Skoltesamisk
- «Skoltesamisk» kan også referere til skoltesamer.
Skoltesamisk (skoltesamisk: sääʹmǩiõll), også kalt østsamisk (nuõrttsääʹmǩiõll), er et østsamisk språk som blir talt av skoltesamer.
| Skoltesamisk/østsamisk | |||
|---|---|---|---|
| sääʹmǩiõll nuõrttsääʹmǩiõll | |||
 | |||
| Brukt i | Finland,[1] Russland,[2] Norge[3] | ||
| Antall brukere | ~400[4] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Samisk Østsamisk Skoltesamisk/østsamisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Normert av | Sámi Giellagáldu | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | sms | ||
| ISO 639-3 | sms | ||
| Glottolog | skol1241 | ||
 Wikipedia på skoltesamisk/østsamisk Skoltesamisk/østsamisk på Wiktionary | |||
Språket har to dialekter: Notozero (Njuõʹttjäuʹrr) og Yokan.[trenger referanse] Skoltesamisk er skrevet med det latinske alfabet, med en offisielt anerkjent ortografi fra 1973.
Historie rediger
Før 1940 ble skoltesamisk snakket i 4 samelandsbyer i Finland. To av dem, Suonikylä og Petsamo i Petsamo fylke, ble annektert av Russland under andre verdenskrig. Derfra ble mange skoltesamer evakuert til Enare, Sevettijärvi og Nellim i Enare i Finland. Tidligere ble skoltesamisk også snakka i Neiden og lengre tilbake i Pasvik, begge i Sør-Varanger i Finnmark, Norge.
Status rediger
Skoltesamisk er utdødd i Norge. I 1995 var det rundt 400 etniske skoltesamer igjen i Russland. Av disse var det bare mellom 20 og 30 skoltesamisktalende igjen (dialekten Notozero) omkring innsjøen Lovozero; resten snakket russisk.
I Finland er skoltesamisk hovedsakelig talt i Sevettijärvi. I 1995 var det omkring 500 etniske skoltesamer i Finland, hvorav ca. 300 snakket skoltesamisk. I et forsøk på å bevare og revitalisere språket ble skoltesamisk et offisielt anerkjent språk i Enare kommune i Finland. Undervisning i språket er også innført som valgfag i den finske grunnskolen.
Imidlertid er det bare et lite antall av barn og ungdom som lærer og bruker språket aktivt, og skoltesamisk er derfor et truet språk.
I 1993 ble det innledet et program, i regi av den finske regjeringen, hvor barn under 7 år skulle lære seg skoltesamisk som et andrespråk. Mangel på penger har imidlertid fått programmet til å stanse.
Både skoltesamisk og enaresamisk har i nyere tid vært brukt i rockesanger, sunget av Tiina Sanila. I 2005 utga hun Sääʹmjânnam rocks! («Sameland rocker!»), den første rocke-CD der tekstene i alle sangene er på skoltesamisk.
I 2005 ble det for første gang mulig å avgi en eksamen på skoltesamisk.
Fonologi rediger
Skoltesamisk har et komplekst vokal-system og suprasegmentale morfologiske forskjeller mellom palatiserte og ikke-palatiserte aksenter. Palatiserte aksenter angis med markøren ʹ.
Vokaler rediger
| front vokal | sentral vokal | bak vokal | |
|---|---|---|---|
| lukket vokal | i (i) | u (u) | |
| lukket midt-vokal | e (e) | ɘ (õ) | o (o) |
| åpen midt-vokal | ɛ (e) | ɐ (â) | ɔ (å) |
| åpen vokal | a (ä) | ɑ (a) |
- Forskjellen mellom /e/ og /ɛ/ fremgår ikke i standard-ortografien fra 1973, som feilaktig fremstiller begge lyder som e.
- Vokalen /ɘ/ ligner den estiske vokalen õ.
Vokaler kan være både lange og korte, og fonetisk skiller de seg fra hverandre, jmf. le'tt (farkost) og lee'tt (farkoster).
12 Diftonger rediger
| front vokal | front vokal til sentral-vokal | bak vokal til front vokal | bak vokal til sentral vokal | bak vokal | |
|---|---|---|---|---|---|
| lukket vokal til lukket sentral-vokal | ie (ie) | iɘ (iõ) | ue (ue) | uɘ (uõ) | |
| lukket vokal til åpen sentral-vokal | iɛ (ie) | iɐ (iâ) | uɛ (ue) | uɐ (uâ) | uɔ (uå) |
| lukket vokal til åpen vokal | ua (uä) | ||||
| lukket sentral-vokal til åpen sentral-vokal | eɐ (eâ) | ||||
| lukket sentral-vokal til åpen vokal | ea (ea) |
Korte diftonger har trykket i andre vokal. Lange diftonger har trykket i første vokal.
Konsonanter rediger
| labial | dental / alveolar | postalveolar | Palatalisering | Palatal konsonant | velar | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| nasaler | m (m) | n (n) | nʲ (nj) | ŋ (ŋ) | ||
| ustemte plosiv 1 | p (p) | t (t) | k (k) | |||
| stemte plosiv 2 | b (b) | d (d) | g (g) | |||
| ustemte affrikater 1 | t͡s (c) | t͡ʃ (č) | c͡ç (ǩ) | |||
| stemte affrikater 2 | d͡z (ʒ) | d͡ʒ (ǯ) | ɟ͡ʝ (ǧ) | |||
| ustemte sibilanter | s (s) | ʃ (š) | ||||
| stemte sibilanter | z (z) | ʒ (ž) | ||||
| ustemte frikativer | f (f) | x (h)3 | ||||
| stemte frikativer | v (v) | ð (đ) | ʝ (j) | ɣ (ǥ) | ||
| rullende | r (r) | |||||
| sidestilte | l (l) | lʲ (lj) | ||||
| halv-vokaler | w (u) | j (i) |
1Uttales etter vokaler og sonorant-konsonanter.
2Uttales vanligvis svakt stemte.
3/x/ innledes med allofonen [h].
Lange og korte dobbel-konsonanter har ulik mening, jmf. kuõskkâd «å berøre» og kuõskâm «jeg berører».
Suprasegmentale morfologiske prosesser rediger
En palatalisert suprasegmental påvirker uttalelsen av en hel stavelse. I det skrevne språk er den palataliserte suprasegmental indikert med en fritt-stående akutt aksent mellom en trykksterk vokal og den etterfølgende konsonant:
- vääʹrr = «fjell», «klippe» (suprasegmental palatalisering)
- 'väärr = «reise» (ingen suprasegmental palatalisering)
- Den trykksterke vokalen uttales litt mykere i palataliserte stavelser enn i ikke-palataliserte stavelser.
- Ved en palatalisert suprasegmental, uttales den etterfølgende konsonant eller dobbel-konsonant som svakt palatalisert.
Suprasegmental palatalisering er avhengig av segmentell palatalisering: Palatale konsonanter liksom /j/ og den palataliserte nasalen /ń'/ (uttalt <nj>) forekommer både i ikke-palataliserte og suprasegmentale palataliserte stavelser.
- Ved enstavelsesord som ender i en konsonant, uttales en ikke-fonemisk svakt stemt eller ustemt vokal etter den siste konsonanten.
Denne vokalen er e-farget ved suprasegmentell palatalisering, og a-farget i andre tilfeller.
Trykk rediger
Skoltesamisk har fire former for trykk på ord:
- Primært trykk
- Sekundært trykk
- Tertiært trykk
- Intet trykk
Første stavelse er alltid den primære trykksterke stavelse på skoltesamisk. I ord med to eller flere stavelser, har siste stavelse et svært lett trykk (tertiært trykk) og den resterende stavelsen har et sterkere trykk enn den siste, men mindre enn den første (sekundært trykk).
Ved abessiv og komitativ entall brytes dette systemet, ved at både siste og midterste stavelse har tertiært trykk.
Intet trykk forekommer ved konjunsjoner, postposisjoner, i en partikkel og enstavelses pronomen.
Grammatikk rediger
De fleste uralske språk er agglutinerende språk. Skoltesamisk er imidlertid et flekterende språk (liksom estisk) på grunn av påvirkninger fra germansk. Kasus og teleskopord i endinger av ord viser germansk påvirkning.
Kasus rediger
Språket har 9 kasus i entall, selv om genitiv og akkusativ ofte er det samme.
Nominativ rediger
Liksom andre uralske språk er nominativ entall ikke markert og indikerer subjekt eller predikat. Nominativ flertall er også umarkert og ligner genitiv entall.
Genitiv rediger
Genitiv entall er umarkert og ligner nominativ flertall. Genitive flertall er markert med en -i. Gentitiv brukes
- for å indikere besittelse (Tuʹst lij muu ǩeʹrjj.: Du har min bok.)
- for å indikere tallene 2-6 (Sieʹzzest lij kuõʹhtt põõrt. Min fars søster (tante) har to hus.)
- sammen med preposisjoner (rääi + [genitiv]: hinsides noe)
- sammen med de fleste postposisjoner. (Sij mõʹnne ääkkäd årra.: De gikk til din bestemors (hus). De gikk for å besøke din bestemor.)
Genitiv har over tid erstattet partitiv og genitiv benyttes idag ofte istedenfor paritiv.
Akkusativ rediger
Akkusativ er det direkte objekt kasus, og er umarkert i entall. I flertall er endelsen -d, med flertallsmarkøren -i foran, noe som får det til å ligne illativ flertall. Akkusativ brukes også til å spesifisere komplementeringer, f.eks. obb tääʹlv (hele vinteren).
Lokativ rediger
Endelsen til lokativ er -st i entall og -n i flertall. Eksempler:
- hvor noe er (Kuäʹđest lij ǩeʹrjj: Der er en bok i kota.)
- hvor det kommer fra (Niõđ puõʹtte domoi Čeʹvetjääuʹrest. Jentene kom hjem fra Sevettijärvi.)
- som er i besittelse av noe (Suʹst lij čâustõk: Han/hun har et lasso.)
I tillegg brukes lokativ endelsene sammen med enkelte verb:
- å spørre noen: kõõččâd [+lokativ endelse]
Illativ rediger
Illativ har tre ulike markører i entall: -a, -e and -u. I flertall er endelsen -d, med flertallsmarkøren -i foran, noe som får det til å ligne akkusativ flertall. Illativ markerer:
- hvor noe er på vei
- hvem som mottar noe
- indirekte objekt
Komitativ rediger
Markørene for komitativ er -in i entall og -vuiʹm i flertall. Komativ presiserer med hvem eller hva noe er blitt utført:
- Njääʹlm sekstet leeiʹnin. Munnen er tørket med et stykke klær.
- Vuõʹlğğem paaʹrnivuiʹm ceerkvest. Jeg forlot kirken sammen med barna.
- Vuõʹlğğem vueʹbbinan ceerkvest. Jeg forlot kirken sammen med min søster.
Abessiv rediger
Abessiv er markert med -tää i både entall og flertall, og har alltid et tertiært trykk.
- Vuõʹlğğem paaʹrnitää ceerkvest. Jeg forlot kirken sammen med barna.
- Sij mõʹnne niõđtää põʹrtte. De gikk inn i huset med jenta.
- Sij mõʹnne niõđitää põʹrtte. De gikk inn i huset uten jentene.
Essiv rediger
Totallsformen av essiv er fortsatt brukt sammen med pronomen, men ikke med substantiver og forekommer ikke i flertall.
Partitiv rediger
Partitiv brukes bare i entall og kan alltid erstattes av genitiv. Paritiv-markøren er -d.
1. Det forekommer i tall større enn 6:
- kääuʹc čâustõkkâd: åtte lassoer
Dette kan erstattes med kääʹuc čâustõõǥǥ.
2. Det brukes i bestemte postposisjoner:
- kuäʹtted vuâstta: mot en kota
Dette kan erstattes med kuä'đ vuâstta.
3. Det kan brukes med komparativ for å uttrykke noe som blir sammenlignet:
- Kåʹlled pueʹrab : bedre enn gull
Dette blir idag ofte erstattet med genitiv pueʹrab ko kåʹll
Pronomen rediger
Personlige pronomen forekommer i entall, flertall og totall.
| Norsk | nominativ | Norsk | genitiv | |
|---|---|---|---|---|
| Første person (entall) | Jeg | mon | min | muu |
| Andre person (entall) | du | ton | din, dine | tuu |
| Tredje person (entall) | han, hun | son | hans, hennes | suu |
| Første person (totall) | vi to | muäna | våre | muännai |
| Andre person (totall) | dere to | tuäna | deres | tuännai |
| Tredje person (totall) | dem to | suäna | deres | suännai |
| Første person (flertall) | vi | mij | vår | mij |
| Andre person (flertall) | dere | tij | deres | tij |
| Tredje person (flertall) | dem | sij | deres | sij |
Det personlige pronomen han/hun (kjønn spesifiseres aldri) i ulike kasus:
| Entall | Totall | Flertall | |
|---|---|---|---|
| Nominativ | son | suäna | sij |
| Genitiv | suu | suännai | sij |
| Akkusativ | suu | suännaid | siʹjjid |
| Illativ | suʹnne | suännaid | siʹjjid |
| Lokativ | suʹst | suännast | siiʹst |
| Komitativ | suin | suännain | siʹjjivuiʹm |
| Abessiv | suutää | suännaitää | siʹjjitää |
| Essiv | suuʹnen | suännan | -- |
| Partitiv | suuʹđed | -- | -- |
Verb rediger
Person rediger
Skoltesamiske verb har bøyningsklasser for fire person-klasser:
- første person
- andre person
- tredje person
- fjerde person, også kalt ubestemt person
Modi rediger
Skoltesamisk har 5 grammatiske modi:
- indikativ
- imperativ (Pueʹtted sõrgg domoi! Kom hjem snarest!)
- kondisjonalis
- potentialis
- optativ
Numerus rediger
Skoltesamiske verb har bøyningsklasser for tre grammatiske tall (numerus):
Tempus rediger
Skoltesamiske verb har bøyningsklasser for to trekk ved tempus:
- Preteritum (Puõʹttem škoouʹle jåhtta.: Jeg kom til skolen idag.)
- Presens (Evvan puätt mu årra täʹbbe. Per kommer til mitt hjem idag.)
og to omskrivende tempus:
Verbalsubstantiver rediger
Skoltesamiske verb har 6 lingvistiske former:
- infinitiv
- gerundium
- aktivt partisipp (progressivt)
- abessiv
- perfektum partisipp
- presens partisipp
Negative verb rediger
Liksom finsk, estisk og andre samiske språk, har skoltesamisk negative verb. På skoltesamisk bøyes det negative verbet i henhold til modus (indikativ, imperativ og optativ), person (første, andre, tredje og fjerde) og numerus (entall, totall og flertall).
| Indikativ presens | Imperativ | Optativ | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| entall | totall og flertall | entall | totall og flertall | entall | totall og flertall | |
| 1. person | jiõm, jim | jeäʹp, jep | − | − | ? | jeällap |
| 2. person | jiõk, jik | jeäʹped, jeʹped | jieʹl, jeʹl | jieʹlled, jevlled | jieʹl, jeʹl | jieʹlled, jeʹlled |
| 3. person | ij | jiâ, jeä, jie | − | − | jeälas | jeällaz |
| 4. person | jeäʹt | jeäʹt | ||||
Merk at ij + leat vanligvis skrives iʹlla, iʹlleäkku, iʹllää eller iʹllä, og ij + leat er vanligvis skrevet jeäʹla eller jeäʹlä.
Ulik de andre samiske språkene, skiller ikke skoltesamisk lenger mellom totall og flertall av negative verb og bruker i stedet flertallsformen for begge.
Skriftspråk rediger
| А а | Â â | B b | C c | Č č | Ʒ ʒ | Ǯ ǯ | D d |
| Đ đ | E e | F f | G g | Ǧ ǧ | Ǥ ǥ | H h | I i |
| J j | K k | Ǩ ǩ | L l | M m | N n | Ŋ ŋ | O o |
| Õ õ | P p | R r | S s | Š š | T t | U u | V v |
| Z z | Ž ž | Å å | Ä ä | ʹ |
Bokstavene Q/q, W/w, X/x, Y/y og Ö/ö brukes også i låneord fra andre språk.
Referanser rediger
- ^ «ScriptSource - Finland». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Russian Federation». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Norway». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Ethnologues tall fra 1995
Litteratur rediger
- Aikio, Marjut and Anna-Riitta Lindgren: Kielirapportti. Saamelaiskomitean mietintö 1973:46, 1973
- Korhonen, Mikko. Mosnikoff, Jouni. Sammallahti, Pekka. Koltansaamen opas. Castreanumin toimitteita, Helsinki 1973.
- Mosnikoff, Jouni and Pekka Sammallahti: Uʹcc sääm-lääʹdd sääʹnnǩeârjaž = Pieni koltansaame-suomi sanakirja. Jorgaleaddji, 1988
- Mosnikoff, Jouni and Pekka Sammallahti: Suomi-koltansaame sanakirja = Lääʹdd-sääʹm sääʹnnǩeʹrjj. Ohcejohka : Girjegiisá, 1991
- Moshnikoff, Satu: Muu vuõssmõs sääʹmǩeʹrjj.
- Hallamaa, Panu: Unangam Tunuu and Sugestun: A Struggle for Continued Life. Hiroshe Shoji and Juha Janhunen (eds.) Northern Minority Languages. Problems of Survival. Senri Ethnological Studies 44:187-224. Osaka: National Museum of Ethnology, 1997.
- Sámi Language Act Arkivert 10. februar 2012 hos Wayback Machine.