Rock and roll

musikkgenre

Rock and roll eller Rock 'n' roll, er betegnelsen på en musikalsk stil av amerikansk opprinnelse. Rock and roll ble populær, særlig blant ungdom, over store deler av verden i løpet av få år på midten og slutten av 1950-tallet. Elvis Presley nevnes oftest som den mest kjente representanten for rock and roll. Andre viktige artister var blant annet Jerry Lee Lewis, Little Richard, Chuck Berry, Gene Vincent, Eddie Cochran, Bill Haley and His Comets og Buddy Holly. Rock, kortform av rock'n'roll, er en samlebetegnelse for de delene av moderne vestlig populærmusikk som har utviklet seg på grunnlag av rock'n'roll-«revolusjonen» i USA i midten av 1950-årene. Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet rock, og oppfatningene av hvor vidt det favner, er subjektive og varierende. Se også popmusikk, populærmusikk og rock'n'roll.

Chuck Berry i 1957
Bill Haley and His Comets opptrer i filmen Round Up of Rhythm
Elvis Presley i et PR-bilde for filmen Jailhouse Rock

Moderne pop og rock kan trekke sine røtter helt tilbake til populærmusikk tidlig på 1900-tallet. Musikkformer som blues og folk fikk en avgjørende betydning, men også elementer fra jazz har satt sitt preg. Rockens begynnelse dateres gjerne til slutten av 1940-årene, da artister som John Lee Hooker og Muddy Waters gjorde seg bemerket for den musikkformen som ble kjent som rhythm and blues.Rock and roll brukes også i utvidet forstand som betegnelsen på en populærkulturell stilart som benytter seg av bestemte symboler. Disse symbolene er blant annet musikk, men også bestemte frisyrer, bestemte klær og bestemte gjenstander som møbler eller biler. De fleste av disse symbolene oppfattes som typiske for den siste halvdelen av 1950-årene. I kunsten og kulturen har rock and roll som stilart ofte vært knyttet til fortellinger om ungdom, pubertet og opprør. Rock and roll blir på denne måten ofte forstått som ungdomskultur produsert for de store barnekullene som ble født i den vestlige verden i årene etter annen verdenskrig.

Begrepet rock 'n' roll rediger

Etymologi rediger

Begrepet rock and roll ble tidlig brukt både i en religiøs, i en sekulær og i en erotisk kontekst. Det ble brukt i spirituals og åndelige sanger, hvor det uttrykker en form for religiøs erfaring som springer ut av at mennesket beveges og rystes i møte med Guds nærvær. Det ble brukt i en sekulær kontekst, hvor det beskriver ulike former for dans. Det hadde også en erotisk betydning, som et slanguttrykk for samleie.

Alan Freed rediger

Enkelte tilskriver radio-discjockeyen Alan Freed å ha gjort uttrykket populært, som en alternativ betegnelse på rhythm and blues – populærmusikk fra 1940- og 1950-tallet beregnet på det afroamerikanske publikum og i all hovedsak framført av afroamerikanske artister. Denne musikken hadde tidligere blitt betegnet rett og slett som race music. Alan Freed populariserte uttrykket rock 'n' roll omkring 1952 gjennom sitt radioprogram som ble sendt fra Cleveland i Ohio, der han spilte rhythm and blues-plater.

Rock and roll som markedsførings- og bransjebetegnelse ble tatt i bruk rundt 1954. Fra samme tid av begynte platebransjen å markedsføre musikken i stor stil mot et publikum bestående av hvit ungdom, og Alan Freed flyttet seg og sitt program til New York.

Gjennombrudd rediger

Den første store platesuksessen med en referanse til rock and roll i teksten, var Bill Haley and His Comets versjon av sangen Rock Around the Clock fra 1954, en innspilling som to år senere ble verdenskjent da den ble brukt i filmsuksessen Blackboard Jungle (norsk tittel Vend dem ikke ryggenSe eget avsnitt «Rock and roll i Norge» lengre ned.)

Det definitive kommersielle gjennombruddet for musikkstilen og begrepet rock 'n' roll på verdensbasis må sies å ha funnet sted i 1956, året da Elvis Presley ble berømt og da Blackboard Jungle ble vist i Europa.

Musikken rediger

Røtter rediger

Noen tolker Rock 'n' roll som en syntese av amerikansk rhythm and blues, gospel, jazz og country and western. Den populære pianostilen boogie-woogie har opplagt vært en viktig påvirkning, med sin tolvtaktersform og sin åttendedelsrytmikk.

Andre hevder at grensene mellom disse musikksjangrene alltid var flytende, særlig i sørstatsmiljøer, der de eksisterte side om side som levende, muntlige tradisjoner. I henhold til den siste tolkningen er altså det nye med rock and roll at musikken i større grad framføres av hvite artister og markedsføres mot et hvitt publikum.

Musikkteoretiske særtrekk rediger

Musikken er ofte nært beslektet med blues og benytter ofte de samme akkordprogresjoner og skalaer, inklusive det hyppig brukte tolvtakter-skjemaet. I forhold til blues har rock and roll gjennomgående et høyere tempo og et mer humørfylt uttrykk.

De vanligste taktartene er 4/4 eller 8/8, men 12/8 er også relativt hyppig brukt. Et vanlig og viktig særtrekk er tydelig rytmemarkering (ofte med skarptrommeslag) på andre og fjerde taktslag (tredje og syvende hvis man bruker 8/8, fjerde og tiende hvis man bruker 12/8), den såkalte backbeat, et trekk som viser at musikken er forankret i folkelig afroamerikansk tradisjon. Backbeat hadde fram til da ofte blitt regnet som en temmelig vulgær rytmikk og var regelmessig foraktet av jazzentusiaster og skolerte musikere. I dag er backbeat nærmest fullstendig enerådende i alle populære musikksjangre. Tidlig rock and roll kjennetegnes ofte av en rytmisk tvetydighet, der triolbaserte swingrytmer og mer stakkato åttendedelsrytmer med heftig backbeat kjemper om oppmerksomheten samtidig.

Typisk for musikken er at alle instrumentene ofte spiller forholdsvis stakkato og rytmebasert. Musikken er ofte bygd opp rundt repeterende fraser, såkalte riff.

Instrumentering og vokalstil rediger

Foruten en rytmeseksjon av bass (kontrabass i tidlig rock and roll, etterhvert bassgitar) og trommer, benyttes ofte gitar som hovedinstrument. Først og fremst elektrisk gitar, som kom i masseproduksjon omtrent på samme tid. Saksofon har også ofte en framtredende plass i tradisjonell rock and roll, og dessuten er piano hyppig brukt.

Over musikken ligger som regel en hovedsangstemme, noen ganger supplert med koring, og både sangmelodier og tekstlinjer består, på samme måte som musikken, ofte av repeterende fraser, og kan forstås som riffs.

Et annet viktig særtrekk ved rock and roll er at afroamerikanske vokalteknikker som shouting, moaning and groaning og melisma, kjent fra både svart gospel, jazz og blues, ble aksepterte og hyppig brukte vokale uttrykksformer også blant hvite artister.[trenger referanse]

Tekstene rediger

Tekstene inneholder ofte en blanding av nonsens og halvveis skjulte seksuelle referanser (innuendo), og kretser i mange tilfelle rundt kjærlighet og dobbeltbunnede referanser til seksuelt begjær.[trenger referanse]

Norge rediger

Rock 'n' roll kom til Norge i 1956, gjennom visningen av filmen Rock Around the Clock på Sentrum Kino, i dag Sentrum Scene, på Arbeidersamfunnets plass i Oslo.

Etter kinopremieren oppsto tumulter mellom politi og ungdom. (Se Blackie-gjengen.) De sosiale konsekvensene av rockens inntog i Norge har ellers antatt mindre dramatisk karakter, overfladisk sett.

Roald Stensby ble nordisk mester i rock på Jordal Amfi i 1959 hvor han sang rock-klassikeren «Breathless» (av Jerry Lee Lewis) med bandet sitt The Rockin’ Dukes.

I tillegg til Roald Stensby kom også Rocke-Pelle og Per Elvis Granberg. Disse tre utgjorde de viktigste pionerene i norsk rock på 1950-tallet. Nevnes kan også Jan Rohde, Little Sofus og Odd Gisløy («Smiling Tommy») med sin selvkomponerte rock and roll-sang «Dancing With My Rockin' Shoes». Miljøet var mannsdominert, men «Rocke-Lill» alias Åse Marie Amundsen er omtalt som den første kvinnelige norske rockeartisten.[1]

Tidlige turneer rediger

Rocke-Pelle hadde på forhånd kunngjort at han skulle bli fulltidstudent (ved ingeniørstudier) [etter sommerturnéen i Sør-Norge i 1958].[2]

I 1960 ble det turné med Nora Brockstedt, Ray Adams og rockeren «Smiling Tommy»; Turneens nordligste punkt var Hamar.[3]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Rocke-Lill var først. Puls, bilag til Stavanger Aftenblad. 26. juli 2013, s.22-25
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 11. august 2016. 
  3. ^ Krisitiansen, Rolf (8. januar 2009): «Rockelegenden på Grorud» Arkivert 22. august 2016 hos Wayback Machine., Groruddalen.no

Eksterne lenker rediger