Theodore Roosevelt

tidligere amerikansk politiker og president

Theodore Roosevelt (kallenavn «Teddy»[19][20], født 27. oktober 1858 i New York, død 6. januar 1919) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 26. president, 1901–1909. Han ble visepresident i 1901, og avanserte da president William McKinley ble myrdet samme år. Roosevelt ledet den progressive bevegelsen, og dannet Det progressive parti da han tapte presidentnominasjonen i Det republikanske parti i 1912.

Theodore Roosevelt
President Roosevelt - Pach Bros.jpg
Født27. oktober 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Theodore Roosevelt Birthplace[5][6]Rediger på Wikidata
Død6. januar 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Oyster Bay[7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Youngs Memorial Cemetery[8][9]Rediger på Wikidata
Ektefelle Alice Hathaway Lee Roosevelt (1880–1884)[10][11][12][13], Edith Roosevelt (1886–1919)[10][12][14]Rediger på Wikidata
Far Theodore Roosevelt Sr.Rediger på Wikidata
Mor Martha Bulloch RooseveltRediger på Wikidata
Søsken Elliott Roosevelt I, Bamie Roosevelt, Corinne Roosevelt RobinsonRediger på Wikidata
Barn
6 oppføringer
Alice Roosevelt Longworth, Theodore Roosevelt, Kermit Roosevelt, Ethel Roosevelt Derby, Archibald Roosevelt, Quentin RooseveltRediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard College[11], Columbia University, Columbia Law School, Friends SeminaryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Oppdagelsesreisende, historiker, essayist, skribent, politiker, selvbiograf, rancheier[7], naturviter[15][16], statsmann, naturverner, ornitolog, dagbokskriverRediger på Wikidata
Embete
6 oppføringer
USAs president (1901–1909), USAs visepresident (1901–1901), Governor of New York (1899–1900), Assistant Secretary of the Navy (1897–1898), Generalguvernør på Filippinene, member of the New York State AssemblyRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Letters (1898), American Historical Association (1912), American Philosophical Society (1906), Phi Beta Kappa (1880), Veterans of Foreign WarsRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Nobels fredspris (1906)[17][18], Medal of Honor (2001), David Livingstone Centenary Medal (1917), Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910), æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin, æresdoktor ved Kairos UniversitetRediger på Wikidata
USAs 26. president
14. september 1901–4. mars 1909
VisepresidentCharles W. Fairbanks
ForgjengerWilliam McKinley
EtterfølgerWilliam Howard Taft
USAs 25. visepresident
4. mars 1901–14. september 1901
PresidentWilliam McKinley
ForgjengerGarret Hobart
EtterfølgerCharles W. Fairbanks
New Yorks 33. guvernør
1. januar 1899–31. desember 1900
ForgjengerFrank S. Black
EtterfølgerBenjamin Barker Odell jr.
Signatur
Theodore Roosevelts signatur
Våpenskjold
Theodore Roosevelts våpenskjold
Theodore Roosevelt på Commons
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1906
Kart som viser resultatet av presidentvalget i 1904. Blå stater stemte for demokraten Alton B. Parker, og røde for republikaneren Roosevelt, som seiret med 336 mot 140 valgmannstemmer.
Videomontasje av Theodore Roosevelt.

Fra visepresident til presidentRediger

Etter at president William McKinley ble skutt i 1901, ble visepresident Theodore Roosevelt innsatt i presidentembetet etter fem måneder som landets nestleder. Han var den yngste president i USAs historie, og innsettelsen skjedde i byen Buffalo nær Niagara Falls. Ved innsettelsen sverget Roosevelt hverken med hånden på Bibelen eller noen annen bok, noe som er enestående i forbindelse med presidentinnsettelser i USA. Han var den eneste amerikanske presidenten som ikke brukte ordet «I» (= jeg) i sin åpningstale.

Roosevelt huskes for å ha uttalt at «vi ønsker ikke femti-prosents amerikanere. Vi ønsker hundre-prosents amerikanere!» Det var samme holdningen som lå bak slagordet Stop the Norwegians! i Minnesota og Stop the Germans! i Wisconsin. Folk skulle etter hans mening ikke danne nasjonale enklaver, men omdannes til amerikanske patrioter. Faktisk måtte det en høyesterettsdom til i 1923, Meyer mot Nebraska, for å tillate undervisning i fremmedspråk før 8.klasse.[21]

Internasjonal agendaRediger

Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på Den russisk-japanske krig. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president. Bakgrunnen var at Roosevelt spilte en vesentlig rolle i forbindelse med byggingen av Panama-kanalen.

Roosevelt er også kjent for uttrykket «Speak softly and carry a big stick». Med dette mente Roosevelt at man først skulle gå inn for fredelige forhandlinger og, dersom det ikke hjalp, måtte man bruke makt.

Det progressive partiRediger

I 1912 forsøkte Roosevelt å bli nominert til presidentkandidat for republikanerne, men tapte nominasjonskampen til William Howard Taft. Han stiftet da Det progressive parti, på grunn av partisymbolet også kjent som Bull Moose Party (Elgoksepartiet), og stilte til presidentvalg for dette. Valget ble vunnet av demokraten Woodrow Wilson, som tok 40 av de daværende 48 delstatene. Roosevelt vant seks delstater, mens den sittende president Taft bare vant to.

Allerede som opposisjonspolitiker støttet han Masaryks innsats for å skape et uavhengig Tsjekkoslovakia. I august 1918, da han distribuerte nobelprisen penger, sendte han en symbolsk sum på $ 1000 til Russland til tsjekkoslovakiske legionærer og på en seremoni i New York, sa han, "Heroiske tsjekkoslovakiske må danne et selvstendig samfunn".[22]

Roosevelt i NorgeRediger

Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906. Senere fikk Woodrow Wilson fredsprisen (1919), men ingen av dem klarte å komme til Norge mens de fortsatt var presidenter. Roosevelt kom seg først til Norge i 1910, da han sammen sin kone Edith, sønnen Kermit og datteren Ethel ankom Østbanen midt på dagen 4. mai. De ble tatt imot av det offisielle Norge med kongeparet i spissen, og det var 17. mai-stemning i Oslo. Om kvelden var det middag på slottet, der Roosevelt hadde dronning Maud til bords. Gunnar Knudsen fortalte Roosevelt om den nylig vedtatte norske konsesjonsloven som skulle sikre staten fremtidig råderett over vannkraft- og bergverksressursene, noe Roosevelt hadde stor sans for. 5. mai holdt han sitt prisforedrag på Nationaltheatret, og tok til orde for nedrustning, en internasjonal fredsliga og utvikling av den internasjonale domstol i Haag. Festmiddagen samme kveld ble holdt på Gamle Logen, med gjester som Anna Rogstad, polfarer Roald Amundsen, Sam Eyde og Johan Throne Holst. 6. mai ble Roosevelt utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Frederiks Universitet.[23]

AnnetRediger

Theodore Roosevelt regnes som en av de mest markante presidenter i USA, noe som er kommet til synlig uttrykk ved at hans portrett er hogd ut i fjellet Mount Rushmore i Sør-Dakota, sammen med ansiktene til George Washington, Thomas Jefferson og Abraham Lincoln. Roosevelt beskrives både som eventyrer, oppdager, historiker, jurist, krigshelt, ornitolog, forfatter og politiker. Han drev med både boksing og bryting, men etter å ha sett en demonstrasjon av judo begynte han å studere judo, og ble den første amerikaneren som fikk brunt belte (1. Kyu).[trenger referanse]

Theodore Roosevelt var seksmenning til Franklin D. Roosevelt, som var USAs 32. president fra 1933 til 1945. Han var også onkelen til Franklin D. Roosevelts hustru, Eleanor Roosevelt.

Sigarettmerket Teddy ble oppkalt etter Roosevelt.[24] Han er også opphavet til kosebjørnnavnet teddybjørn.[25]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodore-Roosevelt, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Comité des travaux historiques et scientifiques, «Theodore Roosevelt», CTHS person-ID 117057
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рузвельт Теодор, besøkt 28. september 2015
  7. ^ a b www.biography.com, besøkt 18. desember 2019
  8. ^ trgravesite.org, besøkt 11. desember 2019
  9. ^ www.findagrave.com, besøkt 11. desember 2019
  10. ^ a b Kindred Britain
  11. ^ a b millercenter.org, besøkt 11. desember 2019
  12. ^ a b The Peerage person ID p32296.htm#i322951, besøkt 7. august 2020
  13. ^ www.whitehouse.gov, besøkt 12. desember 2019
  14. ^ www.whitehouse.gov, besøkt 18. desember 2019
  15. ^ daily.jstor.org, besøkt 18. desember 2019
  16. ^ www.journals.uchicago.edu, besøkt 18. desember 2019
  17. ^ www.nobelprize.org
  18. ^ www.nobelprize.org
  19. ^ Knut Are Tvedt (1988). «Roosewelt, Theodore». Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 11 : Pari-Saj (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforl. s. 556. ISBN 8257303178. 
  20. ^ Heinberg, Aage (1947). To statsmenn: Theodore og Franklin D. Roosevelt. Oslo: Sverdrup Dahl. s. 28. 
  21. ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 92), forlaget Cappelen, Oslo 2004, ISBN 82-02-23844-7
  22. ^ (cs) PRECLÍK, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. kniha, 219 pages., first issue Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná CZ) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (in association of Masaryk Democratic Movement, Prague), 2019, (ISBN 978-80-87173-47-3), pp. 102, 177
  23. ^ Roosevelts norgesbesøk
  24. ^ Reklameskilt
  25. ^ Roosevelt og teddybjørnen

LitteraturRediger

  • Brands, Henry William (1997). T.R.: The Last Romantic (engelsk). New York: Basic Books. ISBN 978-0-465-06958-3. 
  • Cooper, John Milton (1983). The Warrior and the Priest: Woodrow Wilson and Theodore Roosevelt (engelsk). Harvard University Press. ISBN 978-0-674-94751-1. 
  • Dalton, Kathleen (2002). Theodore Roosevelt: A Strenuous Life (engelsk). New York: Vintage Books. ISBN 978-0-679-76733-6. 
  • Gould, Lewis L. (2012). Theodore Roosevelt (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-199-79701-1. 
  • Harbaugh, William Henry (1963). The Life and Times of Theodore Roosevelt (engelsk). 
  • McCullough, David (1981). Mornings on Horseback: The Story of an Extraordinary Faimly, a Vanished Way of Life and the Unique Child Who Became Theodore Roosevelt (engelsk). New York: Simon & Schuster. ISBN 978-0-671-44754-0. 
  • Miller, Nathan (1992). Theodore Roosevelt: A Life (engelsk). William Morrow and Company Inc. ISBN 978-0-688-06784-7. 
  • Morris, Edmund (1979). The Rise of Theodore Roosevelt (engelsk). New York: Coward, McCann & Geoghegan. ISBN 978-0-375-75678-8. 
  • Morris, Edmund (2001). Theodore Rex (engelsk). New York: Random House. ISBN 978-0-394-55509-6. 
  • Morris, Edmund (2010). Colonel Roosevelt (engelsk). New York: Random House. ISBN 978-0-375-50487-7. 
  • Pringle, Henry F. (1956). Theodore Roosevelt (engelsk) (2 utg.). New York: Harcourt. 
  • Putnam, Carleton (1958). Theodore Roosevelt: A Biography. The Formative Years (engelsk). New York: Schribner. 

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Theodore_Roosevelt&oldid=21499244»