Midwayøyene

amerikansk øygruppe i Stillehavet

Midwayøyene (offisielt engelsk Midway Islands, hawaiisk: Pihemanu Kauihelani) er et amerikansk territorium bestående av tre øyer i det nordlige Stillehavet. Som navnet indikerer ligger øyene cirka midtveis mellom USA og Asia.

Midwayøyene
Midway Islands; Midway Atoll (engelsk)
Pihemanu Kauihelani (hawaiisk)
Satellittbilde av Midwayøyene.
Geografi
PlasseringStillehavet
Øygruppe / del avHawaiiøyene
Areal 6,2  km²
Administrasjon
LandUSAs flagg USA
Demografi
Befolkning60 [1] (2014)
Posisjon
Kart
Midwayøyene
28°12′N 177°21′V

Midwayøyene tilhører de nordvestlige Hawaiiøyene, men er administrativt en del av USAs ytre småøyer og derfor ikke en del av delstaten Hawaii. Øyene har et totalareal på 6,2 km2 og var tidligere flybase for den amerikanske Marinen. Siden 1988 er øyene viltreservat, såkalt National Wildlife Refuge, administrert av etaten U.S. Fish and Wildlife Service. Ifølge CIA World Factbook hadde øyene i juli 2014 40 innbyggere, som for det meste var ansatte i U.S. Fish and Wildlife Service.[2]

Territoriet er kjent for slaget ved Midway mellom USA og Japan. Det fant sted mellom 4. og 7. juni i 1942 og var en viktig del av Stillehavskrigen. Den amerikanske seieren ble avgjørende for krigens forløp. Japanerne tapte fire hangarskip, 250 bombefly og ca. 4 800 soldater i slaget ved Midway[3] Amerikanerne tapte ett hangarskip, 150 fly og ca. 300 mann.

Besøksprogrammet på øyene startet opp i januar 2008 og tok imot 332 besøkende i 2012 [4][5][6]. Turene tar utgangspunkt i både natur, miljø og militærhistorie.[7]

Geografi

rediger
 
Satellittbilde av øyene.

Midwayøyene er en øygruppe av vulkansk opprinnelse der de største øyene er Sand Island (4,8 km2), Eastern Island (1,35 km2) og Spit Island (20 000 m2). Sand Island og Eastern Island er tilholdssted for millioner av sjøfugler.

Øyene oppstod av undersjøisk vulkansk aktivitet for ca. 28 millioner år siden.[trenger referanse]

Øyene er et oversjøisk amerikansk territorium som administreres av USAs Innenriksdepartement.[trenger referanse] Geografisk er de en del av de nordvestlige Hawaiiøyene. Statistisk regnes de til USAs ytre småøyer. De er ikke en del av delstaten Hawaii. Det til tross for at Kure Atoll ligger lenger unna Hawaii og er en innlemmet del av delstaten.

Infrastruktur

rediger

Øyene har 32 km med veier, et havneleie og en asfaltert rullebane for fly, Henderson Field på Sand Island. Henderson Field er oppkalt etter den amerikanske marinepiloten Lofton R. Henderson og var tidligere administrert av Marinen.

Flyplassen er nå administrert av Innenriksdepartementet og fungerer som en nødlandingsplass. Den 16. juli 2011 måtte et Delta Air Lines Boeing 747 nødlande her på veien mellom Honolulu og Osaka [8]. Den 11. juli 2014 nødlandet et United Air Lines Boeing 777 her på vei mellom Honolulu og Guam.[9]

Historie

rediger
 
Amerikanske Douglas SBD Dauntless-bombefly bomber det japanske skipet Mikuma den 6. juni 1942.

18- og 1900-tallet

rediger

Midwayøyene ble oppdaget av den amerikanske kapteinen N.C. Middlebrooks den 5. juli 1859.[trenger referanse] Øyene fikk derfor først navnet Middlebrook Islands og Brook Islands, og ble annektert av USA gjennom Guano Islands Act fra 1859.[trenger referanse] Øyene ble formelt en del av USA den 28. august 1867, da kaptein William Reynolds ombord USS Lackawanna (AO-40) fra den amerikanske marinen kom til øyene.[10][trenger bedre kilde] Midwayøyene var dermed de første stillehavsøyene under amerikansk suverenitet og ble administrert av Marinen.[trenger referanse]

Øyene ble først bosatt da Pacific Mail Steamship Company etablerte en båthavn og kullgruve her i 1871.[trenger referanse] Prosjektet ble dermed kortvarig og USS Saginaw evakuerte det siste mannskapet fra øya i oktober 1871. Skipet kantret ved Kure Atoll, men mannskapet om bord overlevde.

Under president Theodore Roosevelt bygde Marinen en radiostasjon her den 29. januar 1903. Mellom 1904 og 1908 var øyene bebodd av 21 marinesoldater. Formålet var å sikre fuglelivet, samt å holde øyene under amerikansk suverenitet som følge av japansk aktivitet i nærområdet.[trenger referanse]

Mellom 1935 og 1941 var øyene et turistmål, men en tur til øyene kostet mer enn tre ganger den årlige inntekten til en amerikaner på 1930-tallet.[trenger referanse] Turene ble operert av Pan American Airlines og det fantes et hotell på øyene, Pan Am Hotel.

Andre verdenskrig

rediger

Utdypende artikkel: Slaget ved Midway

Plasseringen gjorde Midwayøyene til en viktig del av andre verdenskrig. Da forholdet mellom USA og Japan forverret seg på 1940-tallet ble øyene militarisert og Marinen bygde en base på øyene for sjøfly, ubåter og militærfly.[trenger referanse] Midwayøyene ble angrepet av japanerne samtidig som Pearl Harbor den 7. desember 1941. Japanernes okkupasjon av øyene ble den første japanske seieren under andre verdenskrig.

Slaget ved Midway utbrøt den 4. juni 1942 da amerikanerne tok tilbake kontrollen over øyene. Under denne krigen mistet Japan fire hangarskip, 250 fly og ca. 4 800 mann. Amerikanerne mistet ett hangarskip, USS Yorktown (CV-5), samt 150 fly og ca. 300 soldater.[11] Slaget endte med amerikansk seier den 7. juni. Strategisk anses slaget for å være et av de viktigste under andre verdenskrig.

Den kalde krigen

rediger

Mellom 1968 og den 10. september 1993 var øyene en marinebase for den amerikanske marinen. Under Koreakrigen fungerte øyene som en stoppebase for både amerikanske krigsskip og fly. Under Vietnamkrigen var mer enn 3 500 soldater stasjonert på Sand Island.[trenger referanse] Det var også her president Richard Nixon i juni 1969 hadde et hemmelig møte med den sørvietnamesiske presidenten, Nguyen Van Thieu.

Vernet naturområde

rediger
 
Over en million laysanalbatrosser bor på øyene.

Da Vietnamkrigen endte mistet øyene mye av den militære betydningen og i 1978 forlot de fleste av marinesoldatene øyene.[trenger referanse]

Den 28. mai 1987 ble øyene registrert i nasjonalregisteret over historiske steder, National Register of Historic Places, og også som et nasjonalhistorisk landemerke (National Historic Landmark).[12] Marinebasen stengte den 10. september i 1993. Øyene ble et viltreservat administrert av etaten U.S. Fish and Wildlife Service i Innenriksdepartementet i 1988.

Midwayøyene er tilholdssted for mer enn tre millioner fugler, fordelt på 17 ulike arter. Mest sjelden er gulhodealbatrossen, som det kun eksisterer cirka 2 200 individer av.[13] Cirka 67–70 prosent av verdens bestand med laysanalbatross og cirka 34–39 prosent av bestanden av svartfotalbatross lever også på disse øyene.[14] U.S. Fish and Wildlife Service har dessuten reintrodusert den utrydningstruede laysananden til øyene.

Marint finnes det mer enn 250 arter som er knyttet til øyene, deriblant den utrydningstruede hawaiimunkeselen.[trenger referanse] Suppeskilpadder og spinnerdelfiner finnes også i lagunene rundt øyene.

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.tripadvisor.com/Travel-g28932-d646698/Hawaii:United-States:Midway.Atoll.html
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. mars 2017. Besøkt 10. august 2014. 
  3. ^ Midway Islands. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 9. august 2014 fra http://snl.no/Midway_Islands.
  4. ^ http://www.staradvertiser.com/s?action=login&f=y&id=179623501&c=n
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. august 2014. Besøkt 10. august 2014. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. november 2012. Besøkt 19. november 2012. 
  7. ^ https://web.archive.org/web/20080216073546/http://www.fws.gov/midway/MidwayOSnr011508.pdf
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 10. august 2014. 
  9. ^ http://avherald.com/h?article=47729f02&opt=0
  10. ^ http://www.gpo.gov/fdsys/pkg/GAOREPORTS-OGC-98-5/content-detail.html
  11. ^ Midway Islands. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 9. august 2014 fra http://snl.no/Midway_Islands.
  12. ^ http://tps.cr.nps.gov/nhl/detail.cfm?ResourceId=2005&ResourceType=District
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2013. Besøkt 19. august 2009. 
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. desember 2016. Besøkt 10. august 2014.