Øst-Finnmark
Øst-Finnmark er et distrikt i den østlige delen av Finnmark i Troms og Finnmark fylke, mellom Sværholthalvøya i vest og riksgrensen mot Russland i øst, som omfatter områdene tilknyttet Laksefjorden, Nordkynhalvøya, Tanafjorden, Varangerhalvøya og Varangerfjorden. Øst-Finnmark dekker et areal på 18 750,37 km²[1] med til sammen 28 145 innbyggere (1. januar 2015)[2], fordelt på de ni kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø. De tre byene i området er Vardø, Vadsø og Kirkenes.
Øst-Finnmark inngår i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.
Kommuner i Øst-FinnmarkRediger
Øst-Finnmark er inndelt i 9 kommuner:
Nr | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
5404 | Vardø | Vardø | 2 029 | 600,62 | Nøytral | Lasse Haughom | FrP | ||
5405 | Vadsø | Vadsø | 5 788 | 1 257,65 | Bokmål | Hans-Jacob Bøna | H | ||
5438 | Lebesby | Kjøllefjord | 1 290 | 3 459,39 | Bokmål | Stine Akselsen | Ap | ||
5439 | Gamvik | Mehamn | 1 132 | 1 416,34 | Nøytral | Inga Manndal | SV | ||
5440 | Berlevåg | Berlevåg | 957 | 1 121,78 | Bokmål | Karsten G. Schanche | H | ||
5441 | Tana | Tana bru | 2 918 | 4 051,36 | Bokmål | Helga Pedersen | Ap | ||
5442 | Nesseby | Varangerbotn | 926 | 1 436,89 | Bokmål | Knut Inge Store | Ap | ||
5443 | Båtsfjord | Båtsfjord | 2 221 | 1 434,72 | Nøytral | Geir Knutsen | Ap | ||
5444 | Sør-Varanger | Kirkenes | 10 158 | 3 971,62 | Bokmål | Cecilie Hansen | Sp |
KommuneinndelingshistorikkRediger
I 1838 ble området inndelt i kommunene Lebesby, Vardø (by og landsogn) og Vadsø (by og landsogn). Av Lebesby ble Tana skilt ut som egen kommune i 1864, og av Tana ble Berlevåg og Gamvik skilt ut som egne kommuner i 1913. I 1869 ble Vardø landsogn egen kommune og fikk senere navnet Båtsfjord. Av Vadsø ble Sør-Varanger skilt ut som egen kommune i 1859, Nesseby i 1864 og Nord-Varanger i 1893. Av Nesseby ble Polmak skilt ut som egen kommune i 1902. I 1964 ble deler av Båtsfjord gjeninnlemmet i Vardø, Nord-Varanger ble gjeninnlemmet i Vadsø, og Polmak ble innlemmet i Tana kommune.
Administrative inndelingerRediger
- Distriktet omfatter det tidligere Østfinnmarken fogderi, i 1853 delt i Tanen fogderi og Varanger fogderi (Vardø fogderi ble så utskilt fra Varangers fogderi i 1868).
- Kommunene deltar i Øst-Finnmark regionråd.
- Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Øst-Finnmark tingrett, unntatt Nesseby og Tana som tilhører Indre Finnmark tingrett, begge under Hålogaland lagdømme
- Lebesby og Gamvik omfattes av Hammerfest prosti, Nesseby og Tana av Indre Finnmark prosti, og de øvrige kommunene utgjør virkeområdet for Varanger prosti, alle under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke,
BefolkningsutviklingRediger
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Øst-Finnmark i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[3] og folketall 1. januar 2018.[4]
Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
Berlevåg | 103 | 141 | 250 | 690 | 1 550 | 983 |
Båtsfjord | 68 | 75 | 283 | 954 | 1 945 | 2 263 |
Gamvik | 167 | 228 | 405 | 1 117 | 1 735 | 1 153 |
Lebesby | 125 | 187 | 451 | 1 277 | 2 438 | 1 349 |
Nesseby | 277 | 373 | 630 | 1 059 | 1 511 | 944 |
Sør-Varanger | 322 | 353 | 957 | 1 910 | 8 916 | 10 171 |
Tana | 283 | 386 | 671 | 1 563 | 3 051 | 2 922 |
Vadsø | 402 | 441 | 1 634 | 3 268 | 4 428 | 6 033 |
Vardø | 80 | 119 | 519 | 2 857 | 3 807 | 2 110 |
Øst-Finnmark | 1 827 | 2 303 | 5 801 | 14 695 | 29 381 | 27 928 |
TettstederRediger
Tettsteder i Øst-Finnmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[5]
- Vadsø – 5 064 (Vadsø)
- Kirkenes – 3 566 (Sør-Varanger)
- Bjørnevatn – 2 579 (Sør-Varanger)
- Båtsfjord – 2 212 (Båtsfjord)
- Vardø – 1 875 (Vardø)
- Hesseng – 1 733 (Sør-Varanger)
- Berlevåg – 948 (Berlevåg)
- Kjøllefjord – 945 (Lebesby)
- Mehamn – 779 (Gamvik)
- Tana Bru – 728 (Tana)
- Vestre Jakobselv - 537 (Vadsø)
- Kiberg - 202 (Vardø)
ByerRediger
Vardø fikk bystatus som kjøpstad i 1789, Vadsø i 1833. Kirkenes fikk bystatus av kommunen i 1998.
PolitikkRediger
Stortingsvalget 2017Rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Øst-Finnmark:[6]
Parti | Stemmetall | % | Endring |
---|---|---|---|
Arbeiderpartiet | 5 466 | 37,8 | 4,6 |
Høyre | 2 277 | 15,7 | 6,5 |
Senterpartiet | 2 107 | 14,6 | 10,6 |
Fremskrittspartiet | 1 839 | 12,7 | 1,5 |
Sosialistisk Venstreparti | 1 555 | 10,7 | 4,2 |
Miljøpartiet De Grønne | 329 | 2,3 | 0,2 |
Rødt | 233 | 1,6 | 0,6 |
Venstre | 200 | 1,4 | 1,3 |
Kristelig Folkeparti | 197 | 1,4 | 0,9 |
Andre partier | 269 | 1,9 | 0,7 |
Blanke stemmer | 145 | - | - |
Valgdeltagelse | 14 617 | 73,9 | 1,0 |
Antall med stemmerett | 19 768 | - | - |
Stortingsvalget 2013Rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Øst-Finnmark:[7]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 6 067 | 42,4 |
Høyre | 3 182 | 22,2 |
Fremskrittspartiet | 2 034 | 14,2 |
Sosialistisk Venstreparti | 930 | 6,5 |
Senterpartiet | 576 | 4,0 |
Venstre | 383 | 2,7 |
Kristelig Folkeparti | 325 | 2,3 |
Miljøpartiet De Grønne | 297 | 2,1 |
Rødt | 138 | 1,0 |
Andre partier | 379 | 2,6 |
Blanke stemmer | 106 | - |
Valgdeltagelse | 14 417 | 72,9 |
Antall med stemmerett | 19 770 | - |
Stortingsvalgene 1906-1918Rediger
Østfinmarken var 2. valgkrets i Finmarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[8] Østfinmarken valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Østfinmarken bestod av herredene Karasjok, Lebesby, Tanen/Tana, Næsseby, Polmak, Nordvaranger, Sydvaranger/Sør-Varanger, Gamvik fra 1915, Berlevåg fra 1915 og Vardø herred med rundt 13 000 innbyggere og 6 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[9][10]
ValgresultatRediger
Valgår | Venstre | Socialistene | Høyre og Frisinnede Venstre | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | ||||||
Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
1906[11] | 172 157 |
35,8% | 491 | 53,5% | ||||||
1909[12] | 592 | 37,0% | 1 097* | 47,6% | 730 | 45,6% | 1 192* | 51,7% | 277 | 17,3% |
1912[13] | 1 309 | 46,6% | 1 722 | 50,4% | 1 157 | 41,2% | 1 692 | 49,5% | 340 | 12,1% |
1915[14] | 2 138 | 52,9% | 1 759 | 43,6% | 126 | 3,1% | ||||
1918[15] | 2 472 | 56,9% | 1 766 | 40,6% | 107 | 2,5% |
*Stortingsvalget 1909 ble forkastet av Stortinget. Ved nyvalget 10. april 1910 ble Saba, Socialistene, valgt med 1 257 stemmer (58,8%). Sorenskriver I. Moe, Venstre, fikk 877 stemmer (41,1,%).
StortingsrepresentanterRediger
Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
---|---|---|---|
1907–1909 | Kirkesanger Isak Mikal Saba, Næsseby | Socialistene | Distriktslege Andreas Bredal Wessel, Sydvaranger |
1910–1912 | Kirkesanger Isak Mikal Saba, Næsseby | Socialistene | Fyrvokter I. N. H. Paulsen, Vardø |
1913–1915 | Overrettssakfører Hagbarth Lund, Tanen | Venstre | Byggmester Andreas Bergerud, Sydvaranger |
1916–1918 | Overrettssakfører Hagbarth Lund, Tanen | Venstre | Byggmester Andreas Bergerud, Sydvaranger |
1919–1921 | Overrettssakfører Hagbarth Lund, Tana | Venstre | Byggmester Andreas Bergerud, Sør-Varanger |
Noen kjente personer fra Øst-FinnmarkRediger
- Anathon Aall, filosof, psykolog og professor
- Isak Saba, folkeminnegransker og politiker
- Peder Holt, embedsmann og politiker
- John Savio, samisk kunstner
- Hans J. Henriksen, forkjemper for samisk språk og kultur
- Osvald Harjo, motstandsmann
- Einar Wøhni, embedsmann og politiker
- Reidar Hirsti, journalist, redaktør og forfatter
- Erling Norvik, politiker
- Magnar Mikkelsen, forfatter
- Nils Utsi, skuespiller
- Martin Schanche, bilsportutøver
- Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, politiker
- Vegard Ulvang, skiløper
- Hanne Ørstavik, forfatter
- Gørild Mauseth, skuespiller
- Sigurd Rushfeldt, fotballspiller
- John Kristian Dahl, skiløper
- Kristin Størmer Steira, skiløper
- Morten Gamst Pedersen, fotballspiller
- Bendik Rugaas, politiker
ReferanserRediger
- ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
- ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - Resultater for kommuner i Øst-Finnmark
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Finnmark Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.