Molte
- Denne artikkelen handler om en plante. For å lese om fiskegruppen, se multer.
Molte, eller multe, (dansk: multebær, svensk: hjortron) (Rubus chamaemorus) er en flerårig plante som kan bli snaue 30 cm høy og har en krypende jordstamme. Arts-epitetet chamaemorus kommer av det greske khamai («på marken», «lavt») og latin morus, morbær.
| Molte | |
|---|---|
 Modent moltebær | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Rubus chamaemorus L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | molte multe |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Blomsterplanter |
| Orden: | Rosales |
| Familie: | Rosefamilien |
| Slekt: | Rubus |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Habitat: | myr |
| Utbredelse: | se kartet |
| |
BeskrivelseRediger
Blomstene er enkjønnete og sitter da på enten en hann- eller en hunnblomst. Fruktene er store og velsmakende, først røde og omsluttet av begerbladene, men som modne har de en vakker gul-oransje farge i flere nyanser.
Bladene er nyreformede, og lette å få øye på ute på myrene. Moltene begynner å blomstre i mai i syd, og i juni-juli i nord, med store hvite blomster som oftest sitter alene.
Moltefrukten er, i likhet med bringebær og bjørnebær, ikke et bær i biologisk forstand, men en samfrukt satt sammen av mange steinfrukter.
UtbredelseRediger
Molter er vanlig på myrer, men forekommer i størst mengde nordpå i landet, der den også noen steder dyrkes kommersielt. Et godt år er det anslått at så mye som 16 000 tonn molter kan plukkes i Nord-Norge. Lenger sør i landet er det stedvis gode molteforekomster, mest i fjellet. Molte var fylkesblomst i Finnmark.
Moltene blomstrer ofte tidlig og kan derfor lett skades av sen nattefrost, og da uteblir fruktsettingen. Under spesielt gode vilkår kan man oppleve såkalte «molteår». I molteåret 1966 ble for eksempel den totale innsamlede bærmengde i Sverige anslått til ca. 1 200 tonn.
Molte i brukRediger
I Norge gir Friluftslovens § 5 allmennheten en generell rett til å plukke bær i utmark. Det er likevel gjort et unntak for molteplukking i Nordland, Troms og Finnmark. Her kan eier eller bruker av molteland nedlegge forbud mot at andre skal ta med seg molter fra det begrensede området. Det er likevel lov til å plukke molter som spises på stedet.[1] Alle har rett til å plukke multer på Finnmarkseiendommen.[2] Multefrukten anvendes mest til syltetøy eller multekrem, men kan også benyttes til likør. Kommunen Nesseby har en multe i kommunevåpenet. Den finske 2-Euro-mynten har et multebær med blader på den ene siden.
Bær sanket fra naturen kan noen ganger inneholde forurensning. Et eksempel er målinger foretatt på blåbær og molter i Sør-Varanger i Øst-Finnmark. På grunn av luftforurensning fra smelteverket i byen Nikel på russisk side av grensen er det målt høyere nivå av nikkel i blåbær og molter i området.[3]
ReferanserRediger
- ^ «Lov om friluftslivet (friluftsloven)». Lovdata. Besøkt 27. august 2016.
- ^ «Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)». Lovdata. Besøkt 27. august 2016.
- ^ Aspholm, Fongen, Myking (15. februar 2021). «Innhold av tungmetaller i multer og blåbær i Sør-Varanger kommune i 2020»
. NIBIO Rapport, 6(178): 16.
Eksterne lenkerRediger
- (en) molte i Encyclopedia of Life
- (en) molte i Global Biodiversity Information Facility
- (no) molte hos Artsdatabanken
- (sv) molte hos Dyntaxa
- (en) molte hos ITIS
- (en) molte hos NCBI
- (en) molte hos Panarctic Flora
- (en) molte hos The International Plant Names Index
- (en) molte hos Tropicos
- (en) Kategori:Rubus chamaemorus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rubus chamaemorus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
