieren for «anti-kommunistene» åpnet for Hellas' medlemskap i NATO.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Lymperopoulos, Loukas. «Kurze Geschichte Neugriechenlands | APuZ». bpb.de (tysk). Besøkt 4. januar 2022. 
 Denne hellas- og historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.