Bjørnebær

planteart

Bjørnebær sikter blant mange andre til arten (Rubus fruticosus). Navnet brukes om et 110-talls apomiktiske arter i bjørnebærslekta. Den har tornete skudd og hvite, eller rødlige blomster. Etter blomstring gir skuddene sorte eller rødlige bær (botanisk sett en hjelpefrukt) med en syrlig og søt smak. Planten er i slekt med bringebær, og dermed ikke ulik denne. Krysser man bjørnebær med bringebær og loganbær, får man boysenbær.

Bjørnebær
Bjørnebær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rubus fruticosus
L., 1753
Norsk(e) navn: bjørnebær,
trollbring,
trollbær
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Slekt: Rubus
Habitat: kyststrøk (Sør-Norge)
Utbredelse: Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika

Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den liker seg best i varmt og lunt klima. Den finnes for det meste sørover i kyststrøkene vest for Oslofjorden, rundt Sørlandet, til vestlandsfjordene.

BrukRediger

Bjørnebær blir brukt som de er, og som følge til blant annet iskrem, kaker og annen dessert. De blir også brukt til å lage syltetøy, marmelader, smoothie og likør.

Planten er også brukt innen folkemedisinen.[trenger referanse] Da blader og blomster blant annet inneholder garvesyre, virker den betennelseshemmende.[trenger referanse] Dermed har friske blader blitt brukt direkte på verkebyller, eksem og kreftsår. I tillegg har avkok blitt brukt til å behandle munn- og halsbetennelse ved gurgling. Avkok av blad og blomst har også blitt brukt til å stanse diaré.

Eksterne lenkerRediger

 Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.