Infinitiv

Infinitiv er en substantivisk verbform. I norsk markeres infinitiver med infinitivsmerket å. Infinitiver bøyes ikke i tall, tempus eller person, og er derfor en infinitt verbfrom.

I norsk

I norsk markeres infinitiver med infinitivsmerket å, for eksempel å spise eller å løpe. Infinitiver kan også forekomme uten infinitivsmerket hvis infinitiven styres av et hjelpeverb.

Infinitivsfeil

Infinitivsfeil er også kjent som og/å-feil. På norsk uttales infinitivsmerket å og konjuksjonen og ofte likt, hvilket fører til forveksling mellom ordene, spesielt hvis et av ordene forekommer forran en infinitiv. I slike tilfeller skal og kun brukes ved sideordnede infinitiver, for eksempel dra ut og fiske, mens å brukes når infinitiven er underordnet hovedverbet, for eksempel prøve å slutte. Forskjellen blir tydelig i oversettelse til engelsk, hvor infinitivsmerket å blir til engelsk to, mens konjuksjonen og blir til and. På norsk kan man også legge merke til forskjellen ved at man kan si både og (både løpe og fiske), men ikke både å (ikke *både prøve å slutte). Det tilsvarende er også vanlig på svensk, hvor att og och også kan uttales likt, og dansk, med at og og. Slik sammenblanding er kjent helt fra 1500-tallet.

Se også

• Kløyvd infinitiv
• Splittinfinitiv