Øst-Finnmark

distrikt i Norge

Øst-Finnmark er et distrikt i den østlige delen av Finnmark i Troms og Finnmark fylke, mellom Sværholthalvøya i vest og riksgrensen mot Russland i øst, som omfatter områdene tilknyttet Laksefjorden, Nordkynhalvøya, Tanafjorden, Varangerhalvøya og Varangerfjorden. Øst-Finnmark dekker et areal på 18 750,37 km²[1] med til sammen 28 145 innbyggere (1. januar 2015)[2], fordelt på de ni kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø. De tre byene i området er Vardø, Vadsø og Kirkenes.

Øst-Finnmark inngår i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.

Kommuner i Øst-FinnmarkRediger

Øst-Finnmark er inndelt i 9 kommuner:

 
Hornøya med Vardø fyr, ved Norges østligste punkt.
 
Tanaelva, Norges største lakseelv
Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km² 		Målform Ordfører Parti
5404
 
   Vardø Vardø 2 029 600,62 Nøytral Lasse Haughom FrP
5405
 
   Vadsø Vadsø 5 788 1 257,65 Bokmål Hans-Jacob Bøna H
5438
 
   Lebesby Kjøllefjord 1 290 3 459,39 Bokmål Stine Akselsen Ap
5439
 
   Gamvik Mehamn 1 132 1 416,34 Nøytral Inga Manndal SV
5440
 
   Berlevåg Berlevåg 957 1 121,78 Bokmål Karsten G. Schanche H
5441
 
   Tana Tana bru 2 918 4 051,36 Bokmål Helga Pedersen Ap
5442
 
   Nesseby Varangerbotn 926 1 436,89 Bokmål Knut Inge Store Ap
5443
 
   Båtsfjord Båtsfjord 2 221 1 434,72 Nøytral Geir Knutsen Ap
5444
 
   Sør-Varanger Kirkenes 10 158 3 971,62 Bokmål Cecilie Hansen Sp

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble området inndelt i kommunene Lebesby, Vardø (by og landsogn) og Vadsø (by og landsogn). Av Lebesby ble Tana skilt ut som egen kommune i 1864, og av Tana ble Berlevåg og Gamvik skilt ut som egne kommuner i 1913. I 1869 ble Vardø landsogn egen kommune og fikk senere navnet Båtsfjord. Av Vadsø ble Sør-Varanger skilt ut som egen kommune i 1859, Nesseby i 1864 og Nord-Varanger i 1893. Av Nesseby ble Polmak skilt ut som egen kommune i 1902. I 1964 ble deler av Båtsfjord gjeninnlemmet i Vardø, Nord-Varanger ble gjeninnlemmet i Vadsø, og Polmak ble innlemmet i Tana kommune.

Administrative inndelingerRediger

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Øst-Finnmark i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[3] og folketall 1. januar 2018.[4]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2018
Berlevåg 103 141 250 690 1 550 983
Båtsfjord 68 75 283 954 1 945 2 263
Gamvik 167 228 405 1 117 1 735 1 153
Lebesby 125 187 451 1 277 2 438 1 349
Nesseby 277 373 630 1 059 1 511 944
Sør-Varanger 322 353 957 1 910 8 916 10 171
Tana 283 386 671 1 563 3 051 2 922
Vadsø 402 441 1 634 3 268 4 428 6 033
Vardø 80 119 519 2 857 3 807 2 110
Øst-Finnmark 1 827 2 303 5 801 14 695 29 381 27 928

TettstederRediger

 
Fylkesadministrasjonen i Finnmark ligger i byen Vadsø.
 
Vardøhus festning i Vardø ble anlagt på 1300-tallet og er verdens nordligste festning.

Tettsteder i Øst-Finnmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[5]

ByerRediger

Vardø fikk bystatus som kjøpstad i 1789, Vadsø i 1833. Kirkenes fikk bystatus av kommunen i 1998.

PolitikkRediger

Stortingsvalget 2017Rediger

 
Statsråd Frank Bakke-Jensen (H) fra Båtsfjord har vært innvalgt på Stortinget for Finnmark siden 2009

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Øst-Finnmark:[6]

Parti Stemmetall % Endring
Arbeiderpartiet 5 466 37,8  4,6
Høyre 2 277 15,7  6,5
Senterpartiet 2 107 14,6  10,6
Fremskrittspartiet 1 839 12,7  1,5
Sosialistisk Venstreparti 1 555 10,7  4,2
Miljøpartiet De Grønne 329 2,3  0,2
Rødt 233 1,6  0,6
Venstre 200 1,4  1,3
Kristelig Folkeparti 197 1,4  0,9
Andre partier 269 1,9  0,7
Blanke stemmer 145 - -
Valgdeltagelse 14 617 73,9  1,0
Antall med stemmerett 19 768 - -

Stortingsvalget 2013Rediger

 
Helga Pedersen (Ap) fra Tana var innvalgt på Stortinget for Finnmark fra 2009 til 2017. Hun var fiskeriminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2009, og Arbeiderpartiets nestleder fra 2007 til 2015.

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Øst-Finnmark:[7]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 6 067 42,4
Høyre 3 182 22,2
Fremskrittspartiet 2 034 14,2
Sosialistisk Venstreparti 930 6,5
Senterpartiet 576 4,0
Venstre 383 2,7
Kristelig Folkeparti 325 2,3
Miljøpartiet De Grønne 297 2,1
Rødt 138 1,0
Andre partier 379 2,6
Blanke stemmer 106 -
Valgdeltagelse 14 417 72,9
Antall med stemmerett 19 770 -

Stortingsvalgene 1906-1918Rediger

Østfinmarken var 2. valgkrets i Finmarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[8] Østfinmarken valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Østfinmarken bestod av herredene Karasjok, Lebesby, Tanen/Tana, Næsseby, Polmak, Nordvaranger, Sydvaranger/Sør-Varanger, Gamvik fra 1915, Berlevåg fra 1915 og Vardø herred med rundt 13 000 innbyggere og 6 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[9][10]

ValgresultatRediger

Valgår Venstre Socialistene Høyre og Frisinnede Venstre
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[11] 172
157 		35,8% 491 53,5%
1909[12] 592 37,0% 1 097* 47,6% 730 45,6% 1 192* 51,7% 277 17,3%
1912[13] 1 309 46,6% 1 722 50,4% 1 157 41,2% 1 692 49,5% 340 12,1%
1915[14] 2 138 52,9% 1 759 43,6% 126 3,1%
1918[15] 2 472 56,9% 1 766 40,6% 107 2,5%

*Stortingsvalget 1909 ble forkastet av Stortinget. Ved nyvalget 10. april 1910 ble Saba, Socialistene, valgt med 1 257 stemmer (58,8%). Sorenskriver I. Moe, Venstre, fikk 877 stemmer (41,1,%).

StortingsrepresentanterRediger

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Kirkesanger Isak Mikal Saba, Næsseby Socialistene Distriktslege Andreas Bredal Wessel, Sydvaranger
1910–1912 Kirkesanger Isak Mikal Saba, Næsseby Socialistene Fyrvokter I. N. H. Paulsen, Vardø
1913–1915 Overrettssakfører Hagbarth Lund, Tanen Venstre Byggmester Andreas Bergerud, Sydvaranger
1916–1918 Overrettssakfører Hagbarth Lund, Tanen Venstre Byggmester Andreas Bergerud, Sydvaranger
1919–1921 Overrettssakfører Hagbarth Lund, Tana Venstre Byggmester Andreas Bergerud, Sør-Varanger

Noen kjente personer fra Øst-FinnmarkRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
  6. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - Resultater for kommuner i Øst-Finnmark
  7. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Finnmark Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine.
  8. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  9. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  10. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  11. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  12. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  14. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  15. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øst-Finnmark&oldid=20882022»