Nouméa er hovedstaden i den franske besittelsen Ny-Caledonia i Melanesia i det sørlige Stillehavet. Byen ligger på den sørlige delen av hovedøya Grande-Terre. Ved folketellingen i 2014 var folketallet 99 926.[1]

Nouméa
Satellittbilde av Nouméa tatt i 2003

Våpen

Kart over Nouméa

LandNy-Caledonias flagg Ny-Caledonia
DistriktSud
StatusBy
Postnummer98800
Areal45,7 km²
Befolkning99 926 (2014)
Bef.tetthet2 186,56 innb./km²
Høyde o.h.26 meter
Nettsidewww.noumea.nc/
Kart
Nouméa
22°16′00″S 166°27′00″Ø

Byen ligger ved en beskyttet dyphavshavn og har internasjonal lufthavn. Et nikkelsmelteverk befinner seg i byen. Nouméa er administrasjonssentrum for provinsen Sud.

Ved grunnleggelsen ble byen kalt Port-de-France, men navnet ble i 1866 endret til Nouméa for å unngå forveksling med Fort-de-FranceMartinique.[2] Navnet Nouméa skal være en forfransking av det kanakiske Numea, med uviss betydning.[3]

Historie

rediger
År Bef. ±%
1956 22 235
1963 34 990 +57,4%
1969 41 853 +19,6%
1976 56 078 +34,0%
1983 60 112 +7,2%
1989 65 110 +8,3%
1996 76 293 +17,2%
2004 91 386 +19,8%
2009 97 579 +6,8%
2009 99 926 +2,4%
Kilde: Insee[4]

Byen ble grunnlagt 25. juni 1854 av Louis Tardy de Montravel.[2] Året før hadde Frankrike tatt kontroll over Ny-Caledonia og det var behov for en hovedby.[2]

Byen ble anlagt på en halvøy, på et sted med gode havneforhold. Fort Constantine ble bygget for å forsvare byen.[5] Det finnes ikke ferskvannskilder på stedet, og vann må ledes inn fra elvene Yahoué og Dumbea et stykke unna.[2]

De første tiårene under fransk styre var Ny-Caledonia straffekoloni og byen vokste på grunn av dette. Byens katedral er bygget av straffanger.[2] Etter at det i 1864 ble funnet nikkel, ble gruvedrift også viktig og byen vokste også på grunn av dette og et nikkelsmelteverk ble bygget. Byen vokste også som handelssted, med ny havn i 1879.[6] Folketallet hadde økt til 10 000 i 1927.[2]

Under andre verdenskrig og stillehavskrigen ble Nouméa base for USAs styrker i det sørlige Stillehavet. Både U.S. Army og U.S. Navy hadde baser i og omkring Nouméa og det ble bygget flyplasser ved byen.[7]

I 1947 valgte South Pacific Commission byen som sitt hovedsete.[2] Den regionale samarbeidsorganisasjonen, som nå heter Pacific Community, har fortsatt hovedkontor i Nouméa.

I 1956 ga en ny lov franske oversjøiske områder større selvstyre. Ny-Caledonia fikk status som oversjøisk område (territoire d'outre-mer). Territoriets folkevalgte forsamling fikk sete i Nouméa.[2]

Økt etterspørsel etter nikkel på 1960-tallet førte til vekst og modernisering av Nouméa. Byen tiltrakk seg arbeidskraft fra landdistriktene og det kom innvandrere fra Wallis- og Futunaøyene, Fransk Polynesia og andre områder i Stillehavet.[8]

Demografi

rediger

Byen har vokst ut over sine kommunegrenser og byregionen Stor-Nouméa omfatter i tillegg kommunene Mont-Dore, Dumbéa og Païta. To av tre innbyggere på Ny-Caledonia bor i Stor-Nouméa.[9]

Utdanning og kultur

rediger

Université de la Nouvelle-Calédonie ligger i Nouméa. Blant kulturinstitusjonene er Centre culturel Tjibaou og Musée de Nouvelle-Calédonie.

Samferdsel

rediger

Nouméa betjenes av La Tontouta–Nouméa internasjonale lufthavn og av Magenta lufthavn for innenrikstrafikk.

Idrett

rediger

Fotballaget AS Magenta har sin hjemmearena på Stade Numa-Daly i bydelen Magenta.

Referanser

rediger
  1. ^ Population, ménages et logement par commune, Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE).
  2. ^ a b c d e f g h «Nouméa», i Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 99-100.
  3. ^ Adrian Room: Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. 2. utgave, McFarland & Company, 2006, s. 274.
  4. ^ Population des communes et provinces de la Nouvelle-Calédonie de 1956 à 2009 Arkivert 30. oktober 2012 hos Wayback Machine., Insee. Besøkt 20. juli 2014. Arkivert fra originalen av Wayback Machine hos Internet Archive.
  5. ^ Angleviel, Frédéric: «A history of New Caledonia: a chronological approach and contemporary issues», i Frédéric Angleviel og Stephen I. Levine (red.): New Zealand – New Caledonia: Neighbours, Friends, Partners. La Nouvelle-Zélande et la Nouvelle-Calédonie: Voisins, amis et partenaires, Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 65.
  6. ^ Angleviel, 2009, s. 57.
  7. ^ Rottman, Gordon L.: World War II Pacific Island Guide: A Geo-Military Study, Greenwood Press, 2002, s. 69-71. Besøkt 17. juli 2014 via Questia (krever abonnement).
  8. ^ Angleviel, 2009, s. 65.
  9. ^ «Population en 20009», Isee. Besøkt 27. juli 2014. Arkivert fra originalen av Wayback Machine hos Internet Archive.

Eksterne lenker

rediger