AC/DC

australsk hard-rockband
AC/DC
ACDC In Tacoma 2009.jpg
Utmerkelser Rock and Roll Hall of Fame (2003)Rediger på Wikidata
OpphavAustralia Australia Sydney, Australia (31. des. 1973)
Periode1973 – i dag
SjangerHard rock
Bluesrock
Rock N Roll
Aktive år1973
PlateselskapAlbert, EMI, Columbia Records, Epic Records, Atlantic Records, Atco Records, Elektra Records, East West Records
InnflytelseAirbourne
Nettsted[1] Offisielt nettsted
IMDbIMDb
Medlemmer
Angus Young
Brian Johnson
Cliff Williams
Phil Rudd
Stevie Young
Tidligere medlemmer
Malcolm Young (død)
Bon Scott (død)
Mark Evans
Simon Wright
Chris Slade
Dave Evans
Axl Rose (turné 2016)
Logo
s logo

AC/DC er et Grammy Award-vinnende hardrockband fra Australia, stiftet i 1973 av Malcolm og Angus Young. Angus er eneste gjenværende originale medlem, etter at Malcom døde i 2017. siden den gang med mange forskjellige bassister og trommeslagere, og tre forskjellige vokalister. De debuterte i Australia med albumet High Voltage i 1975, hvor fire av låtene fra dette albumet, samt en låt fra Dirty Deeds Done Dirt Cheap-albumet, «Jailbreak», ble utgitt på EP som '74 Jailbreak i Europa i 1984. Deretter kom albumet T.N.T. i 1975. Med albumet Dirty Deeds Done Dirt Cheap i 1976, brøt de igjennom i Europa og signerte med plateselskapet Atlantic Records, som gav ut albumet High Voltage i 1976, en miks av de australske albumene High Voltage og T.N.T..

AC/DC er et av de aller mest kjente og innflytelsesrike hardrockbandene gjennom tidene, men AC/DC selv har brukt å omtale musikken sin som rock and roll i stedet for å bruke hardrock-begrepet.

OppstartenRediger

Brødrene Malcolm, Angus og George Young ble født i Glasgow, Skottland, og flyttet til Australia sammen med flesteparten i familien i 1963. I 1973 startet Malcolm og Angus Young AC/DC, og fikk med seg bassist Larry van Kriedt, vokalist Dave Evans, og Colin Burgess som trommeslager. De fikk ideen til navnet AC/DC etter å ha sett denne påskriften bakpå en symaskin; det er en forkortelse for de engelske begrepene for vekselstrøm og likestrømalternating current (AC) / direct current (DC).

Det var mange utskiftinger i begynnelsen, Burgess var den første som fikk sparken. Allerede på den tiden hadde Angus den karakteristiske skoleuniformen, noe som var en ide fra søsteren Margaret. I september 1974 erstattet Bon Scott Evans. Bandet hadde kun innspilt og utgitt en singleplate med Evans, med sporene «Can I Sit Next to You, Girl» og «Rockin' in the Parlour». Det første sporet ble innspilt på nytt med Scott, Mark Evans på bass og Phil Rudd på trommer under navnet «Can I Sit Next to You Girl», og ble utgitt på det australske albumet T.N.T., og på den internasjonale utgaven av High Voltage. I september 2014 kunngjorde Malcolm Young at han forlot bandet pga. demens, og at hans nevø Stephie Young ville erstatte ham på turneen i 2015.[1]

SuksessRediger

Debutalbumet kom i 1975 og var den australske versjonen av High Voltage. Albumet ble innspilt på kun 10 dager. På denne tiden hadde bandet en stabil besetning med Young brødrene, Scott som vokalist, og Mark Evansbassgitar, mens Phil Rudd spilte trommer. I tiden fra 1974 til 1977 ble bandet et av de mest populære og suksessfulle i Australia, mye takket opptredener på nasjonalt TV.

I 1976 signerte de en internasjonal platekontrakt med Atlantic Records, og turnerte igjennom Europa. De var oppvarmingsband for blant annet Black Sabbath, Aerosmith, Kiss, og Blue Öyster Cult. Bandet ga ut den internasjonale versjonen av High Voltage i 1976, og den solgte tre millioner eksemplarer. Dirty Deeds Done Dirt Cheap kom ut samme år. Etter utgivelsen av Let There Be Rock fra 1977, ble Mark Evans sparket grunnet konflikter med Angus Young. Han ble erstattet av Cliff Williams som har vært med i bandet siden den gang.

Dødsfallet til Bon ScottRediger

Utdypende artikkel: Bon Scott

19. februar 1980 døde Bon Scott etter en natt med heftig drikking i London. Han ble funnet død i en bil, og dødsårsaken er offisielt akutt alkoholforgiftning, men inntrengning av mageinnhold i lungene var også medvirkende. Han ble begravet i Fremantle i Australia, hvor han hadde vokst opp. Medlemmene i AC/DC vurderte å oppløse bandet, men ble enige om at Scott ville ha ønsket at de skulle fortsette. De fikk så med seg eks-Geordie vokalist Brian Johnson som ny vokalist. De skrev ferdig albumet Back in Black som Scott hadde vært med på begynnelsen av. Albumet ble deres største suksess noensinne, og i 2007 hadde det solgt mer enn 42 millioner eksemplarer globalt.

Black IceRediger

Utdypende artikkel: Black Ice (album)

I 2008 ga bandet ut studioalbumet Black Ice, etter en 8 år lang pause siden Stiff Upper Lip i 2000. Albumet solgte 1.7 millioner eksemplarer første uken, og toppet listene i 29 land, inkludert Australia, Canada, Storbritannia, og USA. Bandet la så ut på sin 18 måneder lange Black Ice World Tour, hvor de besøkte Norge hele 3 ganger; 18. februar, 15. juni 2009 og 30. mai 2010. Bandet mottok en Grammy Award for singlen «War Machine» fra albumet, for «Best Hard Rock Performance». 10. mai 2011 ble DVD-en Live at River Plate utgitt, som er opptak fra flere konserter som bandet spilte i Buenos Aires, Argentina i desember 2009.

DiskografiRediger

Studioalbum
Konsertalbum
Samlealbum og samlebokser
 
Angus Young (til venstre), her sammen med Campino, vokalisten i det tyske bandet «Die Toten Hosen»

MedlemmerRediger

Nåværende medlemmerRediger

  • Brian Johnson - vokal (1980–2016, 2018– )
  • Angus Young – sologitar, grunnlegger (1973– )
  • Stevie Young - rytmegitar, bakgrunnsvokal (1988 under USA-turné), 2014– )
  • Phil Rudd - trommer (1975–1983, 1994–2015, 2018– )
  • Cliff Williams - bassgitar, bakgrunnsvokal (1977–2016, 2018– )

Tidligere medlemmerRediger

Vokal

Rytmegitar

Bassgitar

Trommer

Konserter i NorgeRediger

  1. «Hells Bells»
  2. «Shot Down in Flames»
  3. «Sin City»
  4. «Back in Black»
  5. «Bad Boy Boogie»
  6. «The Jack»
  7. «Highway to Hell»
  8. «What Do You Do for Money Honey»
  9. «High Voltage»
  10. «Whole Lotta Rosie»
  11. «Shoot to Thrill»
  12. «TNT»
  13. «Let There Be Rock»



Da AC/DC skulle holde konsert i Norge for første gang på 8 år, i Telenor Arena 18. februar 2009, ble billettene solgt unna på rekordtid. 20 000 billetter ble lagt ut for salg mandag 13. oktober 2008, og ble utsolgt etter 70 minutter.[2] Pågangen var så stor at Billettservice sine servere brøt sammen.[3] Konserten 30. mai 2010 på Valle Hovin stadion kom for sent i gang slik at den ble noe avkortet.[4]

  1. «Fly on the Wall»
  2. «Back in Black»
  3. «Shake Your Foundations»
  4. «Dirty Deeds Done Dirt Cheap»
  5. «You Shook Me All Night Long»
  6. «Sin City»
  7. «Jailbreak»
  8. «The Jack»
  9. «Shoot to Thrill»
  10. «Highway to Hell»
  11. «Whole Lotta Rosie»
  12. «Let There Be Rock»
  • Ekstranummer
  1. «Hells Bells»
  2. «TNT»
  3. «For Those About to Rock (We Salute You)»
  1. «Who Made Who»
  2. «Shoot to Thrill»
  3. «Dirty Deeds Done Dirt Cheap»
  4. «Back in Black»
  5. «Heatseeker»
  6. «Jailbreak»
  7. «Hells Bells»
  8. «Nick of Time»
  9. «The Jack»
  10. «That's The Way I Wanna Rock 'n' Roll»
  11. «You Shook Me All Night Long»
  12. «Whole Lotta Rosie»
  13. «Let There Be Rock»
  • Ekstranummer
  1. «Highway to Hell»
  2. «TNT»
  3. «For Those About to Rock (We Salute You)»

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger