Øst-Finnmark

Øst-Finnmark er et distrikt i den østlige delen av Finnmark i Troms og Finnmark fylke, mellom Sværholthalvøya i vest og riksgrensen mot Russland i øst, som omfatter områdene tilknyttet Laksefjorden, Nordkynhalvøya, Tanafjorden, Varangerhalvøya og Varangerfjorden. Øst-Finnmark dekker et areal på 18 750,37 km²^[1] med til sammen 28 145 innbyggere (1. januar 2015)^[2], fordelt på de ni kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø. De tre byene i området er Vardø, Vadsø og Kirkenes.

Øst-Finnmark inngår i Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.

Kommuner i Øst-Finnmark Rediger

Øst-Finnmark er inndelt i 9 kommuner:

Hornøya med Vardø fyr, ved Norges østligste punkt.

Tanaelva, Norges største lakseelv

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform	Ordfører	Parti
5404	Vardø kommune	Vardø	Vardø	1 933	600,62	Nøytral	Lasse Haughom	FrP
5405	Vadsø kommune	Vadsø	Vadsø	5 593	1 257,65	Bokmål	Hans-Jacob Bøna	H
5438	Lebesby kommune	Lebesby	Kjøllefjord	1 226	3 459,39	Bokmål	Stine Akselsen	Ap
5439	Gamvik kommune	Gamvik	Mehamn	1 054	1 416,34	Nøytral	Inga Manndal	SV
5440	Berlevåg kommune	Berlevåg	Berlevåg	908	1 121,78	Bokmål	Karsten G. Schanche	H
5441	Tana kommune	Tana	Tana bru	2 804	4 051,36	Bokmål	Helga Pedersen	Ap
5442	Nesseby kommune	Nesseby	Varangerbotn	864	1 436,89	Bokmål	Knut Inge Store	Ap
5443	Båtsfjord kommune	Båtsfjord	Båtsfjord	2 117	1 434,72	Nøytral	Geir Knutsen	Ap
5444	Sør-Varanger kommune	Sør-Varanger	Kirkenes	9 850	3 971,62	Bokmål	Cecilie Hansen	Sp

Kommuneinndelingshistorikk Rediger

I 1838 ble området inndelt i kommunene Lebesby, Vardø (by og landsogn) og Vadsø (by og landsogn). Av Lebesby ble Tana skilt ut som egen kommune i 1864, og av Tana ble Berlevåg og Gamvik skilt ut som egne kommuner i 1913. I 1869 ble Vardø landsogn egen kommune og fikk senere navnet Båtsfjord. Av Vadsø ble Sør-Varanger skilt ut som egen kommune i 1859, Nesseby i 1864 og Nord-Varanger i 1893. Av Nesseby ble Polmak skilt ut som egen kommune i 1902. I 1964 ble deler av Båtsfjord gjeninnlemmet i Vardø, Nord-Varanger ble gjeninnlemmet i Vadsø, og Polmak ble innlemmet i Tana kommune.

Administrative inndelinger Rediger

Distriktet omfatter det tidligere Østfinnmarken fogderi, i 1853 delt i Tanen fogderi og Varanger fogderi (Vardø fogderi ble så utskilt fra Varangers fogderi i 1868).
Kommunene deltar i Øst-Finnmark regionråd.
Distriktet inngår i domsmyndighetsområdet til Indre og Østre Finnmark tingrett under Hålogaland lagdømme
Lebesby og Gamvik omfattes av Hammerfest prosti, Nesseby og Tana av Indre Finnmark prosti, og de øvrige kommunene utgjør virkeområdet for Varanger prosti, alle under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke,

Befolkningsutvikling Rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Øst-Finnmark i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[3]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Berlevåg	103	141	250	690	1 550	1 216
Båtsfjord	68	75	283	954	1 945	2 448
Gamvik	167	228	405	1 117	1 735	1 235
Lebesby	125	187	451	1 277	2 438	1 519
Nesseby	277	373	630	1 059	1 511	970
Sør-Varanger	322	353	957	1 910	8 916	9 623
Tana	283	386	671	1 563	3 051	3 046
Vadsø	402	441	1 634	3 268	4 428	6 149
Vardø	80	119	519	2 857	3 807	2 587
Øst-Finnmark	1 827	2 303	5 801	14 695	29 381	28 793

Tettsteder Rediger

Fylkesadministrasjonen i Finnmark ligger i byen Vadsø.

Vardøhus festning i Vardø ble anlagt på 1300-tallet og er verdens nordligste festning.

Tettsteder i Øst-Finnmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):^[4]

Vadsø – 5 064 (Vadsø)
Kirkenes – 3 566 (Sør-Varanger)
Bjørnevatn – 2 579 (Sør-Varanger)
Båtsfjord – 2 212 (Båtsfjord)
Vardø – 1 875 (Vardø)
Hesseng – 1 733 (Sør-Varanger)
Berlevåg – 948 (Berlevåg)
Kjøllefjord – 945 (Lebesby)
Mehamn – 779 (Gamvik)
Tana Bru – 728 (Tana)
Vestre Jakobselv - 537 (Vadsø)
Kiberg - 202 (Vardø)

Byer Rediger

Vardø fikk bystatus som kjøpstad i 1789, Vadsø i 1833. Kirkenes fikk bystatus av kommunen i 1998.

Politikk Rediger

Stortingsvalgene 1906-1918 Rediger

Østfinmarken var 2. valgkrets i Finmarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[5] Østfinmarken valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Østfinmarken bestod av herredene Karasjok, Lebesby, Tanen/Tana, Næsseby, Polmak, Nordvaranger, Sydvaranger/Sør-Varanger, Gamvik fra 1915, Berlevåg fra 1915 og Vardø herred med rundt 13 000 innbyggere og 6 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.^[6]^[7]

Valgresultat Rediger

Valgår	Venstre				Socialistene				Høyre og Frisinnede Venstre
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906^[8]	172 157	35,8%			491	53,5%
1909^[9]	592	37,0%	1 097^*	47,6%	730	45,6%	1 192^*	51,7%	277	17,3%
1912^[10]	1 309	46,6%	1 722	50,4%	1 157	41,2%	1 692	49,5%	340	12,1%
1915^[11]	2 138	52,9%			1 759	43,6%			126	3,1%
1918^[12]	2 472	56,9%			1 766	40,6%			107	2,5%

^*Stortingsvalget 1909 ble forkastet av Stortinget. Ved nyvalget 10. april 1910 ble Saba, Socialistene, valgt med 1 257 stemmer (58,8%). Sorenskriver I. Moe, Venstre, fikk 877 stemmer (41,1,%).

Stortingsrepresentanter Rediger

Periode	Representant	Parti	Vararepresentant
1907–1909	Kirkesanger Isak Mikal Saba, Næsseby	Socialistene	Distriktslege Andreas Bredal Wessel, Sydvaranger
1910–1912	Kirkesanger Isak Mikal Saba, Næsseby	Socialistene	Fyrvokter I. N. H. Paulsen, Vardø
1913–1915	Overrettssakfører Hagbarth Lund, Tanen	Venstre	Byggmester Andreas Bergerud, Sydvaranger
1916–1918	Overrettssakfører Hagbarth Lund, Tanen	Venstre	Byggmester Andreas Bergerud, Sydvaranger
1919–1921	Overrettssakfører Hagbarth Lund, Tana	Venstre	Byggmester Andreas Bergerud, Sør-Varanger

Noen kjente personer fra Øst-Finnmark Rediger

Anathon Aall, filosof, psykolog og professor
Isak Saba, folkeminnegransker og politiker
Peder Holt, embedsmann og politiker
John Savio, samisk kunstner
Hans J. Henriksen, forkjemper for samisk språk og kultur
Osvald Harjo, motstandsmann
Einar Wøhni, embedsmann og politiker
Reidar Hirsti, journalist, redaktør og forfatter
Erling Norvik, politiker
Magnar Mikkelsen, forfatter
Nils Utsi, skuespiller
Martin Schanche, bilsportutøver
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, politiker
Vegard Ulvang, skiløper
Hanne Ørstavik, forfatter
Gørild Mauseth, skuespiller
Sigurd Rushfeldt, fotballspiller
John Kristian Dahl, skiløper
Kristin Størmer Steira, skiløper
Morten Gamst Pedersen, fotballspiller
Bendik Rugaas, politiker

Referanser Rediger

^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

Eksterne lenker Rediger

[1] «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.

[2] Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015

[3] SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.

[4] Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.

[5] Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.

[6] Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.

[7] Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.

[8] «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[9] «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[10] «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[11] «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[12] «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]