Bjørnebær

Bjørnebær
Bjørnebær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rubus fruticosus
L., 1753
Norsk(e) navn: bjørnebær,
trollbring,
trollbær
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Slekt: Rubus
Habitat: kyststrøk (Sør-Norge)
Utbredelse: Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika

Bjørnebær sikter blant mange andre til arten (Rubus fruticosus). Navnet brukes om et 110-talls apomiktiske arter i bjørnebærslekta. Den har tornete skudd og hvite, eller rødlige blomster. Etter blomstring gir skuddene sorte eller rødlige bær (botanisk sett en hjelpefrukt) med en syrlig og søt smak. Planten er i slekt med bringebær, og dermed ikke ulik denne. Krysser man bjørnebær med bringebær og loganbær, får man boysenbær.

Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den liker seg best i varmt og lunt klima. Den finnes for det meste sørover i kyststrøkene mellom Oslofjorden rundt Sørlandet til vestlandsfjordene.

BrukRediger

Bjørnebær blir brukt som de er, og som følge både til iskrem, kaker og annen dessert. De blir også brukt til å lage syltetøy, marmelader, smoothie og likør.

Planten er også brukt innen folkemedisinen.[trenger referanse] Da blader og blomster blant annet inneholder garvesyre, virker den betennelseshemmende.[trenger referanse] Dermed har friske blader blitt brukt direkte på verkebyller, eksem og kreftsår. I tillegg har avkok blitt brukt til å behandle munn- og halsbetennelse ved gurgling. Avkok av blad og blomst har også blitt brukt til å stanse diaré.

Eksterne lenkerRediger