Bjørnebær
Bjørnebær sikter blant mange andre til arten (Rubus fruticosus). Navnet brukes om et 110-talls apomiktiske arter i bjørnebærslekta. Den har tornete skudd og hvite, eller rødlige blomster. Etter blomstring gir skuddene sorte eller rødlige bær (botanisk sett en hjelpefrukt) med en syrlig og søt smak. Planten er i slekt med bringebær, og dermed ikke ulik denne. Krysser man bjørnebær med bringebær og loganbær, får man boysenbær.
| Bjørnebær | |
|---|---|
.jpg)
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Rubus fruticosus L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | bjørnebær, trollbring, trollbær |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Blomsterplanter |
| Orden: | Rosales |
| Familie: | Rosefamilien |
| Slekt: | Rubus |
| Habitat: | kyststrøk (Sør-Norge) |
| Utbredelse: | Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika |
Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den liker seg best i varmt og lunt klima. Den finnes for det meste sørover i kyststrøkene mellom Oslofjorden rundt Sørlandet til vestlandsfjordene.
BrukRediger
Bjørnebær blir brukt som de er, og som følge både til iskrem, kaker og annen dessert. De blir også brukt til å lage syltetøy, marmelader, smoothie og likør.
Planten er også brukt innen folkemedisinen.[trenger referanse] Da blader og blomster blant annet inneholder garvesyre, virker den betennelseshemmende.[trenger referanse] Dermed har friske blader blitt brukt direkte på verkebyller, eksem og kreftsår. I tillegg har avkok blitt brukt til å behandle munn- og halsbetennelse ved gurgling. Avkok av blad og blomst har også blitt brukt til å stanse diaré.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Bjørnebær i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Bjørnebær hos ITIS
- (en) Bjørnebær hos The International Plant Names Index
- (en) Bjørnebær hos Tropicos
- (en) Kategori:Rubus fruticosus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rubus fruticosus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
