Bjørnebær
Bjørnebær sikter blant mange andre til arten (Rubus fruticosus). Navnet brukes om et 110-talls apomiktiske arter i bjørnebærslekta. Den har tornete skudd og hvite, eller rødlige blomster. Etter blomstring gir skuddene sorte eller rødlige bær (botanisk sett en hjelpefrukt) med en syrlig og søt smak. Planten er i slekt med bringebær, og dermed ikke ulik denne. Krysser man bjørnebær med bringebær og loganbær, får man boysenbær.
| Bjørnebær | |
|---|---|
.jpg)
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Rubus fruticosus L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | bjørnebær, trollbring, trollbær |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Blomsterplanter |
| Orden: | Rosales |
| Familie: | Rosefamilien |
| Slekt: | Rubus |
| Habitat: | kyststrøk (Sør-Norge) |
| Utbredelse: | Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika |
Planten er ikke særlig utbredt i Norge da den liker seg best i varmt og lunt klima. Den finnes for det meste sørover i kyststrøkene vest for Oslofjorden, rundt Sørlandet, til vestlandsfjordene.
BrukRediger
Bjørnebær blir brukt som de er, og som følge til blant annet iskrem, kaker og annen dessert. De blir også brukt til å lage syltetøy, marmelader, smoothie og likør.
Planten er også brukt innen folkemedisinen.[trenger referanse] Da blader og blomster blant annet inneholder garvesyre, virker den betennelseshemmende.[trenger referanse] Dermed har friske blader blitt brukt direkte på verkebyller, eksem og kreftsår. I tillegg har avkok blitt brukt til å behandle munn- og halsbetennelse ved gurgling. Avkok av blad og blomst har også blitt brukt til å stanse diaré.
Eksterne lenkerRediger
- (en) bjørnebær i Global Biodiversity Information Facility
- (en) bjørnebær hos ITIS
- (en) bjørnebær hos The International Plant Names Index
- (en) bjørnebær hos Tropicos
- (en) Kategori:Rubus fruticosus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rubus fruticosus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Rubus fruticosus – detaljert informasjon på Wikispecies
