Paul Cézanne
Paul Cézanne (født 19. januar 1839 i Aix-en-Provence, død 22. oktober 1906 i Aix-en-Provence) var en fransk maler. Pablo Picasso sa at Cézanne var «far til oss alle».[11]
| Paul Cézanne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1839[1][2][3][4] Aix-en-Provence[4][5] | ||
| Død | 22. okt. 1906[6][2][3][4] (67 år) Aix-en-Provence[4][5] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Utdannet ved | Université d'Aix-Marseille, Académie Suisse, Université Paul-CézanneAix-Marseille III |
||
| Ektefelle | Marie-Hortense Fiquet (1886–) |
||
| Far | Louis-Auguste Cézanne |
||
| Mor | Anne Elisabeth Aubert[9] |
||
| Barn | Paul Cézanne |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Gravlagt | Cimetière Saint-Pierre[10] |
||
| Signatur | |||
 | |||
Cézanne kan karakteriseres som en brobygger mellom impresjonismen og kubismen. Han malte hovedsakelig stilleben, figurkomposisjoner og landskaper. Karakteristisk for hans arbeider er hans ofte repeterende penselstrøk. Han brukte fargeflater og små, repeterte penselstrøk til å bygge opp flatene i maleriet.[12][13]
Tidlig livRediger
Cézanne var født i Sør-Frankrike, i Aix-en-Provence, og landskapet i Provence ble ett av hans hovedtema. Han var sønnen av hattemakeren Louis-Auguste Cézanne som ble bankier i 1848. Da han var i skolealder, var han venn med forfatteren Émile Zola som han siden mente hadde brukt ham som inspirasjonskilde til Zolas malerkarakter Claude Lantier i romanen LO'euvre.[12][13][14] Han fikk sin første kunstneriske utdannelse på skolen på hjemstedet sitt. I 1859 til 1861 forsøkte han seg på et juridisk studium.[12]
KarriereRediger
I 1861 reiste Cézanne til Paris med vennen Zola. Han avbrøt sine jusstudier i hjembyen Aix for å bli maler, noe som medførte brudd med hans far og dennes økonomiske bidrag, ikke minst fordi Cezannes kone ikke ble akseptert av sin svigerfar.[15]
Han studerte på Académie Suisse til 1863. Her møtte han Pissarro, Édouard Manet, Claude Monet og andre impresjonistiske kunstnere. Pissarro hadde en stor påvirkning på Cézanne, og de malte ofte sammen. I 1886 gikk det dårlig med vennskapet mellom Cézanne og Émila Zola. En av grunnene var deres gjensidige sjalusi.[12][13][14] Det bidro nok til at vennskapet og brevvekslingen opphørte at Cézanne mente Zola brukte ham som modell for romanskikkelsen Claude Lantier, selv om forskjeller i interesser og livssyn også førte dem i ulike retninger.[16]
Cézannes mest dramatiske ungdomsverk viser en mann og en eldre kone som sammen tar livet av en ung jente på en mørke elvebredd.[17] Kunsthistorikere har lest en metafor for Cézannes farsopprør inn i bildet. På det frie Atelier Suisse i Paris ble han ledd ut, og fikk avslag etter begge sine forsøk på opptak ved kunstakademiet École des Beaux-Arts. Det samme gjaldt alle hans forsøk på å bli opptatt ved den offisielle salongen, som den gang var eneste vei til en plass i den franske kunstverden. Selv på impresjonistenes omstridte utstillinger på 1870-tallet ble «den ignorante klattmaleren» sett skjevt til. Hans målsetting om å dø foran lerretet gikk nesten i oppfyllelse da han falt om og forfrøs seg utendørs, en ukes tid før sin død.[18]
EttermæleRediger
Giorgio de Chirico uttalte at «i lyse øyeblikk visste Cézanne at han ikke dugde. Og hvem kunne vite det bedre enn han selv? Det er vanskelig å male trær, greinenes utspring fra stammen osv. Han kunne ikke, og laget greiner som avløpsrør med knekk og stammen som et kloakkrør på høykant...Man kan ikke si at Cézanne var middelmådig. Man skal kunne noe for å være middelmådig. Det kunne ikke han.»[19]
Hans Bendix forsøkte å avlegge besøk i den avdøde malerens hjem i Aix, som var overtatt av niesen, men traff bare en gammel mann som hadde kjent maleren: «Vi pratet sammen, mest om været. Han kom med de samme bildene, han kunne ikke bli ferdig med dem. Jeg tror faktisk ikke malerkunsten lå for ham. Det var da godt at han ikke skulle leve av den...Han var en tverr herre, barna ertet ham, men han brydde seg heller ikke om noen. Av og til viste han meg bildene sine her utenfor. Jeg hadde jo sett dem bedre, men jeg sa bare: De kommer nok til å få tak på det, Monsieur Cézanne.»[20]
GalleriRediger
«Den badende» (1985-87)
«Mordet»
«La maison du pendu» (1873), Musée d'Orsay, Paris
ReferanserRediger
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Paul Cézanne», Benezit-ID B00034815[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Paul Cézanne», RKD kunstner-ID 16206[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 16206[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Cezanne[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 7746, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b vocab.getty.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Picassos hyllest til Cézanne
- ^ a b c d «Paul Cézanne». Store norske leksikon (norsk). 15. april 2019. Besøkt 1. august 2019.
- ^ a b c «Paul Cézanne | French artist». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 1. august 2019.
- ^ a b «Paul Cezanne: 100 Famous Paintings Analysis, Complete Works & Bio». Paul Cezanne (engelsk). Besøkt 1. august 2019.
- ^ Harald Flor: «Stabeisen fra Provence», Dagbladet 22. januar 2006
- ^ Bruddet i Zolas og Cézannes vennskap
- ^ Maleriet Le meurtre = mordet
- ^ Harald Flor: «Stabeisen fra Provence», Dagbladet 22. januar 2006
- ^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 68), Cappelen, 1961
- ^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 120-21)
Se ogsåRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Paul Cézanne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Paul Cézanne – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Paul Cézanne på Internet Movie Database
- (en) Paul Cézanne på Discogs
- (en) Paul Cézanne på MusicBrainz
- (en) Cézanne – webmuseum, Paris
- (en) Olga's Gallery Paul Cezanne
- (en) Paul Cézanne: A Virtual Art Gallery
