Sandvinvatnet
Sandvinvatnet (også skrevet Sandvevatnet)[3] er en innsjø i Ullensvang kommune i Vestland. Innsjøen har fått navnet sitt av gården Sandvin i sørenden av sjøen.[4] Tettstedet Odda ligger på eidet og terrassene mellom fjorden og innsjøen. Eidet og terrassene er sedimenter avsatt foran breen som fylte dalen til 9800 år før nåtid. Sandvinvatnet blir delvis demt opp av disse brefrontavsetningen og elven har gravd seg gjennom og danner en foss ved eidet, Eidefossen.[5]
| Sandvinvatnet | |||
|---|---|---|---|
| Sandvevatnet | |||
 Sandvinvatnet 2010 sett fra riksvei 13 | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Ullensvang | ||
| Areal | 4,36 km²[1] | ||
| Høyde | 88 moh.[1] | ||
| Lengde | 4,7 km | ||
| Bredde | 0,5–1,2 km | ||
| Dybde | 120 m (maks)[2] | ||
| Nedbørfelt | 470,22 km²[2] | ||
| Vassdrag | Oddavassdraget | ||
| Tilløp | Storelvi, Stølselvi (Sjauseteelvi), Strondselvi, Jordalselvi (Buarelvi) | ||
| Utløp | Opo | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 363746 6657771 | ||
 Sandvinvatnet 60°02′04″N 6°33′15″Ø | |||
Det er den største innsjøen i vassdraget. Storelvi, hovedelven fra Oddadalen, munner ut i innsjøen. Fra øst kommer Sjauseelva, fra vest Fossaseteelva og Buarelvi (også kalt Jordalselvi[4]). Buarelvi er den største sideelven og drenerer Buarbreen. Buarelvi har kaldt smeltevann og mye partikler, brevannet preger også innsjøen og vannet har liten siktedybde. Odda får drikkevann fra grunnvannsbrønner på Buarelvis delta ved munningen i Sandvinvatnet. Til 1993 ble drikkevann tatt rett fra innsjøen.[6] Gården Sandvin ligger på en sandflate lagt opp av Storelvi der den munner ut i innsjøen. Det er den eneste gården på -vin i Odda og navnet er gammelt, sikkert fra før vikingtiden. Riksvei 13 går langs østsiden, mens en gammel gangvei for allmennheten går på vestsiden.[4] Traseen på østsiden ble tatt i bruk som kjørevei i 1865 (eller 1875 ifølge annen kilde[7]) som del av veien Odda-Dalen over Haukeli.[8]
Dampbåten «Buar» ble satt i drift på innsjøen i 1891 og fraktet blant annet turister som skulle se Buarbreen. Tross stor trafikk var ikke ruten lønnsom og ble lagt ned etter ti år.[9][10] I Opo nedenfor innsjøen er det en laksetrapp i 250 meters lengde.[11] Det ble på 1860-tallet sprengt ut i fossen nedenfor Sandvinvatnet for å gi laks tilgang til innsjøen.[7]
.jpg)
Tidemand og Gudes «Brudeferd i Hardanger» har trolig landskap inspirert av innsjøen og Sørfjorden. Strandkanten til høyre i bildet viser tang og blåskjell slik at det ikke kan være en direkte gjengivelse av en innsjø. Fjellene stemmer så godt med terrenget langs Sandvinsvatnets vestside at Gude trolig hadde skisser derifra som utgangspunkt for komposisjonen. Bildet viser også en stavkirke på en odde, og noe slikt fantes ikke i Hardanger på 1800-tallet. Som andre Düsseldorf-malere ble detaljene nøye notert på studiereiser, mens helheten ble fritt sammensatt og bearbeidet i atelieret senere.[12]
.jpg)
Referanser
rediger
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 6. juni 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 6. juni 2015
- ^ a b c Vethe, Norvald (1999). Vandring i gammal og ny tid: veg- og stadnamn i Odda kommune. [Odda]: Odda mållag. ISBN 8299413028.
- ^ Andersen, Bjørn G. (2000). Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer. Oslo: Universitetsforl. ISBN 9788200451341.
- ^ Hobæk, Anders (1997). Ferskvannsresipienter i Odda kommune: miljøtilstand i vassdrag med hensyn på næringssalter og kloakkforurensning. Oslo: Norsk institutt for vannforskning. ISBN 8257733040.
- ^ a b Sjurseth, Karl (1937). Hordaland fylke 1837-1937. [Bergen]: [s.n.]
- ^ Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267.
- ^ Scheen, Erland (1963). Utanlandske reiseskildringar frå Hardanger i førre hundreåret. [Nordheimsund]: [s.n.]
- ^ Frislid, Ragnar (2000). Med båt bak alle blåner. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252924611.
- ^ Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1987). Norge rundt: en guide til vårt lands severdigheter. Oslo: Gyldendal. ISBN 8259800357.
- ^ Gude, Hans mfl (1994). Hans Gude: den tidlige periode. [Rosendal]: Baroniet Rosendal. ISBN 8273260275.