Gerundium er en substantivisk eller adverbialsk form av et verb, som brukes blant annet på latin, nordsamisk og engelsk.[1] Formen har en funksjon som ligner bruk av infinitiv eller verbalsubstantivnorsk.[2]

Gerundium i diverse språk

rediger

Engelsk

rediger

engelsk ender gerundium på -ing, og er dermed til forveksling lik presens partisipp. En gerundiumform kan fungere som verb innenfor en del av setningen, men inngår i subjektet for hele setningen. I norsk vil slike former kunne oversettes til infinitiv.[1]

Eksempler

rediger
  • Editing this article is very easy.
  • Å redigere denne artikkelen er kjempelett.

latin fungerer gerundium som et verbalsubstantiv. Det dannes med presensstammen pluss -nd- pluss kasusendelse. Det finnes ingen nominativ-form, da denne erstattes av infinitiv presens aktiv.[3]

Eksempler

rediger

Nordsamisk

rediger

nordsamisk brukes også gerundium, ved hjelp av endelsen -dettiin for likestavelses- og kontrakte verb, og -ettiin for ulikestavelsesverb.[7]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Theil, Rolf (22. januar 2023). «gerundium». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 20. februar 2023. 
  2. ^ «IFIKK -Viator- grammatikk». www3.hf.uio.no. Besøkt 20. februar 2023. 
  3. ^ Anghelina, Catalin (12. desember 2008). «The Latin gerund and gerundive: active or passive meaning?». Indogermanische Forschungen. 2008 (på engelsk). 113: 197–206. ISSN 1613-0405. doi:10.1515/9783110206630.197. Besøkt 20. februar 2023. 
  4. ^ Archives, The National. «The National Archives - Lesson 11 - Gerunds and gerundives». Latin (på engelsk). Besøkt 20. februar 2023. 
  5. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 20. februar 2023. 
  6. ^ «Gerunds & Gerundives». www.u.arizona.edu. Besøkt 20. februar 2023. 
  7. ^ «SAM-1033 2.3: Aspekt – gerundium – kursa oahpa no» (på engelsk). Besøkt 20. februar 2023.