Åpne hovedmenyen
Låtefossen
Låtefossen
BeliggenhetOdda, Hordaland
ElvAustdølo
FossetypeSegmentert kaskade
Fallhøyder:
 – Totalt fall:
 – Høyeste loddrette fall:

165 m
51 m
VernestatusOpo varig vernet i 1973 (Verneplan I)

Låtefossen
59°56′52″N 6°35′7″E

Låtefoss er en 165 meter høy foss i Odda, Hordaland. Den er den mest kjente av fossene i Oddadalen, som har flere fosser på en strekning på 10 km. Det loddrette fallet er 51 meter og den faller 165 meter over en strekning på 400 meter.[1]

Fossen er en av Norges mest besøkte naturbaserte turistattraksjoner. I 1995 ble det anslått at 650 000 stoppet for å se på fossen.[2] Trollstigen og Vøringsfossen ble anslått til omtrent samme antall besøkende.[3] Den er spesiell i det at den har to overløp fra Låtevatnet som flyter sammen midt i fossen. Låtefossen er egentlig to fosser, Skarsfossen i sør og Låtefossen i nord, begge kommer fra Lotevatnet.[1][4] Den ligger i elva Austdølo, ei sideelv til det vernede Opo-vassdraget. Fossen har jevn vannføring året rundt.

Låtefossen med broens opprinnelige utseende, hvelvingene og isbryterne på nedre side ble skjult ved utvidelsen og forsterkingen i 1940. På knausen sees utsiktskafeen som det bare er ruiner igjen av.[5]

Låtefossen var et populært reisemål for engelske og tyske turister som besøkte Odda på 1800-tallet. For å komme til fossen ble turistene skysset med hest og karjol fra fjorden og opp langs Sandvinvatnet og videre opp Oddadalen til Låtefossen. Det var også en kafe med overnatting ved fossen. På sørsiden av fossen er det rester etter kafeen på knausen litt ovenfor riksveien, dit ble det også anlagt en kjørevei i slyng langs berget.[5][4][6][7] Før industrialiseringen var hele Odda involvert i turistnæringen knyttet til fossene og Buerbreen. I 1905 hadde Odda 10 hoteller og omkring halvparten av utlendingene som besøkte Norge var innom Odda.[1]

De engelsk og tyske turistene beskrev fossen og landskapet rundt som en sensasjon:[7]

SitatDet er først når du står på ein liten bakke, der restauranten er bygd, at du får det rette utsynet over dette havet av skum, damp og sprøyt, for vassmengda ser du ikkje meir. Kvite vass-slør bylgjer over fossen og glimar og lynar i alle regnbogens fargar i solskinet. Men dette er ikkje alt: Rett imot desse tvidelte, gigantiske, utgamle fossane, stuper ein like fager, kvit, sløraktig, bylgjande masse, Espelandsfossen, ut over ein loddrett bergvegg. Når du står på ein herleg grøn flekk i ein dei mest målande dalar i verda, og ser på Låtefossen, Skarsfossen og Espelandsfossen som helsar kvarandre, så er dette eit bilete som er for stort til å seia, og som det knapt finst maken til i heile Europa.Sitat
– Therese Kracht i 1897[7]

Opovassdraget med Låtefossen var blant de 93 vassdrag som ble varig vernet i Verneplan I fra 1973.[trenger referanse] Av de berømte fossen i Hardanger er bare Låtefossen urørt. Vøringsfossen, Tyssestrengene og Skjeggedalsfossen er regulert til vannkraft.[1]

Låtefoss bru sett fra øvre side med steinhvelvingene og isbryterne fra 1859.[5]

Riksvei 13 krysser den nedre delen av fossen på ei steinhvelvbru. Broen inngikk i hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet igangsatt i 1857. Broen var ferdig i 1859 og det første store prosjektet langs traseen. Vannspruten fra fossen gjør at veibanen nesten alltid er våt. Mot fossen har broen isbrytere, mens på nedsiden mot storelven er isbryterne ble bygget inn ved utvidelsen på 1940-tallet. Låtefoss bru er 60 meter lang og har seks løp for vannføringen. Fire av løpene var rundt 5 meter brede og de to siste var over 5 meter. Kjørebanen var opprinnelig 3,6 meter bred og ble på 1940-tallet utvidet med om lag to meter for å ta unna den økende biltrafikken. Den asfalterte kjørebredden ble da 5,5 meter. Ved utvidelsen ble det kjørebanen forsterket med en plate av 20 centimeter armert betong. Steinhvelvingene som er synlig mot storelven er fra 1940-tallet.[5]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Welle-Strand, Erling (1988). De tusen fossers land. Oslo: Nortrabooks. ISBN 8290103433. 
  2. ^ Kiran, Ketil (1995). Fagert er landet?: kritiske reiseblikk på Norge. Oslo: I samarbeid med Norsk kulturråd. ISBN 8203221270. 
  3. ^ Thuesen, Nils Petter (2000). Fakta om Norge. Oslo: Orion. ISBN 8245804274. 
  4. ^ a b Vethe, Norvald (1999). Vandring i gammal og ny tid: veg- og stadnamn i Odda kommune. [Odda]: Odda mållag. ISBN 8299413028. 
  5. ^ a b c d Adriansen, Jan (2000). Vegminner i Hordaland. Bergen: Statens vegvesen, Hordaland. 
  6. ^ Opedal, Halldor O. (1895-1986) (1980). Turistferdsla i Hardanger før bilen kom: mest om skyssing med hest. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186215. 
  7. ^ a b c Scheen, Erland (1963). Utanlandske reiseskildringar frå Hardanger i førre hundreåret. [Nordheimsund]: [s.n.] 

Eksterne lenkerRediger