Denne artikkelen handler om en plante. For å lese om fiskegruppen, se multer.

Molte, eller multe, (dansk: multebær, svensk: hjortron) (Rubus chamaemorus) er en flerårig plante som kan bli snaue 30 cm høy og har en krypende jordstamme. Arts-epitetet chamaemorus kommer av det greske khamai («på marken», «lavt») og latin morus, morbær.

Molte
Modent moltebær
Modent moltebær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rubus chamaemorus
L., 1753
Norsk(e) navn: molte
multe
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Slekt: Rubus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: myr
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for molte
Blomstrende multeplante.

Beskrivelse Rediger

Blomstene er enkjønnete og sitter da på enten en hann- eller en hunnblomst. Fruktene er store og velsmakende, først røde og omsluttet av begerbladene, men som modne har de en vakker gul-oransje farge i flere nyanser.

Bladene er nyreformede, og lette å få øye på ute på myrene. Moltene begynner å blomstre i mai i syd, og i juni-juli i nord, med store hvite blomster som oftest sitter alene.

Moltefrukten er, i likhet med bringebær og bjørnebær, ikke et bær i biologisk forstand, men en samfrukt satt sammen av mange steinfrukter.

Utbredelse Rediger

Molter er vanlig på myrer, men forekommer i størst mengde nordpå i landet, der den også noen steder dyrkes kommersielt. Et godt år er det anslått at så mye som 16 000 tonn molter kan plukkes i Nord-Norge. Lenger sør i landet er det stedvis gode molteforekomster, mest i fjellet. Molte var fylkesblomst i Finnmark.

Moltene blomstrer ofte tidlig og kan derfor lett skades av sen nattefrost, og da uteblir fruktsettingen. Under spesielt gode vilkår kan man oppleve såkalte «molteår». I molteåret 1966 ble for eksempel den totale innsamlede bærmengde i Sverige anslått til ca. 1 200 tonn.

Molte i bruk Rediger

I Norge gir Friluftslovens § 5 allmennheten en generell rett til å plukke bær i utmark. Det er likevel gjort et unntak for molteplukking i Nordland, Troms og Finnmark. Her kan eier eller bruker av molteland nedlegge forbud mot at andre skal ta med seg molter fra det begrensede området. Det er likevel lov til å plukke molter som spises på stedet.[1] Alle har rett til å plukke multer på Finnmarkseiendommen.[2] Multefrukten anvendes mest til syltetøy eller multekrem, men kan også benyttes til likør. Kommunen Nesseby har en multe i kommunevåpenet. Den finske 2-Euro-mynten har et multebær med blader på den ene siden.

Bær sanket fra naturen kan noen ganger inneholde forurensning. Et eksempel er målinger foretatt på blåbær og molter i Sør-Varanger i Øst-Finnmark. På grunn av luftforurensning fra smelteverket i byen Nikel på russisk side av grensen er det målt høyere nivå av nikkel i blåbær og molter i området.[3]

Referanser Rediger

  1. ^ «Lov om friluftslivet (friluftsloven)». Lovdata. Besøkt 27. august 2016. 
  2. ^ «Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)». Lovdata. Besøkt 27. august 2016. 
  3. ^ Aspholm, Fongen, Myking (15. februar 2021). «Innhold av tungmetaller i multer og blåbær i Sør-Varanger kommune i 2020» . NIBIO Rapport, 6(178): 16. 

Eksterne lenker Rediger